1. Innledning

Det politiske samarbeidet i Nordisk råd bygger på et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nordiske land og deres befolkninger. Nordisk råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid i Nordens nærområder, det være seg i Vestnorden, Arktis, Barentsregionen og Østersjøregionen, samt i partnerskapene i Den nordlige dimensjon.

Nordisk råd behandler og uttaler seg om de forslag som Nordisk ministerråd fremlegger for rådet. Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer må ta stilling til og rapportere til Nordisk råd om de forslag som rådet fremmer.

I etterkant av Stortingsvalget 2013 ble sammensetningen av Stortingets delegasjon til Nordisk råd endret. Av de 20 medlemmene av delegasjonen var hele 13 nye.

Nordisk råd avholdt sin årlige sesjon i oktober 2013 i Stortinget. Et av hovedtemaene på sesjonen var arbeidet med grensehindre. Mange av grensehindringene mellom de nordiske land må også finne sin løsning under hensyntaken til EUs regelverk. Delegasjonen ga sterkt uttrykk for at Nordisk ministerråd bør sørge for en videreføring av Grensehinderforumets arbeid for å sikre borgernes rettigheter. Et nytt Grensehinderråd ble etablert fra og med 1. januar 2014, med medlemmer fra alle nordiske land og selvstyrte områder, samt generalsekretæren i Nordisk ministerråd.

I 2014 har Sverige formannskap i Nordisk råd. Det svenske formannskapsprogrammet fokuserer på temaet «Norden i Europa – Europa i Norden» og legger særlig vekt på tre områder:

  • Det nordiske arbeidsmarkedet.

  • Bærekraftig utvinning av naturressurser.

  • 200 år med fred i Norden.

Delegasjonen til Nordisk råd prioriterer arbeidet med et godt naboskap i hele regionen, fra Vestnorden til Østersjøregionen og til parlamentariske organer i nord og i Arktis.

Fra norsk side har det vært viktig å inkludere russiske parlamentarikere i arbeidet. Åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap er viktige elementer i samarbeidet. Dette samarbeidet har befunnet seg i en bølgedal i 2014 som følge av Russlands annektering av Krim i mars. Til tross for dette er det fra Nordisk råds side ønskelig å fortsette folk-til-folk-dialogen og holde de parlamentariske kanaler åpne, selv om nye initiativ på høyt nivå foreløpig ikke blir iverksatt.

Delegasjonen arrangerer høsten 2014 en rundebordskonferanse på Stortinget om nordisk forsvarssamarbeid med deltakelse fra nordiske parlamentarikere og nordiske forsvarsministre. Dette er en oppfølging av møtet mellom Nordisk råds presidium og de nordiske forsvarsministrene 30. september 2013 i Helsinki. Nordisk råd anser at slike møteplasser mellom nordiske regjeringsrepresentanter og Nordisk råds parlamentarikere kan være viktige på saksområder hvor det ikke er etablert noen formelle ministerråd. Russlands handlinger i Ukraina i 2014 og hvilke konsekvenser dette kan få for sikkerheten i Europa og i Norden er hovedtema på konferansen i 2014.

2014 markerte startskuddet for arbeidet med en reformering av Nordisk råd. Under presidiets møte 22. januar 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av 10 representanter for Nordisk råd, fordelt på partigrupper. Arbeidsgruppens oppgave er løpende å diskutere og foreslå forandringer og utvikling av Nordisk råds arbeidsformer med mål om å forsterke den politiske plattformen Nordisk råd skal være. Gruppen hadde to arbeidsmøter vår 2014, og skal ha et nytt i september 2014.

En rekke konkrete endringsforslag behandles av reformarbeidsgruppen, både hva angår substans, struktur, bedre sesjoner, nasjonal forankring og samarbeidet med andre organisasjoner. Det er opprettet en portal på Facebook – Nordisk ReForm – hvor alle kan fremsende forslag og synspunkter. Arbeidsgruppen fremmer reformforslag løpende, og det er ikke avsatt en fast tidsplan for reformprosessen.

Oslo, 17. september 2014

Michael Tetzschner

delegasjonsleder