Den politiske situasjonen i Europa etter krisen
i Ukraina og Russland medførte at Nordisk råds president Karin Åström
og visepresident Hans Wallmark på kort varsel foretok en rundtur
til de baltiske parlamenter samt de to kamre i Polens parlament
medio mars 2014, for å drøfte den politiske situasjonen i regionen
og knytte parlamentarisk kontakt. På bakgrunn av inntrykk fra rundturen
foreslo presidentskapet å sette et aktualitetspunkt til debatt i
plenum på dagsordenen under sesjonen i Akureyri 8. april.
Den politiske situasjonen i Ukraina forlenget således
Nordisk råds temasesjon i Akureyri. Det var enighet på tvers av
partigrensene om at den prekære situasjonen i øst er et anliggende
for det nordiske samarbeidet. Nordisk råd vedtok deretter en uttalelse
med tittelen «Nå gjelder det å holde fast ved folkeretten, demokratiet
og menneskerettighetene». (Se vedlegg 2.)
Nordisk råds presidium fortsetter kontakten
med kollegaer fra andre parlamentarikerforsamlinger pga. situasjonen,
og hvordan dette berører landene i Russlands ytterkant. Blant annet
ble det avholdt et møte med Baltisk forsamling og Visegrad-landene
i Stockholm i juni.
Det ble særlig debatt etter den islandske fiskeriministerens
redegjørelse fra ministerrådet om status for fiskerikonfliktene
om fordelingen av sild og makrell. Flere av delegasjonens medlemmer
gikk på talerstolen for å forsvare Norges posisjon og erklære glede
over at det hadde lyktes EU, Færøyene og Norge å få i stand en avtale
om makrellfisket.
En rekke medlemsforslag ble også behandlet som
for eksempel kriterier for bærekraftig gruveindustri, smart nordisk
elektrisitetsnett og fiskeoppdrett i lukkede anlegg.
Den sosialdemokratiske gruppe og Den venstresosialistiske
gruppe fremmet et forslag om økt fokus på arbeidstakernes rettigheter.
Sett i lys av utviklingen i verden og Europa, med finanskrise, stor
arbeidsløshet og uro rundt arbeidstakeres rettigheter, ble Nordisk
ministerråd anbefalt å arrangere en konferanse med fokus på sosial
dumping og arbeidstakerrettigheter. Forslaget ble ikke vedtatt.
Nordisk råd vedtok et forslag rettet til Nordisk ministerråd
om å sørge for et oversyn av den nordiske skatteavtale, for å sikre
at myndighetene forvalter regelverket likt, og at borgerne får tydelig
og korrekt informasjon.
Barn og barns vilkår er en av kjernesakene i
det nordiske samarbeidet, og under temasesjonen ble et forslag om
å styrke barnerettsperspektivet i Nordisk ministerråds arbeid vedtatt.
Et utvalgsforslag om å innføre et kvalitetsmerke for likebehandling
og likestilling i barnehager og skoler ble også behandlet. Forslaget
som er rettet til ministerrådet, inneholdt flere tiltak for å styrke likebehandling
av kjønn i barnehage og skole.. Fremskrittspartiet reserverte seg
mot forslaget om å innføre en merkeordning i skoler og barnehager.
Forslaget ble vedtatt.
Til behandling var også et forslag fremmet av Kultur-
og utdanningsutvalget, med fokus på tiltak som legger til rette
for et aktivt friluftsliv for barn og unge. I forslaget bes Nordisk
ministerråd blant annet om å markere Nordisk friluftsår i 2015,
i det danske formannskapsprogrammet, samt redegjøre for sine planer
ved høstsesjonen 2014.
Nordisk råd har i likhet med Nordisk ministerråd som
ambisjon å være en effektiv og politisk relevant organisasjon. Nordisk
råd har derfor gjennom rådets kontrollkomité sett på hvordan rådet arbeider
og hvordan delegasjonene forankrer det nordiske samarbeidet i de
nasjonale parlamentene, med mål om å styrke rådets anbefalinger som
politiske instrumenter. Kontrollkomiteen la fram en redegjørelse
og oversikt over ulike tiltak og ideer til forbedringer, basert
på de nasjonale sekretariatenes rapporteringer, og med en anbefaling
om regelmessige gjennomganger av det nordiske samarbeidet for å
fremme effekten av rekommandasjoner, i alle rådets organer og nasjonale
sekretariater.