5.1 Nordisk toppmøte

Globaliseringen, finanskrisen og den nordiske velferdsmodellen var aktuelle temaer for det nordiske toppmøtet. I debatten deltok i hovedsak de nordiske statsministrene og landenes opposisjonsledere. Fra Norge deltok statsminister Jens Stoltenberg og leder av Fremskrittspartiet Siv Jensen.

I sitt hovedinnlegg reflekterte statsminister Stoltenberg over finanskrisen og hvordan den vil påvirke den nordiske modellen. Her kom Stoltenberg inn på tema som orden i økonomien uten store underskudd, styring av markedskreftene, internasjonalt samarbeid og styrkene/svakhetene ved den nordiske modellen i dagens situasjon. Endelig slo Stoltenberg fast at finanskrisen ikke må komme i veien for arbeidet med klimaproblemene.

I spørsmålsrunden etter Stoltenbergs innlegg var det særlig forhold knyttet til finanskrisens virkninger i Island og mulige konsekvenser for EU-tilknytning i Norge og Island som ble berørt.

Under debatten etter statsminister Reinfeldts (Sverige) innlegg stilte Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) spørsmål til Reinfeldt om vi i Norden var for opptatt av den nordiske modellens styrker fremfor å se på de manglene den har?

Statsminister Reinfeldt fremholdt at man heller bør se på hvilke svakheter politikken har for enkeltmennesker fremfor å diskutere modeller.

Under debatten etter statsminister Thorning-Schmidt (Danmark) ville Rolf Reikvam (SV) vite hvilke tiltak sosialdemokratene i Danmark ville sette inn for å løse finanskrisen i Danmark. Thorning-Schmidt vil skape stabilitet rammer og sikre de finansielle institusjonene i Danmark, og sette i gang med investeringer i infrastruktur.

Etter innlegget til viseformann i Landstinget (Grønland) Finn Karlsen stilte Jan-Henrik Fredriksen (FrP) spørsmål om i hvor stor grad viljen er til stede hos den grønlandske regjering til å forbedre det sosiale tilbudet og det sosiale nivået til innbyggerne på Grønland.

Finn Karlsen svarte at det arbeides intenst med å bedre levevilkårene for Grønlands innbyggere.

Etter Mona Sahlins innlegg ville Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) ha nærmere opplysninger om hvilken rolle hun anser privat sektor har for å bygge en nordisk velferd? Sahlin svarte at jobb gir velferd men at velferd også gir jobb.

Leder av Fremskrittpartiet Siv Jensen advarte venstresiden i politikken mot å tro at løsningen på finanskrisen er mer styring og mer politisk innblanding. Det bør heller fokuseres på hvordan vi kan øke den økonomiske veksten gjennom investeringer i for eksempel infrastruktur, ved lavere skatter. Markedsøkonomien har løftet millioner ut av fattigdom og det er viktig å holde fast ved en åpen verdensøkonomi.

Siste statsminister som holdt innlegg var den finske statsminister Matti Vanhanen. I debatten etter innlegget stilte Rolf Reikvam (SV) spørsmål om det var mulig for Vanhanen å si at han ikke ville gi råd til Island om hvordan de skal komme seg ut av krisen, samtidig som støttet pakken til Island fra IMF. Vanhanen svarte at den islandske krisen skyldes problemer i realøkonomien, og den høye islandske renta ikke skyldes IMF.

5.2 Generaldebatt og Ministerrådets formannskapsprogram

Den svenske samarbeidsministeren Christina Husmark Pehrsson innledet generaldebatten med en redegjørelse for de viktigste resultatene og aktivitetene under det svenske formannskapet 2008. Nøkkelordene for formannskapet har vært konkurransekraft, klima, kreativitet og koordinering. Hun opplyste at det har blitt forhandlet fram et arbeidsprogram framfor toppmøtet i København 2009, liksom et nytt arktisk handlingsprogram for perioden 2009–2011 og en ny strategi for bærekraftig utvikling for årene 2009–2012. Et nytt miljøhandlingsprogram for årene 2009–2012 har også blitt vedtatt. Toppforskningsinitiativet har blitt lansert og et mer resultatorientert språksamarbeid har kommet i gang. Nye retningslinjer for samarbeidet med Baltikum og Nordvest-Russland for 2009–2013 er på plass, og den langsiktige finansieringen for det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius har blitt sikret.

Den norske samarbeidsministeren Heidi Grande Røys tok i sitt innlegg opp den nordiske språkforståelsen, og minnet om punktet i Helsingfors-avtalen, om at undervisning og utdanning i passende ustrekning skal omfatte undervisning i de andre nordiske landenes språk, kultur og samfunnsforhold. Den nordiske språkdeklarasjonen slår fast at ett av målene i nordisk språkpolitikk er at alle nordenboere skal kunne kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk. Det nordiske samarbeidet framover skal, som før, foregå på de skandinaviske språkene norsk, dansk og svensk, og vi må nok gjøre mer for å sikre at så kan skje. Det er helt nødvendig i denne sammenheng at vi gjør en innsats i forhold til ungdommen vår i de nordiske landene.. Det nordiske språkfellesskapet er viktig i sammenheng med kultur og tradisjon, men dette fellesskapet er også viktig for Norden som en enhetlig, konkurransekraftig næringsregion i en globalisert verden. Vi må arbeide aktivt og målrettet – og sammen – for å ta vare på vår nordiske fellesspråklige arv, sa hun.

