Globaliseringen, finanskrisen og den nordiske velferdsmodellen
var aktuelle temaer for det nordiske toppmøtet. I debatten deltok
i hovedsak de nordiske statsministrene og landenes opposisjonsledere. Fra
Norge deltok statsminister Jens Stoltenberg og leder av Fremskrittspartiet
Siv Jensen.
I sitt hovedinnlegg reflekterte statsminister Stoltenberg over
finanskrisen og hvordan den vil påvirke den nordiske modellen. Her
kom Stoltenberg inn på tema som orden i økonomien uten store underskudd, styring
av markedskreftene, internasjonalt samarbeid og styrkene/svakhetene
ved den nordiske modellen i dagens situasjon. Endelig slo Stoltenberg
fast at finanskrisen ikke må komme i veien for arbeidet med klimaproblemene.
I spørsmålsrunden etter Stoltenbergs innlegg var det særlig forhold
knyttet til finanskrisens virkninger i Island og mulige konsekvenser
for EU-tilknytning i Norge og Island som ble berørt.
Under debatten etter statsminister Reinfeldts (Sverige) innlegg
stilte Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) spørsmål til Reinfeldt om
vi i Norden var for opptatt av den nordiske modellens styrker fremfor
å se på de manglene den har?
Statsminister Reinfeldt fremholdt at man heller bør se på hvilke
svakheter politikken har for enkeltmennesker fremfor å diskutere
modeller.
Under debatten etter statsminister Thorning-Schmidt (Danmark)
ville Rolf Reikvam (SV) vite hvilke tiltak sosialdemokratene i Danmark
ville sette inn for å løse finanskrisen i Danmark. Thorning-Schmidt
vil skape stabilitet rammer og sikre de finansielle institusjonene
i Danmark, og sette i gang med investeringer i infrastruktur.
Etter innlegget til viseformann i Landstinget (Grønland) Finn
Karlsen stilte Jan-Henrik Fredriksen (FrP) spørsmål om i hvor stor
grad viljen er til stede hos den grønlandske regjering til å forbedre
det sosiale tilbudet og det sosiale nivået til innbyggerne på Grønland.
Finn Karlsen svarte at det arbeides intenst med å bedre levevilkårene
for Grønlands innbyggere.
Etter Mona Sahlins innlegg ville Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
ha nærmere opplysninger om hvilken rolle hun anser privat sektor
har for å bygge en nordisk velferd? Sahlin svarte at jobb gir velferd men
at velferd også gir jobb.
Leder av Fremskrittpartiet Siv Jensen advarte venstresiden i
politikken mot å tro at løsningen på finanskrisen er mer styring
og mer politisk innblanding. Det bør heller fokuseres på hvordan
vi kan øke den økonomiske veksten gjennom investeringer i for eksempel
infrastruktur, ved lavere skatter. Markedsøkonomien har løftet millioner
ut av fattigdom og det er viktig å holde fast ved en åpen verdensøkonomi.
Siste statsminister som holdt innlegg var den finske statsminister
Matti Vanhanen. I debatten etter innlegget stilte Rolf Reikvam (SV)
spørsmål om det var mulig for Vanhanen å si at han ikke ville gi
råd til Island om hvordan de skal komme seg ut av krisen, samtidig
som støttet pakken til Island fra IMF. Vanhanen svarte at den islandske
krisen skyldes problemer i realøkonomien, og den høye islandske
renta ikke skyldes IMF.
Den svenske samarbeidsministeren Christina Husmark Pehrsson innledet
generaldebatten med en redegjørelse for de viktigste resultatene
og aktivitetene under det svenske formannskapet 2008. Nøkkelordene
for formannskapet har vært konkurransekraft, klima, kreativitet
og koordinering. Hun opplyste at det har blitt forhandlet fram et
arbeidsprogram framfor toppmøtet i København 2009, liksom et nytt
arktisk handlingsprogram for perioden 2009–2011 og en ny strategi
for bærekraftig utvikling for årene 2009–2012. Et nytt miljøhandlingsprogram
for årene 2009–2012 har også blitt vedtatt. Toppforskningsinitiativet har
blitt lansert og et mer resultatorientert språksamarbeid har kommet
i gang. Nye retningslinjer for samarbeidet med Baltikum og Nordvest-Russland
for 2009–2013 er på plass, og den langsiktige finansieringen for
det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius har blitt sikret.
