3.1 Valg og konstituering

Stortinget valgte den 24. oktober 2013 følgende delegasjon til Nordisk råd:

Stortingsrepresentant Knut Storberget

Stortingsrepresentant Marit Nybakk

Stortingsrepresentant Sonja Mandt

Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

Stortingsrepresentant Øyvind Halleraker

Stortingsrepresentant Tina Bru

Stortingsrepresentant Svein Harberg

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde

Stortingsrepresentant Kristian Norheim

Stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Ved delegasjonens møte 17. desember 2013 ble stortingsrepresentant Michael Tetzschner og stortingsrepresentant Marit Nybakk valgt til henholdsvis leder og nestleder.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Knut Storberget

Stortingsrepresentant Kristian Norheim

Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Valg foretatt på Nordisk råds 65. sesjon, Oslo, 31. oktober 2013.

På rådets 65. sesjon i Oslo ble fordeling for 2014 på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (13 medlemmer)

Marit Nybakk (A)

Michael Tetzschner (H)

Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer)

Jorodd Asphjell (A), leder

Svein Harberg (H)

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP)

Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer)

Knut Storberget (A)

Tina Bru (H)

Kristian Norheim (FrP)

André N. Skjelstad (V)

Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer)

Per Rune Henriksen (A)

Øyvind Halleraker (H)

Velferdsutvalget (14 medlemmer)

Sonja Mandt (A)

Bente Stein Mathisen (H)

Næringsutvalget (15 medlemmer)

Ruth Grung (A)

Gunvor Eldegard (A)

Heidi Nordby Lunde (H)

Sivert Bjørnstad (FrP)

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Sonja Mandt (A), leder

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Michael Tetzschner (H)

Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) ble valgt som medlem av styret for Nordisk kulturfond med stortingsrepresentant Kristian Norheim (FrP) som suppleant for perioden 1. januar 2013–31. desember 2014.

3.2 Møter i delegasjonen

I perioden 2. halvår 2013–1. halvår 2014 har delegasjonen holdt 6 møter, herav ett i delegasjonens arbeidsutvalg og et halvdagsseminar, jf. pkt. 3.3. I samband med de samordnede parti- og utvalgsmøter på Færøyene den 24. september holdt delegasjonen møte og vedtok bl.a. å gi en oppmerksomhet til de medlemmer som etter valget 9. september trer ut av Stortinget. Etter at Stortinget hadde foretatt valg på ny delegasjon, ble konstituerende møte holdt den 24. oktober 2013. Delegasjonen valgte Marit Nybakk og Rigmor Andersen Eide til henholdsvis leder og nestleder for resten av 2013. Samarbeidsminister Elisabeth Aspaker deltok på møtet og sa at arbeidet i Nordisk ministerråd bar preg av kutt i det fellesnordiske budsjettet, og derav behov for en sterkere prioritering innen alle sektorer. Hun redegjorde videre for noen av de saker som Nordisk ministerråd ville fremme til Nordisk rådssesjon, bl.a. forslag om en omorganisering av grensehinderarbeidet. På delegasjonsmøtet deltok også Foreningen Nordens generalsekretær, Espen Stedje, og redegjorde for foreningens arbeid, spesielt arbeidet for å fremme språkforståelsen i Norden.

På delegasjonsmøte 17. desember 2013 valgte delegasjonen for 2014 Michael Tetzschner som leder, mens Marit Nybakk ble nestleder. En hovedsak på dette møtet var en orientering fra ministerrådets generalsekretær, Dagfinn Høybråten, om det pågående reformarbeidet i Nordisk ministerråd. Han mente på generelt grunnlag at det nordiske samarbeidet er et godt verktøy for å få noe gjort, man har etablert organer som kan ta forpliktende beslutninger og man har egne penger. Delegasjonslederen oppsummerte den etterfølgende diskusjonen med at det var et godt initiativ som var tatt av generalsekretæren at det var behov for større konsentrasjon og spissing av sakene som ble satt på dagsordenen, og at det må være mer samkjøring mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd.