Rolf Reikvam vektla i sitt innlegg det folkelige nordiske samarbeidet, bl.a. det som kommer til uttrykk gjennom foreningen Norden, men som kunne trues av at det blir kutt i bevilgningene til f.eks. kultur, til Nordplus-programmene og til Nordjobb. I kjølvannet av globaliseringsinitiativene har det skjedd mye bra. Det ligger bl.a. en erkjennelse av at vi sammen har viktige fortrinn. Vi kan gjennom et tettere samarbeid i Norden styrke og utnytte våre fortrinn og de styrker som ligger i det. Han ga ros til Ministerrådet når det gjelder toppforskningsprogrammet, spesielt satsingen på miljø og klima.

Bjørg Tørresdal mente at et nordisk samarbeid fokusert på globalisering og internasjonalisering, ikke må gå på bekostning av det praktiske, politiske, nære samarbeid de nordiske land imellom. Nordisk Råd må ikke glemme å være en pådriver for akkurat dette praktiske arbeidet, og nevnte som eksempel at noen grensekommuner i Nord-Trøndelag har et prosjekt på gang med sine søsterkommuner i Sverige om å produsere velferdstjenester, skole, politi og helsetjenester i kommuner som har spredt bosetting. Og hun mente også at man kan oppnå mye med et samarbeid om rovdyrpolitikken, der konfliktnivået er høyt.

Den islandske statsministeren, Geir H. Haarde, presenterte Islands formannskapsprogram for ministerrådet for 2009. Programmet hadde fått overskriften Det nordiske kompass, og statsministeren påpekte at det er våre verdier og våre verdivalg som bestemmer hvilke veier vi velger å ta her i livet. De er en slags veiviser – et kompass. Til grunn for de målsettinger Island foreslår for det nordiske samarbeidet i 2009, ligger verdier som det lenge har hersket enighet om i nordisk samarbeid: initiativ, skaperkraft, mangfoldighet og felles ansvar. Et ambisjonsrikt nordisk program for toppforskning, Fra Norden til Verden, blir satt i gang i 2009. Der legges det vekt på tverrfaglig forskning og innovasjon og samarbeid mellom institusjoner og bedrifter for å fremme forskning, nyskaping, innovasjon og ekspansjon i næringslivet. I programmets første etappe ligger fokus på klima og miljø. Nordens særstilling på helse- og velferdsområdet er også en ressurs som kan brukes til pionervirksomhet og eksport. Island vil i sin formannskapsperiode forberede neste etappe i det nordiske toppforskningsprogrammet, der fokus nettopp vil ligge på helse- og velferdssaker.

I Islands formannskapsperiode vil miljø, energi og klimasaker stå i fokus i alt internasjonalt arbeid på vegne av Ministerrådet. Haarde påpekte også at større press på naturressursene i polarområdene og mer sjøfart i de nordlige farvann som følge av at det åpnes nye skipsleier mellom Europa og Asia, skaper både muligheter og farer. Island legger stor vekt på at det straks blir iverksatt en kartlegging av sårbare områder i Nord-Atlanteren.

På det nordiske språkområdet skal Island prioritere de nordiske språkene og bidra til gjensidig forståelse ved å bruke språkene i skolesystemet og være ivrige formidlere av nordisk kultur. Derfor er det viktig å styrke den sosiale rikdommen og støtte opp om levende kultur og undervisning. Det er ikke minst viktig for oss islendinger, nå når det går i motbakke, sa Haarde.

I det påfølgende replikkordskiftet deltok fra norsk side Jan-Henrik Fredriksen og Rolf Reikvam.

5.3 Utenriksministrenes og forsvarsministrenes redegjørelse

Sveriges utenriksminister Carl Bildt presenterte utenriksministrenes redegjørelse og la vekt på globalisering, samarbeid innenfor sjø- og luftovervåking, reformen av regjeringssamarbeidet rundt Østersjøen og kampen mot menneskehandel. Disse tema har vært sentrale i det svenske formannskapet for Nordisk Ministerråd. I tillegg tok Bildt opp situasjonen i Kaukasus og den ustabile situasjonen i verdensøkonomien, og vektla den vanskelige situasjonen Island befinner seg i. Begge forhold som påvirker de nordiske landene. Han snakket også om planen for nordisk samarbeid i forbindelse med styrker i Afghanisatan og andre steder de nordiske landene er representert i internasjonale styrker. Arktis har vært et viktig område å løfte opp på den internasjonale politiske agenda, og Bildt nevnte at fokus på miljø og naturressurser i området har vært viktig å sette søkelyset på i formannskapsperioden. Han avsluttet med å understreke at de nordiske landene støtter det finske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd perioden 2013–2014.

Jonas Gahr Støre vektla betydningen av et godt etablert nordisk samarbeid, i sitt innlegg. Han framholdt viktigheten av at de nordiske landene løfter fokus på de viktige oppgavene som må håndteres i Arktis som følge av økt menneskelig aktivitet i regionene. Forholdet til Russland er også viktig, og han trakk fram behovet for å bruke Den nordlige dimensjon, Barents-samarbeidet, Det arktiske samarbeidet og østersjøsamarbeidet for å trekke Russland aktivt med i regionen.

I den etterfølgende debatt ble det stort fokus på Islands økonomiske situasjon og kapitalismens sterke og svake sider. Rolf Reikvam stilte spørsmål til Støre om han ser for seg et eget ministerråd for utenrikssaker, noe Støre ikke ville kommentere før han har sett utredningen, som er under arbeid, om dette. Inge Lønning delte Støres oppfatning om stor utenrikspolitisk usikkerhet i tiden som kommer, men anså at de nordiske land med mer enn 50 års erfaring med institusjonalisert samarbeid utgjør en betydelig styrke når nye utfordringer skal løses. Anne Margrethe Larsen påpekte at ministerrådet gjør for lite for ofrene for menneskehandel. Sigrun Eng trakk fram behovet for et mer omfattende redningssamarbeid i Nord-Atlanteren, og berømmet Vestnordisk Råd for å ha satt tema på dagsorden. Bendiks H. Arnesen påpekte at Barentsregionen sees som et energisentrum og at det er et ufravikelig krav at regionens innbyggere må dra nytte av den næringsutviklingen som finner sted og kommer til å finne sted i Barentsregionen.