Den norske samarbeidsministeren Heidi Grande Røys tok i sitt
innlegg opp den nordiske språkforståelsen, og minnet om punktet
i Helsingfors-avtalen, om at undervisning og utdanning i passende
ustrekning skal omfatte undervisning i de andre nordiske landenes
språk, kultur og samfunnsforhold. Den nordiske språkdeklarasjonen
slår fast at ett av målene i nordisk språkpolitikk er at alle nordenboere
skal kunne kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk
språk. Det nordiske samarbeidet framover skal, som før, foregå på
de skandinaviske språkene norsk, dansk og svensk, og vi må nok gjøre
mer for å sikre at så kan skje. Det er helt nødvendig i denne sammenheng
at vi gjør en innsats i forhold til ungdommen vår i de nordiske
landene.. Det nordiske språkfellesskapet er viktig i sammenheng
med kultur og tradisjon, men dette fellesskapet er også viktig for Norden
som en enhetlig, konkurransekraftig næringsregion i en globalisert
verden. Vi må arbeide aktivt og målrettet – og sammen – for å ta
vare på vår nordiske fellesspråklige arv, sa hun.
Rolf Reikvam vektla i sitt innlegg det folkelige nordiske samarbeidet,
bl.a. det som kommer til uttrykk gjennom foreningen Norden, men
som kunne trues av at det blir kutt i bevilgningene til f.eks. kultur,
til Nordplus-programmene og til Nordjobb. I kjølvannet av globaliseringsinitiativene
har det skjedd mye bra. Det ligger bl.a. en erkjennelse av at vi
sammen har viktige fortrinn. Vi kan gjennom et tettere samarbeid
i Norden styrke og utnytte våre fortrinn og de styrker som ligger
i det. Han ga ros til Ministerrådet når det gjelder toppforskningsprogrammet,
spesielt satsingen på miljø og klima.
Bjørg Tørresdal mente at et nordisk samarbeid fokusert på globalisering
og internasjonalisering, ikke må gå på bekostning av det praktiske,
politiske, nære samarbeid de nordiske land imellom. Nordisk Råd
må ikke glemme å være en pådriver for akkurat dette praktiske arbeidet,
og nevnte som eksempel at noen grensekommuner i Nord-Trøndelag har
et prosjekt på gang med sine søsterkommuner i Sverige om å produsere
velferdstjenester, skole, politi og helsetjenester i kommuner som
har spredt bosetting. Og hun mente også at man kan oppnå mye med
et samarbeid om rovdyrpolitikken, der konfliktnivået er høyt.
Den islandske statsministeren, Geir H. Haarde, presenterte Islands
formannskapsprogram for ministerrådet for 2009. Programmet hadde
fått overskriften Det nordiske kompass, og statsministeren påpekte
at det er våre verdier og våre verdivalg som bestemmer hvilke veier
vi velger å ta her i livet. De er en slags veiviser – et kompass.
Til grunn for de målsettinger Island foreslår for det nordiske samarbeidet i
2009, ligger verdier som det lenge har hersket enighet om i nordisk
samarbeid: initiativ, skaperkraft, mangfoldighet og felles ansvar.
Et ambisjonsrikt nordisk program for toppforskning, Fra Norden til
Verden, blir satt i gang i 2009. Der legges det vekt på tverrfaglig
forskning og innovasjon og samarbeid mellom institusjoner og bedrifter
for å fremme forskning, nyskaping, innovasjon og ekspansjon i næringslivet.
I programmets første etappe ligger fokus på klima og miljø. Nordens
særstilling på helse- og velferdsområdet er også en ressurs som
kan brukes til pionervirksomhet og eksport. Island vil i sin formannskapsperiode
forberede neste etappe i det nordiske toppforskningsprogrammet,
der fokus nettopp vil ligge på helse- og velferdssaker.
I Islands formannskapsperiode vil miljø, energi og klimasaker
stå i fokus i alt internasjonalt arbeid på vegne av Ministerrådet.
Haarde påpekte også at større press på naturressursene i polarområdene
og mer sjøfart i de nordlige farvann som følge av at det åpnes nye
skipsleier mellom Europa og Asia, skaper både muligheter og farer.