På møtet i delegasjonens AU den 25. februar 2014 var en justering av delegasjonens budsjett for 2014 og utarbeidelse av delegasjonens budsjettforslag for 2015 satt på dagsordenen.

På delegasjonsmøtet den 26. mars var arbeidet med å fjerne grensehindringer igjen på sakskartet, og i tillegg til samarbeidsminister Aspaker, deltok også det norske medlemmet Svein Ludvigsen i det nyopprettede grensehinderrådet. Ludvigsen nevnte spesielt 5 saker/problemstillinger som han skulle følge opp i dette arbeidet. Et viktig punkt på møtet var delega-sjonens forberedelse til Nordisk råds møter i Akureyri, inkl. temasesjonen om bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Samarbeidsministeren ga delega-sjonen en særskilt orientering om fiskeriressursene i Nord-Atlanteren, bl.a. utnyttelse av makrellen.

På delegasjonsmøte 18. juni redegjorde samarbeidsministerens stedfortreder, spesialrådgiver Anne-Sofie Bjelland, om budsjettforslaget for Nordisk ministerråd for 2015. For øvrig var statusrapport om reformarbeidet i Nordisk råd satt på dagsordenen og delegasjonsleder orienterte om de konklusjoner presidiet hadde tatt om de forslag som reformgruppen hadde fremmet.

3.3 Delegasjonens seminar

Delegasjonen avholdt et halvdagsseminar tirsdag 14. januar 2014, særlig rettet mot nye medlemmer av delegasjonen. Delegasjonens nestleder, Marit Nybakk, ledet seminaret, og hun startet med å gi en oversikt over organisatoriske og formelle forhold, knyttet til arbeidet i delegasjoner, Nordisk råds organer og i partigrupper. Hun la særlig vekt på hvilke muligheter det er for å ta politiske initiativ, følge opp saker og kontrollere hva som gjøres i Nordisk ministerråd.

Hvorledes gjøre det politiske samarbeid i Nordisk råd mer dynamis, var tema for rådsdirektør Britt Bohlins innledning. Hun redegjorde for arbeidet i Nordisk råds reformgruppe, og sa at opplegget for Nordisk råds sesjon var diskutert. Det er enighet om at programmet for sesjonen justeres slik at det skapes rom for mer politisk debatt og effektive beslutninger. Det gis tid til partigruppemøter umiddelbart før sesjonens åpning, og det gis åpning til at en gjestetaler innleder aktuell debatt. Spørretimen bør muligens tematiseres for å få bedre svar på spørsmål som stilles. Betenkninger, som det er enighet om i utvalgene, kan enten ferdigbehandles i presidiet, eller etter en kort presentasjon klubbes uten debatt i plenum. For å få til en ønsket konsentrasjon av sakene må Nordisk råd avstemme hvilke prioriteringer det skal fokuseres på. Sakene kan løpe over tre år og avspeile prioriteringer gitt av en formannskapstroika.

Nordisk samarbeidsminister Elisabeth Aspaker innledet om samspillet mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd for å oppnå «den gode dialog». Hun illustrerte dette ved å vise til ministerrådets oppfølging av Nordisk råds rekommandasjoner vedrørende arbeidet for å fjerne unødige grensehindre. En god og konstruktiv dialog er særlig viktig i forbindelse med utarbeidelse av beslutninger knyttet til Nordisk ministerråds budsjett.

For å belyse nordisk samarbeid utenfor Nordisk ministerråd ga statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet en statusrapport om det forsvarspolitiske samarbeidet gjennom NORDEFCO. Han opplyste at samarbeid om operasjoner, trening og fellesøvelser står sentralt, i tillegg til kapasitetssamarbeid knyttet til forskning og utvikling, anskaffelser, drift og vedlikehold. I 2014 leder Norge arbeidet i NORDEFCO, og formannskapet gir en god anledning til å sikre en videre positiv utvikling i samarbeidet, samtidig som Norge får muligheter til å fremme enkelte prioriterte saker. Norge vil også legge vekt på å kommunisere det nordiske forsvarssamarbeidet som et godt eksempel på «smart defense» og regionalt samarbeid i internasjonalt sammenheng. Det legges til rette for økt tredjelandsdeltakelse i NORDEFCO-aktiviteter der det er relevant for alle involverte.