Den danske forsvarsminister, Søren Gade, redegjorde for de nordiske forsvarsministrers arbeid under året. Han la vekt på det godt og velfungerende forsvarssamarbeide som er formalisert i to fora; NORDCAPS, (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support), som fokuserer på koordinering og felles utdanning og trening av soldater til fredsstøttende operasjoner. NORDAC (Nordic Armaments Cooperation), som dreier seg om forsvarsmaterielt samarbeid. Ut over samarbeidet i de to fora har det nordiske forum lenge vært rammen for mange substansielle politiske diskusjoner. Han la vekt på at samarbeidet innen forsvarspolitikk også er tuftet på et verdifellesskap.

Det danske formannskapet i forsvarssamarbeid har prioritert fire områder; videreutbygging av det nordiske initiativ for Vest-Balkan og Ukraina, kapasitetsoppbygging i Afrika, humanitær folkerett og visjon om på sikt å bidra til en fredsstøttende FN-operasjon, f.eks. i Afrika, med en felles nordisk enhet.

Inge Lønning, presidiets talsmann for forsvarssamarbeid, påpekte at utviklingen i Norden er positiv med tanke på tettere samarbeid innen forsvarssektoren. USA har trukket tilbake sitt nærvær fra Island, og Danmark og Norge har inngått en avtale med den islandske regjering om å overta noe av den funksjon som basen på Keflavik tidligere hadde. Det sees på muligheter for å samordne forsvarsutgiftene mellom de nordiske land, å løse utdanningsoppgavene når det gjelder militært personell i fellesskap og å avholde øvelser og dermed holde oppdatert vår forsvarskapasitet i fellesskap. Han la til at han tror det ligger betydelige muligheter når det gjelder å løse de patruljerings- og overvåkingsoppgavene som våre store havområder og grenseområder utgjør.

Sett fra Presidiets synsvinkel bekrefter utviklingen at det er en gjensidig tillitskapital i forholdet mellom de nordiske land som gjør at vi med større trygghet kan inngå i forpliktende gjensidig forpliktende samarbeid, også på det mest følsomme av alle områder, det som har med nasjonal suverenitet og forsvaret av nasjonal suverenitet å gjøre, avsluttet Lønning.

I debatten som fulgte ble det lagt vekt på at ikke alle forsvarspolitiske oppgaver kan løses militært og at det bør tas høyde for det i samarbeidet. Den konservative gruppen vektla viktigheten av at Norden står samlet innenfor de forsvarspolitiske utfordringene vi ser i dag og som vil komme.

5.4 Norden i nærområdene

For å styrke det nordiske samarbeidet i nærområdene har Nordisk Ministerråd fremmet forslag om et arktisk samarbeidsprogram, nye retningslinjer for samarbeidet med de baltiske stater og et forslag om nordisk-baltisk mobilitetsprogram samt et forslag om retningslinjer for samarbeidet med Nord vest-Russland. Fra Nordisk Råds side ble det fremmet forslag om et kulturpartnerskap innen den nordlige dimensjon.

I sin presentasjon av ministerrådsforslaget om arktisk samarbeidsprogram for 2009–2011 la samarbeidsminister Per Berthelsen (Grønland) vekt på at forslaget skal være Nordisk Ministerråds plattform for samarbeid med landene i Arktisk råd, med EU om utviklingen av Det arktiske vindu i EUs nordlige dimensjon og Nordens arktiske naboer i vest. Målsettingen og prioriteringene for den kommende tre-års periode er i stor grad en forlengning og konsolidering av det nåværende nordiske program for Arktis. Det vil bli lagt vekt på utvikling og forbedring av livskvaliteten for befolkningen og de økologiske og økonomiske forutsetninger for fortsatt bosetting i det arktiske område. Det skal satses på økt kjennskap til og innsatser mot klimaendringer, miljøgifter og tungmetaller i Arktis, støtte til den arktiske befolknings sosiale og kulturelle utvikling samt bevaring av den arktiske natur, naturkvalitetene og det biologiske mangfold samt en bæredyktig utnyttelse av regionens ressurser. Forskning som er gjort i forbindelse med det Internasjonale polaråret 2007–2008 skal sikres for fremtiden.

Presidiets talsperson, Niels Sindal, anså at forslaget er et viktig skritt på veien til å lære å mer om Arktis, men på sikt bør budsjettet økes. Utfordringene i fremtiden er mange, ikke minst når klimaendringer fører til økt skipstrafikk i nord med passasjerer og last. I den etterfølgende debatt stilte Rolf Reikvam spørsmål om det arktiske samarbeid har en hensiktsmessig organisasjonsform. Bilyana Rajevaa (Europaparlamentet) viste til at parlamentet har vedtatt en resolusjon rettet til Kommisjonen og de arktiske stater om hvorledes Arktis bør styres. Viktige elementer er klimaendringer, økt skipstrafikk, politiske eller juridiske foranstaltninger som kan sikre miljøet. Samarbeidsminister Bertel Haarder (Danmark) redegjorde for Ministerrådets arktiske konferanse i Grønland i september.