Island legger stor vekt på at det straks blir iverksatt en kartlegging
av sårbare områder i Nord-Atlanteren.
På det nordiske språkområdet skal Island prioritere de nordiske
språkene og bidra til gjensidig forståelse ved å bruke språkene
i skolesystemet og være ivrige formidlere av nordisk kultur. Derfor
er det viktig å styrke den sosiale rikdommen og støtte opp om levende
kultur og undervisning. Det er ikke minst viktig for oss islendinger,
nå når det går i motbakke, sa Haarde.
I det påfølgende replikkordskiftet deltok fra norsk side Jan-Henrik
Fredriksen og Rolf Reikvam.
Sveriges utenriksminister Carl Bildt presenterte utenriksministrenes
redegjørelse og la vekt på globalisering, samarbeid innenfor sjø-
og luftovervåking, reformen av regjeringssamarbeidet rundt Østersjøen og
kampen mot menneskehandel. Disse tema har vært sentrale i det svenske
formannskapet for Nordisk Ministerråd. I tillegg tok Bildt opp situasjonen
i Kaukasus og den ustabile situasjonen i verdensøkonomien, og vektla
den vanskelige situasjonen Island befinner seg i. Begge forhold
som påvirker de nordiske landene. Han snakket også om planen for
nordisk samarbeid i forbindelse med styrker i Afghanisatan og andre
steder de nordiske landene er representert i internasjonale styrker.
Arktis har vært et viktig område å løfte opp på den internasjonale
politiske agenda, og Bildt nevnte at fokus på miljø og naturressurser
i området har vært viktig å sette søkelyset på i formannskapsperioden.
Han avsluttet med å understreke at de nordiske landene støtter det
finske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd perioden 2013–2014.
Jonas Gahr Støre vektla betydningen av et godt etablert nordisk
samarbeid, i sitt innlegg. Han framholdt viktigheten av at de nordiske
landene løfter fokus på de viktige oppgavene som må håndteres i
Arktis som følge av økt menneskelig aktivitet i regionene. Forholdet
til Russland er også viktig, og han trakk fram behovet for å bruke
Den nordlige dimensjon, Barents-samarbeidet, Det arktiske samarbeidet
og østersjøsamarbeidet for å trekke Russland aktivt med i regionen.
I den etterfølgende debatt ble det stort fokus på Islands økonomiske
situasjon og kapitalismens sterke og svake sider. Rolf Reikvam stilte
spørsmål til Støre om han ser for seg et eget ministerråd for utenrikssaker,
noe Støre ikke ville kommentere før han har sett utredningen, som
er under arbeid, om dette. Inge Lønning delte Støres oppfatning
om stor utenrikspolitisk usikkerhet i tiden som kommer, men anså at
de nordiske land med mer enn 50 års erfaring med institusjonalisert
samarbeid utgjør en betydelig styrke når nye utfordringer skal løses.
Anne Margrethe Larsen påpekte at ministerrådet gjør for lite for
ofrene for menneskehandel. Sigrun Eng trakk fram behovet for et
mer omfattende redningssamarbeid i Nord-Atlanteren, og berømmet
Vestnordisk Råd for å ha satt tema på dagsorden. Bendiks H. Arnesen
påpekte at Barentsregionen sees som et energisentrum og at det er
et ufravikelig krav at regionens innbyggere må dra nytte av den
næringsutviklingen som finner sted og kommer til å finne sted i
Barentsregionen.
Den danske forsvarsminister, Søren Gade, redegjorde for de nordiske
forsvarsministrers arbeid under året. Han la vekt på det godt og
velfungerende forsvarssamarbeide som er formalisert i to fora; NORDCAPS,
(Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support), som
fokuserer på koordinering og felles utdanning og trening av soldater
til fredsstøttende operasjoner. NORDAC (Nordic Armaments Cooperation),
som dreier seg om forsvarsmaterielt samarbeid. Ut over samarbeidet
i de to fora har det nordiske forum lenge vært rammen for mange substansielle
politiske diskusjoner. Han la vekt på at samarbeidet innen forsvarspolitikk
også er tuftet på et verdifellesskap.
