Riksrettsutvalget
og Stortingets ansvarskommisjon
Riksretten
er en særdomstol som dømmer i saker om brudd på konstitusjonelle
plikter, jf. Grunnloven §§ 85 og 86. Riksrettsutvalget utgjør flertallet
på seks av totalt elleve medlemmer i Riksretten. Tiltale etter riksrettergangsloven
kan bare reises mot en statsråd, stortingsrepresentant eller høyesterettsdommer.
Stortinget
velger de seks medlemmene av utvalget, jf. Grunnloven § 86 tredje
ledd, og stedfortrederne for seks år. Et medlem av statsrådet eller
Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten.
Den
nåværende riksrettsordningen ble vedtatt i 2007. I Dokument
nr. 19 (2003–2004), Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget
til å utrede alternativer til riksrettsordningen, heter det bl.a.
at de avgjørelser Riksretten skal ta, ofte vil bero på en vurdering
av motstridende samfunnsinteresser. Vurderingene vil ha sammenheng
med det politiske grunnsyn hos dommerne. De dommere som representerer
den politiske innsikt, dvs. Riksrettsutvalget, er særlig berettiget
til å foreta slike politiske avveininger.
Det
er opp til Stortinget å vurdere hvor tung politisk forankring de
enkelte medlemmene av utvalget skal ha. Medlemmer av Riksrettsutvalget
kan være tidligere stortingspolitikere eller statsråder, eller de
kan være uten politisk bakgrunn og uten klare partipolitiske preferanser.
Utvalget peker i Dokument nr. 19 (2003–2004) på at nylig avgåtte
stortingsrepresentanter er særlig aktuelle som medlemmer i Riksretten.
Videre heter det:
«Den
danske grundloven bestemmer at Folketinget skal velge medlemmer
til Rigsretten ‘efter forholdstal’. Med andre ord sikres Rigsretten
en tilsvarende politisk sammensetning som Folketinget - når det
sees bort fra Højesterets medlemmer. Det kan spørres om et slikt
forholdstallskrav også bør være grunnlovfestet i den norske Grunnloven.
At utvalget gjøres politisk representativt, sikrer at Riksretten
ikke sammensettes slik at den utnyttes som partipolitisk maktmiddel
overfor regjeringen. Utvalget antar imidlertid at det neppe er tilstrekkelig
grunn til å legge rettslige bindinger på Stortinget i denne henseende.»
Stortingets
ansvarskommisjon iverksetter iht. riksrettergangsloven § 30 undersøkelser
for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett
i henhold til Grunnloven § 86 dersom Stortinget ber om det. Etter § 30
annet ledd består ansvarskommisjon av fem medlemmer som velges av
Stortinget for en periode på seks år.
I Dokument
nr. 19 (2003–2004) pkt. 6.4.5.1 er det lagt noen føringer for valget
av medlemmer til kommisjonen:
«Ved
sammensetningen av en ansvarskommisjon mener utvalget at det bør
legges vekt på hensynet til kompetanse, men også hensynet til uavhengighet. Kommisjonen
bør i første rekke ha påtale- og etterforskningskompetanse,
men også statsrettslig kompetanse er ønskelig. Utvalget peker på
at Stortinget for eksempel vil kunne innhente forslag til medlemmer
fra Riksadvokatembetet, Økokrim, universitetsmiljøet og Riksrevisjonen,
men understreker at Stortinget står fritt mht å velge medlemmene.
(…)
Utvalget
peker på at personer med politisk erfaring også kunne tenkes å være
aktuelle innenfor rammen av etterforskningsenheten, særlig fordi
utvalget går inn for at den skal avgi innstilling i påtalespørsmålet,
og ikke bare klarlegge faktum og det rettslige grunnlaget for ansvar.»
Iht.
riksrettergangsloven § 30 er det presidentskapet som avgir innstilling
til Stortinget om valg av medlemmer til ansvarskommisjonen. Da Riksrettsutvalget første
gang ble oppnevnt, var det også presidentskapet som avga innstilling
om sammensetningen av dette. Ved senere valg er det valgkomiteen
som har gitt innstilling om valg av medlemmer til Riksrettsutvalget
basert på forslag fra partigruppene i tråd med gruppenes forholdsmessige
størrelse.