Samarbeidsminister Jan Vapaavuori pekte på at forslaget til retningslinjer for Nordisk Ministerråds fremtidige samarbeid med Estland, Latvia og Litauen 2009–2013 bygger på og viderefører de erfaringer som er trukket under gjennomføringen av retningslinjene for 2006 og 2008. Ministerrådet har ført en tett dialog med de baltiske land under utarbeidelsen av de nye retningslinjer som beskriver samarbeidets karakter, prioriteringer og samarbeidsformer. Det nordiske samarbeidet er et komplement til det bilaterale samarbeidet i regionen. Det legges stor vekt på samordning og samvirke med andre regionale organisasjoner, spesielt med Østersjørådet. Samarbeidet skjer mellom likeverdige parter med felles prioriteringer og delt ansvar for finansiering av aktiviteter og prosjekt.

Ministerrådsforslaget om et nordisk-baltisk mobilitetsprogram innen offentlig administrasjon, næring og kultur 2009–2013 skal bidra til økt konkurransekraft og kunnskaps- og nettverksbygging i Østersjøregionen. Programmet inneholder ulike studiebesøk, praksisplasser og arbeidsplassutdannelse. Deltakelse i programmet skjer på like vilkår mellom landene. Presidiets talspersoner omtalte forslagene i positive ordelag.

Samarbeidsminister Heidi Grande Røys innledet med å vise til at i samarbeidet med nærområdene står samarbeidet med Russland i en særstilling. Det er i Nord vest-Russland at Norden møter russiske partnere i praktisk og konkret samarbeid. Forslaget om retningslinjer for Ministerrådets fremtidige samarbeid med Nord vest-Russland har som mål å fremme utvikling, skape grunnlag for et forsterket naboskap som kan medvirke til sikkerhet og stabilitet. Fokuset er på en demokratisk samfunnsutvikling, åpne pluralistiske relasjoner over grensene og å fremme økonomisk samarbeid og handel. Et viktig område er styrking av demokratiutvikling og det sivile samfunn.

Sinikka Bohlin (Presidiets talsperson) anså at det foreliggende program passer vel inn i den nordlige dimensjon hvor Russland nå deltar som likeverdig partner. Hun minnet om behovet for en nær samordning mellom den nordlige dimensjon og EUs kommende østersjøstrategi.

Kulturutvalgets talsperson viste til at Kulturutvalget går inn for at det opprettes et Kulturpartnerskap innen den nordlige dimensjon.

5.5 Et bærekraftig Norden

5.5.1 Miljøhandlingsplan 2009–2012

Miljø- og naturressursutvalget la på sesjonen fram sin innstilling til ministerrådets forslag om et miljøhandlingsprogram for perioden 2009–2012. Ministerrådets forslag løfter fram de politiske utfordringene og skisserer oppgaver for ministerrådets arbeidsgrupper på feltet. Programmet vektlegger klima og luft, hav og kystsoner, biologisk mangfold og økosystemer samt holdbar produksjon og forbruk. Miljø- og naturressursutvalget understreket i sin innstilling særlig behovet for at programmet må inkludere relevante parter i de baltiske land og Nordvest-Russland, og se på mulighetene for å etablere kontakter mot Hviterussland, med tanke på forurensninger fra Østersjøens tilførselsområder. Den svenske miljøvernminister nevnte i sitt innlegg flere eksempler på nordiske initiativ internasjonalt: Arbeidet innen IMO for å begrense svoveldioksidutslipp og svovelforurensninger i sjøtransport, og arbeidet med en global avtale for å minske og eventuelt forby bruk av tungmetaller. Ministerrådets miljøhandlingsplan ble vedtatt av plenarforsamlingen (Rek. nr. 13/2008).

5.5.2 Strategi for bærekraftig utvikling 2009–2012

På bakgrunn for ministerrådets forslag behandlet Nordisk Råd ministerrådets forslag om en strategi for bærekraftig utvikling 2009–2012. Forslaget er en videreføring av den strategien som utløp i 2008, og skal fungere som en overordnet tverrsektoriell ramme for arbeidet med bærekraftig utvikling i ministerrådet. Den norske samarbeidsministeren Heidi Grande Røys presenterte forslaget og sa at den reviderte strategien fokuserte på de områder der Norden har felles interesser og utfordringer, spesielt gode forutsetninger for å medvirke til bærekraftig utvikling, og der det nordiske samarbeidet skaper en særlig merverdi. Videre vil den reviderte strategien medvirke til å styrke og påvirke relevante internasjonale prosesser som i EU, OECD og i FN. Strategien støtter opp under statsministrenes globaliseringsinitiativ, og hun påpekte at det er viktig at landa også bakker opp om dette nasjonalt, slik at det blir skapt synergi mellom den nasjonale og den nordiske gjennomføringa. I sin innstilling påpekte Miljø- og naturressursutvalget at transportsektoren er et så viktig område for omstilling til bærekraftig utvikling at den ikke kan utelates fra strategien, og oppfordret ministerrådet til snarest å ta initiativ til et offisielt nordisk regjeringssamarbeid om utviklingen i transportsektoren. Ministerrådets strategi for bærekraftig utvikling ble vedtatt av plenarforsamlingen (Rek. nr. 14/2008).