Det danske formannskapet i forsvarssamarbeid har prioritert fire
områder; videreutbygging av det nordiske initiativ for Vest-Balkan
og Ukraina, kapasitetsoppbygging i Afrika, humanitær folkerett og
visjon om på sikt å bidra til en fredsstøttende FN-operasjon, f.eks.
i Afrika, med en felles nordisk enhet.
Inge Lønning, presidiets talsmann for forsvarssamarbeid, påpekte
at utviklingen i Norden er positiv med tanke på tettere samarbeid
innen forsvarssektoren. USA har trukket tilbake sitt nærvær fra
Island, og Danmark og Norge har inngått en avtale med den islandske
regjering om å overta noe av den funksjon som basen på Keflavik
tidligere hadde. Det sees på muligheter for å samordne forsvarsutgiftene
mellom de nordiske land, å løse utdanningsoppgavene når det gjelder
militært personell i fellesskap og å avholde øvelser og dermed holde
oppdatert vår forsvarskapasitet i fellesskap. Han la til at han
tror det ligger betydelige muligheter når det gjelder å løse de
patruljerings- og overvåkingsoppgavene som våre store havområder
og grenseområder utgjør.
Sett fra Presidiets synsvinkel bekrefter utviklingen at det er
en gjensidig tillitskapital i forholdet mellom de nordiske land
som gjør at vi med større trygghet kan inngå i forpliktende gjensidig
forpliktende samarbeid, også på det mest følsomme av alle områder,
det som har med nasjonal suverenitet og forsvaret av nasjonal suverenitet
å gjøre, avsluttet Lønning.
I debatten som fulgte ble det lagt vekt på at ikke alle forsvarspolitiske
oppgaver kan løses militært og at det bør tas høyde for det i samarbeidet.
Den konservative gruppen vektla viktigheten av at Norden står samlet
innenfor de forsvarspolitiske utfordringene vi ser i dag og som
vil komme.
For å styrke det nordiske samarbeidet i nærområdene har Nordisk
Ministerråd fremmet forslag om et arktisk samarbeidsprogram, nye
retningslinjer for samarbeidet med de baltiske stater og et forslag
om nordisk-baltisk mobilitetsprogram samt et forslag om retningslinjer
for samarbeidet med Nord vest-Russland. Fra Nordisk Råds side ble
det fremmet forslag om et kulturpartnerskap innen den nordlige dimensjon.
I sin presentasjon av ministerrådsforslaget om arktisk samarbeidsprogram
for 2009–2011 la samarbeidsminister Per Berthelsen (Grønland) vekt
på at forslaget skal være Nordisk Ministerråds plattform for samarbeid
med landene i Arktisk råd, med EU om utviklingen av Det arktiske
vindu i EUs nordlige dimensjon og Nordens arktiske naboer i vest.
Målsettingen og prioriteringene for den kommende tre-års periode
er i stor grad en forlengning og konsolidering av det nåværende
nordiske program for Arktis. Det vil bli lagt vekt på utvikling
og forbedring av livskvaliteten for befolkningen og de økologiske
og økonomiske forutsetninger for fortsatt bosetting i det arktiske
område. Det skal satses på økt kjennskap til og innsatser mot klimaendringer,
miljøgifter og tungmetaller i Arktis, støtte til den arktiske befolknings
sosiale og kulturelle utvikling samt bevaring av den arktiske natur,
naturkvalitetene og det biologiske mangfold samt en bæredyktig utnyttelse
av regionens ressurser. Forskning som er gjort i forbindelse med
det Internasjonale polaråret 2007–2008 skal sikres for fremtiden.
Presidiets talsperson, Niels Sindal, anså at forslaget er et
viktig skritt på veien til å lære å mer om Arktis, men på sikt bør
budsjettet økes. Utfordringene i fremtiden er mange, ikke minst
når klimaendringer fører til økt skipstrafikk i nord med passasjerer
og last. I den etterfølgende debatt stilte Rolf Reikvam spørsmål
om det arktiske samarbeid har en hensiktsmessig organisasjonsform.
Bilyana Rajevaa (Europaparlamentet) viste til at parlamentet har
vedtatt en resolusjon rettet til Kommisjonen og de arktiske stater
om hvorledes Arktis bør styres. Viktige elementer er klimaendringer,
økt skipstrafikk, politiske eller juridiske foranstaltninger som
kan sikre miljøet. Samarbeidsminister Bertel Haarder (Danmark) redegjorde
for Ministerrådets arktiske konferanse i Grønland i september.