Siste post på seminaret var en gjennomgang av Nordisk råds rolle i Nordens nærområder; samarbeidet med Baltisk forsamling, Det parlamentariske øster-sjøsamarbeidet, Barentssamarbeidet, Arktisk samarbeid, Den nordlige dimensjon og Vestnorden.

3.4 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet

Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk råd skal forankres best mulig i Stortinget og dets fagkomiteer.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har i brev av 16. desember 2013 anmodet stortingspresidenten om å henvende seg til fagkomiteene, vedlagt vedtak fra sesjonen og relevante utdrag fra den islandske regjerings program for formannskapet i Nordisk ministerråd i 2014. I brev av 17. desember 2013 til komiteene sier stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk råds vedtak, og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddele Stortingets delegasjon til Nordisk råd komiteens vurderinger.

Energi- og miljøkomiteen meddeler i sitt svar at de i løpet av inneværende sesjon ikke hatt saker til behandling som direkte har foranlediget nordisk kontakt eller nordisk samarbeid, men påpeker at komiteen behandler i mange ulike sammenhenger saker hvor utfordringene kan være sammenfallende mellom nordiske land. Dette gjelder ikke minst globale handlingsplaner for oppsamling og stabilisering av CO2 i atmosfæren. I tillegg har komiteen behandlet flere representantforslag som angår ordningen med el-sertifikater, og hvor overgangsordningen for bruk av grønne sertifikater og et felles samarbeid og sertifikatmarked mellom Norge og Sverige står sentralt.

Familie- og kulturkomiteen viser i sitt svar til delegasjonen til Nordisk råds vedtak om medier og opphavsrett, og sier det er viktig at det skjer en klarering av rettigheter, og at det bør utarbeides en strategi for dette. Dette bør sees sammen med direktivene fra EU når det gjelder utvidet tid for opphavsrettigheter. Komiteen mener det er viktig at det på sesjonen 20l4 blir framlagt en redegjørelse om visjoner og strategi, med konkrete tiltak og initiativer for mediesamarbeidet i Norden, og mener denne bør oversendes skriftlig i etterkant til medlemmene i parlamentene.

Komiteen mener at det arbeidet som gjøres på Nordisk Journalistcenter er viktig for nordisk for-ståelse, samarbeid og utvikling i media i Norden. Mange journalister fra Norge deltar. I perioden 2010–2013 deltok totalt 77 journalister fra både nasjonale og regionale aviser. Komiteen viser til vedtaket i Nordisk råd om at Nordisk ministerråd skal tilføre l mill. kroner til formålet.

Komiteen ser det som positivt at det islandske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2014 vil fokusere på likestilling på bred front. Komiteen mener det er bra at det planlegges flere konferanser om ulike temaer med samme mål: et mer likestilt samfunn. Det er også positivt at formannskapsprogrammet fokusere på kjønnsbasert vold, der målet er å finne «best practice» i Norden for forebygging.

Helse- og omsorgskomiteen melder at den ikke har behandlet saker som har direkte tilknytning til de vedtak som er gjort i Nordisk råd, eller nevnt i det islandske formannskapsprogrammet.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen peker på flere punkter fra Nordisk råds arbeid som er relevante for komiteens arbeid, bl.a. vedtaket om «vellykket skolegang kan bryte den negative sosiale arv» og «forsterket nordisk utdannelsessamarbeid». Komiteen vil være oppmerksom på problemstillingene når den skal behandle en bebudet stortingsmelding om struktur og kvalitet i universitets- og høyskolesektoren. Det islandske formannskapets formulering om at man vil fortsette utviklingen av det nordiske masterprogrammet, samt nordiske universiteters og andre høyere lærersteders satsinger på kvalitet gjennom samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, vil også være aktuelt og relevant i denne sammenhengen.