5.5.3 Handlingsplan for samarbeid om fiskeri, jordbruk, skogbruk og næringsmidler 2009–2012

Miljø- og naturressursutvalget la i sin behandling av dette ministerrådsforslaget vekt på satsinger for å få fram og bruke gode råvarer, produsere sikker mat og at det biologiske mangfoldet bevares. Utvalget understreket også at næringene må innstille seg på endrede forutsetninger pga. klimaforandringer og at primærnæringene prioriterer å produsere så miljøvennlig som mulig. I debatten ble det også påpekt at det er av betydning å videreutvikle samarbeidet med de baltiske landene, og kanskje spesielt Nordvest-Russland innen relevante sektorer. Handlingsplanen ble vedtatt av plenarforsamlingen (Rek. nr. 15/2008)

5.5.4 Medlemsforslag om anvendelse av GMO og Norden som en GMO-fri sone

Med bakgrunn i to forslag, fra henholdsvis Midtengruppen og Den venstresosialistiske grønne gruppen, hadde Medborgerutvalget forberedt innstillinger til sesjonen om bruk av genmodifiserte organismer. Utvalget konstaterte at det finnes en utbredt mistro i befolkningen i Norden, og man oppfordret ministerrådet til å redegjøre for de tiltak som gjøres for å få fram en felles nordiske politikk for bruk av GMO, og å utrede mulighetene for en skjerping av rådende normer og regler. Man ba også ministerrådet gjennomføre en konferanse med tema sikker og etisk forbruk (Rek nr. 16/2008), og de nordiske lands regjeringer ble oppfordret å arbeide for at GMO-frie soner kan innføres i landene (Rek. nr. 34/2008).

5.5.5 Medlemsforslag om en nordisk handlingsplan for en klimavennlig transportpolitikk

Forslaget var fremmet av den venstresosialistiske grønne gruppen, og Inge Ryan var Næringsutvalgets talsmann i saken. Han konstaterte at Norden har høye utslipp av klimagasser. Utslippene øker spesielt mye fra biler, fly og skip, som brenner av fossile drivstoff. Og utslippene øker i takt med trafikkveksten. Derfor er det tid for et sterkere nordisk samarbeid om en klimavennlig transportpolitikk, og han viste til innstillingen der det står at en slik plan bør være på plass i forkant av FNs klimatoppmøte i København. Slik kan Norden vise vei i klimapolitikken på det krevende transportområdet. Han understreket viktigheten av å gjennomføre felles forsknings- og utviklingsprosjekter for klimavennlig transport.

For det andre må man få fart på det nordiske toget – samarbeide om å bygge ut en moderne jernbane og et attraktivt kollektivtilbud, også mellom de nordiske land. Og den tredje utfordringen han tok opp, var et nordisk samarbeid om miljøteknologi og fornybare drivstoff i veitrafikken og i skipstrafikken. Næringsutvalgets og Miljø- og naturressursutvalgets innstilling ble vedtatt av plenarforsamlingen (Rek. nr. 17/2008)

5.6 Globalisering

Den islandske samarbeidsminister Bjørgvin G. Sigurdsson presenterte Nordisk Ministerråds arbeid på globaliseringsfeltet (Dokument 15). Gjennom globaliseringsarbeidet vil Nordisk Ministerråd tilpasse det nordiske samarbeidet til det 21. århundrets krav. Klima- og miljøområdet er et viktig satsingsfelt, særlig frem mot klimakonferansen i København i desember 2009. Det er viktig å se hvilke muligheter globaliseringer gir. Gjennom satsing på et innovativt Norden, profilering av Norden i verden og toppforsking på emner som klima, energi og miljø, vil Norden møte globaliseringen.

Nordisk Råds talsmann i globaliseringsdebatten var Erkki Tuomioja, Rådets president fra Finland. Han pekte på at i statusdokumentet utarbeidet av ministerrådet (Dokument 15) kan man slå fast at alle tiltakene, kanskje med unntak av selve globaliseringsforumet, ville funnet sted selv om man ikke hadde "globaliseringsmerkelappen" på dem. Tuomioja etterlyste også bedre parlamentarisk og folkelig deltakelse på det neste globaliseringsforumet.

Rolf Reikvam (SV) var talsmann for Den venstresosialistiske grønne gruppen og mente at "globalisering" ble brukt i mange sammenhenger, på likt og ulikt. Innen den nordiske satsingen trakk han frem toppforskingsprogrammet som særlig viktig for å styrke nordisk forskning internasjonalt.

Den svenske kulturminister Lena Adelsohn-Liljeroth presenterte arbeidet omkring temaet "sameksistens og kulturell kompleksitet" (Dokument 12).

En arbeidsgruppe, med det norske medlemmet Shanti Brahmachari, leverte en rapport med flere forslag til tiltak. Kulturministeren nevnte blant annet at det nordiske samarbeidet skal erkjenne og støtte opp om mangfoldet, at det er en naturlig del av våre institusjoner og organisasjoner, og at de nordiske kulturprogrammene i høyere grad bør ta inn over seg den økte internasjonaliseringen.

Presidiets talsmann Inge Lønning (H) sa at presidiet er "særdeles tilfreds" med det arbeidet som er gjort, men tilføyde at de underliggende utfordringene fremdeles ikke er besvart. Politikere må legge til rette for at mennesker med mer enn en kulturell identitet kan leve ut disse og på en positiv måte berike det samfunn de lever i.

5.7 Velferden i Norden

Under dagsordens punkt om velferd i Norden ble følgende forslag behandlet; Ministerrådsforslag om ny infrastruktur under MR-sosial (B 261/velferd), utvalgsforslag om hvordan krenkede barn blir syke voksne (A 1454/velferd), medlemsforslag om forbud mot transfetter (A 1411/medborger/velferd), utvalgsforslag om asylbarn ( A 1452/medborger), medlemsforslag om menneskehandel for tvangsarbeid (A 1445/medborger), medlemsforslag om kultur- og helse (A 1390/kultur/velferd), og medlemsforslag om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner (A 1433/velferd).