Samarbeidsminister Jan Vapaavuori pekte på at forslaget til retningslinjer
for Nordisk Ministerråds fremtidige samarbeid med Estland, Latvia
og Litauen 2009–2013 bygger på og viderefører de erfaringer som
er trukket under gjennomføringen av retningslinjene for 2006 og
2008. Ministerrådet har ført en tett dialog med de baltiske land
under utarbeidelsen av de nye retningslinjer som beskriver samarbeidets karakter,
prioriteringer og samarbeidsformer. Det nordiske samarbeidet er
et komplement til det bilaterale samarbeidet i regionen. Det legges
stor vekt på samordning og samvirke med andre regionale organisasjoner,
spesielt med Østersjørådet. Samarbeidet skjer mellom likeverdige
parter med felles prioriteringer og delt ansvar for finansiering
av aktiviteter og prosjekt.
Ministerrådsforslaget om et nordisk-baltisk mobilitetsprogram
innen offentlig administrasjon, næring og kultur 2009–2013 skal
bidra til økt konkurransekraft og kunnskaps- og nettverksbygging
i Østersjøregionen. Programmet inneholder ulike studiebesøk, praksisplasser
og arbeidsplassutdannelse. Deltakelse i programmet skjer på like
vilkår mellom landene. Presidiets talspersoner omtalte forslagene
i positive ordelag.
Samarbeidsminister Heidi Grande Røys innledet med å vise til
at i samarbeidet med nærområdene står samarbeidet med Russland i
en særstilling. Det er i Nord vest-Russland at Norden møter russiske
partnere i praktisk og konkret samarbeid. Forslaget om retningslinjer
for Ministerrådets fremtidige samarbeid med Nord vest-Russland har
som mål å fremme utvikling, skape grunnlag for et forsterket naboskap som
kan medvirke til sikkerhet og stabilitet. Fokuset er på en demokratisk
samfunnsutvikling, åpne pluralistiske relasjoner over grensene og
å fremme økonomisk samarbeid og handel. Et viktig område er styrking
av demokratiutvikling og det sivile samfunn.
Sinikka Bohlin (Presidiets talsperson) anså at det foreliggende
program passer vel inn i den nordlige dimensjon hvor Russland nå
deltar som likeverdig partner. Hun minnet om behovet for en nær
samordning mellom den nordlige dimensjon og EUs kommende østersjøstrategi.
Kulturutvalgets talsperson viste til at Kulturutvalget går inn
for at det opprettes et Kulturpartnerskap innen den nordlige dimensjon.
Miljø- og naturressursutvalget la på sesjonen fram sin innstilling
til ministerrådets forslag om et miljøhandlingsprogram for perioden
2009–2012. Ministerrådets forslag løfter fram de politiske utfordringene
og skisserer oppgaver for ministerrådets arbeidsgrupper på feltet.
Programmet vektlegger klima og luft, hav og kystsoner, biologisk
mangfold og økosystemer samt holdbar produksjon og forbruk. Miljø-
og naturressursutvalget understreket i sin innstilling særlig behovet
for at programmet må inkludere relevante parter i de baltiske land
og Nordvest-Russland, og se på mulighetene for å etablere kontakter
mot Hviterussland, med tanke på forurensninger fra Østersjøens tilførselsområder.
Den svenske miljøvernminister nevnte i sitt innlegg flere eksempler på
nordiske initiativ internasjonalt: Arbeidet innen IMO for å begrense
svoveldioksidutslipp og svovelforurensninger i sjøtransport, og
arbeidet med en global avtale for å minske og eventuelt forby bruk
av tungmetaller. Ministerrådets miljøhandlingsplan ble vedtatt av
plenarforsamlingen (Rek. nr. 13/2008).