Kommunal- og forvaltningskomiteen opplyser at komiteen var på reise til Finland og Danmark, og hadde møter med aktører der det ble utvekslet informasjon om både kommunal- og forvaltningspolitiske temaer, bl.a. kommunereform og fornyelse av offentlig sektor.

Næringskomiteen viser til vedtaket om Nordisk samarbeidsprogram for innovasjons- og næringspolitikk og ser det som viktig at arbeidet med å redusere grensehindringer mellom de nordiske land fortsetter, og mener dette er et viktig felt for å bedre samarbeidet i Norden.

Det er positivt at det arbeides med å kartlegge hvorvidt det finnes nasjonalt regelverk i de nordiske land som hemmer etablering av små- og mellomstore bedrifter, rekruttering av personell på tvers av grensene eller handel mellom landene. Det vises i denne sammenheng til at en samlet næringskomité har foreslått at Regjeringen skal foreta en helhetlig gjennomgang av vilkår og rammebetingelser for enkeltpersonforetak.

Komiteen ser det som interessant at det islandske formannskapet vil fokusere på den nordiske regionens biologiske ressurser og å utvikle den nordiske bioøkonomien.

Økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innen marin sektor, jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, og dette er et felt også næringskomiteen er opptatt av. Grønn økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, bl.a. innen landbruk og industri, står sentralt i næringspolitikken og vil være et viktig felt også for nordisk samarbeid.

Næringskomiteen merker seg også at det is-landske formannskapet mener Norden kan bidra til økt global matsikkerhet, og dette er et syn vi deler. Arbeidet med å styrke forskning og utvikling på dette feltet på tvers av de nordiske land vil være viktig i årene som kommer.

Næringskomiteen presiserer avslutningsvis at et styrket og mer strømlinjeformet nordisk samarbeid fordrer at både regjeringene og parlamentene følger opp saker og tar konkrete initiativer. Dette betyr også at relevante vedtak som treffes på Nordisk råds ulike sesjoner, bør oversendes de relevante fagkomiteer i parlamentene, for å sikre bedre forankring og at man lettere kan arbeide videre med sakene nasjonalt.

3.5 Internasjonale kontakter og besøks-utveksling

Delegasjonen har ved to anledninger tatt imot unge russere som inngår i det såkalte «Presidentprogrammet» som finansieres av Utenriksdepartementet. Programmet, som forvaltes av KS og NHO, har vært i virksomhet i mer enn 10 år. Formålet er å gi unge russiske ledere erfaring i ledelse av lokal forvaltning eller av private bedrifter. NHOs gruppe kom til Stortinget 18. september, mens gruppen fra KS var her 26. og 27. november. Begge gruppene lærte om Stortingets politiske og administrative virksomhet.

3.6 Informasjonsarbeid

Den norske delegasjonen til Nordisk råd har oppdatert nettsiden om aktuelle saker og møter på www.stortinget.no. Debattartikler i avisene, pressemeldinger og videointervjuer på www.norden.org er eksempler på kommunikasjonstiltak gjennomført det siste året. Sekretariatet jobber stadig med å utvikle kommunikasjonsarbeidet rundt delegasjonens aktiviteter.

For øvrig har Nordisk råd en overordnet kommunikasjonsstrategi som kommunikasjonsavdelingen i København har ansvar for. Avdelingen jobber med å profilere Nordisk råds politikk, og sekretariatet har et godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen.

Journaliststipendier

Nordisk råd deler årlig ut stipendier til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for 2014 var DKK 90 000. De norske presidiemedlemmene Michael Tetzschner og Marit Nybakk besluttet hvem som skulle tildeles stipendium. Følgende journalister mottok stipendium for i år:

• Journalist Håkon Fossmark, DKK 60 000 til prosjektet «Bærekraftig mat i Norden».

• Journalist Lars Egil Mogård, DKK 30 000 til prosjektet «Studier av NSPA-samarbeidet».