Den svenske samarbeidsminister Christina Husmark Pehrsson redegjorde for reformarbeidet på helse og sosialområdet, herunder om den nye institusjonen "Nordisk välferdscenter", som er en sammenslåing av Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål, Nordisk utdanningsprogram for sosial service, Nordisk utdanningssenter for døvblindpersonell samt Nordisk senter for alkohol og drogforskning. Hensikten med reformen er å forbedre institusjonenes forankring i nasjonale forskningsmiljøer og oppnå bedre samarbeidsresultater. Nordisk velferdssenter vil som hovedkontor være lokalisert i Stockholm, og være i drift fra januar 2009. Nordisk Råds velferdsutvalg har i likhet med de berørte institusjonene, vært aktivt med i dialogen om utformingen av medlemsforslaget. Velferdsutvalgets talskvinne, Siv Friðleifsdóttir, ga på vegne av utvalget sin støtte til reformen, og imøteser en evaluering av sammenslåingen etter en tids funksjon.

Tuula Peltonen var velferdsutvalgets talskvinne for medlemsforslaget om forbud mot transfetter. Velferdsutvalgets og medborgerutvalgets majoritet støttet forslaget som går ut på konkrete tiltak for å minske transfetter i næringsmidler,og på den måten bidra til å fremme folkehelsen. Utvalget viste til Danmark som foregangsland i denne forbindelse, der man har en grense på to gram industrielt produsert transfettsyre i 100 gram fett. Medborgerutvalgets talsmann, Henrik Dam Kristensen, støttet forslaget og viste til Europaparlamentets interesse og behandling av tilsvarende sak ut fra et folkehelsepolitisk perspektiv.

Anne Margrethe Larsen var medborgerutvalgets talskvinne på forslaget om asylbarn, som tar til orde for å styrke det nordiske samarbeidet omkring asyl- og innvandringspolitikken. Forslaget inneholder 14 punkter som skal sikre mindreårige asylsøkere en bedre og sikrere hverdag. Bjørg Tørresdal tok del i debatten med støtte til forslaget.

Risto Autio var kultur- og utdanningsutvalgets talsmann på forslaget om kultur- og helse. Sammen med velferdsutvalget foreslår kultur- og utdanningsutvalget at Nordisk Ministerråd inkluderer kultur i sin tverrsektorielle helse- og omsorgsatsing. I forslaget ligger et ønske om at Nordisk Ministerråd utarbeider et prosjekt, som igjen kan føre til en strategi for kultur som helsefremmende tiltak, bl.a. gjennom å samle inn forskning og erfaringsbasert informasjon. Siv Friðleifsdóttir sa, på vegne av velferdsutvalget, at det kreves nye tiltak for å møte fremtidens utfordringer innen folkehelse, livskvalitet og velferd, og at vi med dette forslaget har en gylden anledning til å få frem noen av tankene og ideene innen velferden som vil gjøre hverdagen til mange nordboere betydelig bedre. Inger Enger deltok i debatten og støttet forslaget.

Jessica Polfjärd var velferdsutvalgets talskvinne under behandling av utvalgsforslag om hvordan krenkede barn blir syke voksne. Polfjärd viste til forslaget, hvor det ønskes mer forskning både nasjonalt og nordisk, omkring barn og unges helseproblemer. Basert på informasjon fra sakkyndige og møter med ulike institusjoner i Norden, blant annet på Grønland, ønsker medlemmene at det også opprettes en nordisk koordinator for barn og unge i Norden, og de selvstyrte områdene. Samarbeidsminister Jan Vapaavuori viste til at barn og unges velferd er et høyt prioritert område for de nordiske sosial- og helseministrene. Vapaavuori viste til flere nordiske konferanser bl.a. med fokus på barn og rus, og andre tiltak gjennom Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK). Barneperspektivet og forebyggende tiltak står også sentralt for Nordisk høyskole for folkehelsevitenskap (NHV), og ministeren understreket at forebyggende arbeid for utsatte barn og unge vil stå høyt på dagsorden for de nordiske ministrene også i tiden som kommer.

5.8 Norden som kunnskapsregion

Under dagsordenspunktet om Norden som kunnskapsregion ble følgende forslag behandlet:

Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram for arbeidsmarkedsspørsmål 2009–2012 (B 250/næring), ministerrådsforslag om regionalpolitisk samarbeidsprogram (B260/næring), redegjørelse om Norden – en ledende dynamisk kunnskaps- og kompetanseregion. Utdanningsministrenes strategi for utdannings- og forskningsområdet 2008–2010 (Dokument 14), redegjørelse om samarbeidet med frivillighetssektoren (Dokument 8), utvalgsforslag om styrking av nordisk lovsamarbeid (A 1453/medborger), medlemsforslag om Nordisk kraftsamling omkring grenseoverskridende utrygghet (A 1422/medborger), og medlemsforslag om fellesnordisk forskning om frafall og restgrupper i de nordiske lands utdanningssystemer (A 1436/kultur).

Sosial- og helseminister Liisa Hyssälä presenterte ministerrådsforslaget om program for arbeidslivsområdet 2009–2012. Programmet baserer seg på visse langtidstrender: globalisering, demografisk utvikling og klimaforandringer. Ministerrådet har fokusert på tre områder; sysselsetting og arbeidsmarkedsområdet, arbeidsmiljøområdet og arbeidsrettsområdet. Næringsutvalgets talsmann Billy Gustavsson, viste til at utvalget støtter det nye programmet, men mener det bærer preg av å være en overordnet visjon. Utvalget forventer seg konkrete tiltak i de årlige virksomhetsplanene, og at utvalget blir orientert om disse. Utvalget er fornøyd med at grensehinderproblematikken er et av programmets fokusområder.