På bakgrunn for ministerrådets forslag behandlet Nordisk Råd
ministerrådets forslag om en strategi for bærekraftig utvikling
2009–2012. Forslaget er en videreføring av den strategien som utløp
i 2008, og skal fungere som en overordnet tverrsektoriell ramme
for arbeidet med bærekraftig utvikling i ministerrådet. Den norske
samarbeidsministeren Heidi Grande Røys presenterte forslaget og
sa at den reviderte strategien fokuserte på de områder der Norden
har felles interesser og utfordringer, spesielt gode forutsetninger
for å medvirke til bærekraftig utvikling, og der det nordiske samarbeidet
skaper en særlig merverdi. Videre vil den reviderte strategien medvirke
til å styrke og påvirke relevante internasjonale prosesser som i
EU, OECD og i FN. Strategien støtter opp under statsministrenes
globaliseringsinitiativ, og hun påpekte at det er viktig at landa
også bakker opp om dette nasjonalt, slik at det blir skapt synergi
mellom den nasjonale og den nordiske gjennomføringa. I sin innstilling
påpekte Miljø- og naturressursutvalget at transportsektoren er et
så viktig område for omstilling til bærekraftig utvikling at den
ikke kan utelates fra strategien, og oppfordret ministerrådet til
snarest å ta initiativ til et offisielt nordisk regjeringssamarbeid
om utviklingen i transportsektoren. Ministerrådets strategi for
bærekraftig utvikling ble vedtatt av plenarforsamlingen (Rek. nr.
14/2008).
Miljø- og naturressursutvalget la i sin behandling av dette ministerrådsforslaget
vekt på satsinger for å få fram og bruke gode råvarer, produsere
sikker mat og at det biologiske mangfoldet bevares. Utvalget understreket
også at næringene må innstille seg på endrede forutsetninger pga.
klimaforandringer og at primærnæringene prioriterer å produsere
så miljøvennlig som mulig. I debatten ble det også påpekt at det
er av betydning å videreutvikle samarbeidet med de baltiske landene,
og kanskje spesielt Nordvest-Russland innen relevante sektorer.
Handlingsplanen ble vedtatt av plenarforsamlingen (Rek. nr. 15/2008)
Med bakgrunn i to forslag, fra henholdsvis Midtengruppen og
Den venstresosialistiske grønne gruppen, hadde Medborgerutvalget
forberedt innstillinger til sesjonen om bruk av genmodifiserte organismer. Utvalget
konstaterte at det finnes en utbredt mistro i befolkningen i Norden,
og man oppfordret ministerrådet til å redegjøre for de tiltak som
gjøres for å få fram en felles nordiske politikk for bruk av GMO,
og å utrede mulighetene for en skjerping av rådende normer og regler.
Man ba også ministerrådet gjennomføre en konferanse med tema sikker
og etisk forbruk (Rek nr. 16/2008), og de nordiske lands regjeringer ble
oppfordret å arbeide for at GMO-frie soner kan innføres i landene
(Rek. nr. 34/2008).
Forslaget var fremmet av den venstresosialistiske grønne gruppen,
og Inge Ryan var Næringsutvalgets talsmann i saken. Han konstaterte
at Norden har høye utslipp av klimagasser. Utslippene øker spesielt
mye fra biler, fly og skip, som brenner av fossile drivstoff. Og
utslippene øker i takt med trafikkveksten. Derfor er det tid for
et sterkere nordisk samarbeid om en klimavennlig transportpolitikk,
og han viste til innstillingen der det står at en slik plan bør
være på plass i forkant av FNs klimatoppmøte i København. Slik kan
Norden vise vei i klimapolitikken på det krevende transportområdet.
Han understreket viktigheten av å gjennomføre felles forsknings-
og utviklingsprosjekter for klimavennlig transport.
For det andre må man få fart på det nordiske toget – samarbeide
om å bygge ut en moderne jernbane og et attraktivt kollektivtilbud,
også mellom de nordiske land. Og den tredje utfordringen han tok
opp, var et nordisk samarbeid om miljøteknologi og fornybare drivstoff
i veitrafikken og i skipstrafikken. Næringsutvalgets og Miljø- og
naturressursutvalgets innstilling ble vedtatt av plenarforsamlingen
(Rek. nr. 17/2008)
Den islandske samarbeidsminister Bjørgvin G. Sigurdsson presenterte
Nordisk Ministerråds arbeid på globaliseringsfeltet (Dokument 15).
Gjennom globaliseringsarbeidet vil Nordisk Ministerråd tilpasse det
nordiske samarbeidet til det 21. århundrets krav. Klima- og miljøområdet
er et viktig satsingsfelt, særlig frem mot klimakonferansen i København
i desember 2009. Det er viktig å se hvilke muligheter globaliseringer
gir. Gjennom satsing på et innovativt Norden, profilering av Norden
i verden og toppforsking på emner som klima, energi og miljø, vil
Norden møte globaliseringen.