Hans Wallmark var Medborgerutvalgets talsmann for medlemsforslaget om å styrke det nordiske lovsamarbeidet. Wallmark mente at det systematisk må opplyses og informeres om relevant lovgivning når nye forslag planlegges i de nordiske land. På den måten kan man unngå at det oppstår nye grensehindringer. Wallmark refererte ambassadør Ole Norrback som er leder i Grensehinderforum, som har uttalt at det behøves en bedre samordning av den politiske retorikken, den politiske viljen og den politiske handling om vi virkelig mener noe med at grensehindringene skal avskaffes.

Næringsutvalgets talsmann Bjarne Kallis kommenterte Ministerrådets regionalpolitiske samarbeidsprogram. Næringsutvalget synes programmet virker ambisiøst og fremtidsrettet, men er lite konkret. Utvalget savner blant annet den sosiale dimensjonen, og Kallis trakk frem den økte innvandringen både fra de nye EU-medlemslandene og fra andre land. Disse menneskene faller ofte utenfor det nordiske samarbeidets fokus, men her finnes det ifølge Kallis potensiell kvalifisert arbeidskraft.

Undervisnings-, forsknings- og kulturminister Þorgerður Karin Gunnarsdóttir, redegjorde for det nordiske utdannings- og forskningssamarbeidet, herunder fire av de fjorten globaliseringsprosjektene som ligger innunder fagministrene. Toppforskningsprosjektet og det positive samarbeidet med Nordforsk og NiCe ble trukket frem, sammen med globaliseringsprosjektet "En god opplæring for unge og voksne". Gunnarsdóttir viste til at det første komparative studiet om de nordiske lærerutdanningene var igangsatt og at dette vil bli fulgt opp av ministrene. Det ble opplyst at Nordisk nettverk for voksnes læring får ny organisering for 2009, og har som mål å arbeide med mål og resultatorientert for å nå nye målgrupper. Utviklingen av nye internasjonalt konkurransedyktige masterprogrammer har vært en suksess og følges opp av ny utlysning til ytterligere programmer. Ministeren viste til at Nordplus rammeprogram for 2008–2011 lanseres i november samme år og at det totale programbudsjettet økes med den baltiske deltakelse og innbetaling til ca. 65 mill. danske kroner.

Britt Hildeng tok replikk og mente at ministerrådets strategi både er oversiktlig og har mange gode ambisjoner. Hildeng var fornøyd med at utvalgets tidligere innspill var godt ivaretatt i strategien. Hildeng la til at utvalgets synspunkter på at en åpning av nasjonale forskningsprogrammer for det nordiske, vil være et betydelig løft for det nordiske forskningssamarbeidet. Mogens Jensen la til at utvalget imøteser en klar handlingsplan fra undervisningsministrene, med oppfølging av den vedtatte nordiske språkdeklarasjonen.

Samarbeidsminister Heidi Grande Røys redegjorde for Ministerrådets strategi for den frivillige sektor. Grande Røys la vekt på at de frivillige organisasjonene er viktige lobbyister og initiativtakere, og at det sivile samfunnet, deriblant de frivillige organisasjonene, er et bærende element i Ministerrådets nabopolitikk og i NGO-programmet. Grande Røys la til at Ministerrådet gjennom sin satsing, håper at den frivillige sektoren også blir en viktig komponent i gjennomføringen av globaliseringsinitiativet.

Bente Dahl, kultur- og utdanningsutvalgets talskvinne, mener hensikten med strategien for Ministerrådets samarbeid med den frivillige sektor er god, men at den savner større ambisjoner. Dahl har merket seg at det finnes mange gode samarbeidsprosjekter mellom våre naboland i øst og Norge, og noen med Finland, og etterlyser hvorfor resten av Norden er så dårlig representert. Dahl ønsker også at midlene i sammenheng med globaliseringsinnsatsene, bør gi en nordisk merverdi som vil merkes i den nordiske befolkningen.

Mogens Jensen var kultur- og utdanningsutvalgets talsmann for medlemsforslaget om fellesnordisk forskning på frafall og restgrupper i de nordiske lands utdanningssystemer. Jensen viste til en bekymringsfull utvikling og mener det er viktig at det avsettes midler til felles nordisk forskning på ovennevnte problem. Jensen mener man bør gå i dybden, og spesielt se på minoriteters og tospråklige elevers situasjon i grunnskolen og på ungdomskoletrinnet. Videre bør det fokuseres på menns og lesesvake gruppers muligheter og barrierer for å avslutte yrkesfaglig grunnutdannelse.

5.9 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet 2009

Nordisk Ministerråds budsjett for 2009 er på omlag 913 MDKK. Midlene brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder er blitt enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen, mens Nordisk Råd, ifølge Helsingforsavtalen, kan påvirke innholdet i budsjettet. Med bakgrunn i statsministrenes beslutning fra 2007 om å avsette opp mot 60 MDKK til ulike globaliseringsinitiativ, ble diskusjonen om endringer innenfor den vedtatte rammen for det nordiske budsjettet, ekstra vanskelig. Leder av Budsjettgruppen og Presidiets talsperson, Berit Brørby, uttalte da også i debatten at det er et motvillig budsjettkompromiss som nå skal vedtas – et motvillig kompromiss for begge sider, både for parlamentarikere og for ministerrådet.

Hun hevdet videre at det er et stort forbedringspotensial i ministerrådet når det gjelder å la parlamentarikerne ha reell innflytelse på budsjettets innhold. Ikke minst må ministerrådet se på parlamentarikerne som viktige medspillere, ikke som motspillere. Hun argumenterte for en kraftig fornying av budsjettprosessen mellom Rådets parlamentarikere og regjeringens medlemmer. Parlamentarikerne har ett viktig våpen som så langt ikke er tatt i bruk, nemlig Helsingforsavtalens § 64, som rett og slett betyr at parlamentarikerne kan bestemme innholdet i budsjettet. Hvis det ikke er store motforestillinger eller "synnerliga skäl", som det heter i paragrafen, vil altså vårt budsjettforslag bli vedtatt, eventuelt mot regjeringens protester, uttalte hun. Brørby mente også at det var tvingende nødvendig at fagministrene må drøfte med sine fagutvalg i Rådet hvilke prioriteringer som er viktige – skape eierskap og selv forsvare og forklare sine budsjettområder, slik de må gjøre i sine hjemlige parlament.

I en protokolltilførsel fra den konservative partigruppen, som fikk tilslutning fra Fremskrittspartiets medlemmer i Nordisk Råd, ble det foreslått besparelser i ministerrådets budsjett på vel 18 MDKK.

Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK, og brukes til å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet inngår også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finansieringen av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2009 er 27,4 pst. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bevilges over Utenriksdepartementets budsjett etter samme fordelingsnøkkel, mens bidraget til den parlamentariske delen av samarbeidet kommer fra Stortingets budsjett.

5.10 Endring av Nordisk Råds arbeidsordning

Det norske Fremskrittspartiets medlemmer i Nordisk Råd fremmet et forslag om endringer i Rådets arbeidsordning hva gjelder reglene for å danne en nordisk partigruppe. I forslaget opplyses at det politiske landskapet i de nordiske landene har endret seg siden de nordiske partigruppene ble etablert i 1985. Nye partier har vokset frem og har ikke funnet en plass i den eksisterende strukturen. Forslaget gikk ut på å endre reglene slik at en nordisk partigruppe kan dannes om den består av minst fire medlemmer og representerer minst to land.

Presidiet fremførte ved sin behandling av forslaget at partigruppene i Nordisk Råd skal være nordiske i sin karakter. Presidiet noterte imidlertid at det politiske landskapet er blitt forandret og at nye partier er etablert. Da de utgjør en betydelig del av det parlamentariske underlaget og står utenfor det eksisterende partipolitiske samarbeidet i Nordisk Råd, støtter Presidiet den foreslåtte endring at en nordisk partigruppe skal bestå av minst fire, i stedet for nåværende fem, medlemmer som representerer to, i stedet for nåværende tre, land. Dette forslaget ble vedtatt av plenarforsamlingen.

5.11 Nordisk Råds priser

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962.

Den danske forfatter Naja Marie Aidt mottok Nordisk Råds Litteraturpris 2008 for novellesamlingen "Bavian".

Norske nominerte var Merethe Lindstrøm for novellesamlingen "Gjestene", og Carl Frode Tiller for romanen "Innsirkling".

Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen er forfatter Trude Marstein og professor Erik Bjerck Hagen.

Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i 1965, og deretter annet hvert år. I 1990 ble det besluttet at den skulle deles ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet, til et verk eller en komponist, og annet hvert år til en utøver på musikkområdet.

I 2008 er det musikkverkenes tur, og temaet for årets nominerte er musikal og musikkdrama.

Nordisk Råds musikkpris for 2008 gikk til komponisten Peter Bruun for verket "Miki Alone" (opera/musikkteater). Norske nominerte var "An-Magritt", 1986/2004, musikal. Musikk: Henning Sommerro. Manus og sangtekster: Edvard N. Rønning, fritt etter Johan Falkbergets roman "Nattens brød". Og "Martin L", 2008, musikal. Musikk: Gisle Kverndokk. Libretto: Øystein Wiik.

Norsk medlem i bedømmelseskomiteen var Håvard Gravdal, Norges korforbund.

Nordisk Råds natur- og miljørpis ble opprettet i 1993.

Selskapet Marorka på Island mottok Nordisk Råds natur- og miljøpris for 2008. Temaet for årets pris var "Mindre energiforbruk med bedre verktøy" og skulle gå til et nordisk produkt, en oppfinnelse eller en tilbyder, som har bidratt til å redusere folks energiforbruk.

Det var ingen norske nominerte.

Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var generalsekretær i Naturvernforbundet Tore Killingland, stortingsrepresentant Heidi Sørensen, varamedlemmer er Alvhild Hedsten, Lavutslippsutvalget, og stortingsrepresentant Tore Nordtun.

Nordisk Råd har etablert en egen nordisk filmpris som skal tildeles manusforfattere, regissører og produsenter. Nordisk Råds filmpris ble utdelt i forbindelse med Nordisk Råds 50-års jubileumssesjon i Helsingfors i 2002.

Nordisk Råds Filmpris 2008 gikk til den svenske filminstruktøren Roy Andersson og produsent Pernilla Strandström for filmen " Du levande".

Norske nominerte film var " Mannen som elsket Yngve", med instruktør Stian Kristiansen, manuskriptforfatter Tore Renberg (baseret på hans egen roman) og produsent Yngve Sæther (Motlys AS).

Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen er filmkritiker Le LD Nguyen, og varamedlem er filmkritiker Øyvor Dalan Vik.

De nordiske prisene er på 350 000 danske kroner hver, og ble sammen med kunstdiplomer overrakt i Helsingfors, i forbindelse med Nordisk Råds 60. sesjon tirsdag den 28.oktober 2008.