Nordisk Råds talsmann i globaliseringsdebatten var Erkki Tuomioja,
Rådets president fra Finland. Han pekte på at i statusdokumentet
utarbeidet av ministerrådet (Dokument 15) kan man slå fast at alle
tiltakene, kanskje med unntak av selve globaliseringsforumet, ville
funnet sted selv om man ikke hadde "globaliseringsmerkelappen" på
dem. Tuomioja etterlyste også bedre parlamentarisk og folkelig deltakelse
på det neste globaliseringsforumet.
Rolf Reikvam (SV) var talsmann for Den venstresosialistiske grønne
gruppen og mente at "globalisering" ble brukt i mange sammenhenger,
på likt og ulikt. Innen den nordiske satsingen trakk han frem toppforskingsprogrammet
som særlig viktig for å styrke nordisk forskning internasjonalt.
Den svenske kulturminister Lena Adelsohn-Liljeroth presenterte
arbeidet omkring temaet "sameksistens og kulturell kompleksitet"
(Dokument 12).
En arbeidsgruppe, med det norske medlemmet Shanti Brahmachari,
leverte en rapport med flere forslag til tiltak. Kulturministeren
nevnte blant annet at det nordiske samarbeidet skal erkjenne og
støtte opp om mangfoldet, at det er en naturlig del av våre institusjoner
og organisasjoner, og at de nordiske kulturprogrammene i høyere
grad bør ta inn over seg den økte internasjonaliseringen.
Presidiets talsmann Inge Lønning (H) sa at presidiet er "særdeles
tilfreds" med det arbeidet som er gjort, men tilføyde at de underliggende
utfordringene fremdeles ikke er besvart. Politikere må legge til
rette for at mennesker med mer enn en kulturell identitet kan leve
ut disse og på en positiv måte berike det samfunn de lever i.
Under dagsordens punkt om velferd i Norden ble følgende forslag
behandlet; Ministerrådsforslag om ny infrastruktur under MR-sosial
(B 261/velferd), utvalgsforslag om hvordan krenkede barn blir syke voksne
(A 1454/velferd), medlemsforslag om forbud mot transfetter (A 1411/medborger/velferd),
utvalgsforslag om asylbarn ( A 1452/medborger), medlemsforslag om
menneskehandel for tvangsarbeid (A 1445/medborger), medlemsforslag
om kultur- og helse (A 1390/kultur/velferd), og medlemsforslag om
tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner (A 1433/velferd).
Den svenske samarbeidsminister Christina Husmark Pehrsson redegjorde
for reformarbeidet på helse og sosialområdet, herunder om den nye
institusjonen "Nordisk välferdscenter", som er en sammenslåing av
Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål, Nordisk utdanningsprogram
for sosial service, Nordisk utdanningssenter for døvblindpersonell
samt Nordisk senter for alkohol og drogforskning. Hensikten med
reformen er å forbedre institusjonenes forankring i nasjonale forskningsmiljøer
og oppnå bedre samarbeidsresultater. Nordisk velferdssenter vil
som hovedkontor være lokalisert i Stockholm, og være i drift fra
januar 2009. Nordisk Råds velferdsutvalg har i likhet med de berørte institusjonene,
vært aktivt med i dialogen om utformingen av medlemsforslaget. Velferdsutvalgets
talskvinne, Siv Friðleifsdóttir, ga på vegne av utvalget sin støtte
til reformen, og imøteser en evaluering av sammenslåingen etter
en tids funksjon.
Tuula Peltonen var velferdsutvalgets talskvinne for medlemsforslaget
om forbud mot transfetter. Velferdsutvalgets og medborgerutvalgets
majoritet støttet forslaget som går ut på konkrete tiltak for å
minske transfetter i næringsmidler,og på den måten bidra til å fremme
folkehelsen. Utvalget viste til Danmark som foregangsland i denne
forbindelse, der man har en grense på to gram industrielt produsert
transfettsyre i 100 gram fett. Medborgerutvalgets talsmann, Henrik
Dam Kristensen, støttet forslaget og viste til Europaparlamentets
interesse og behandling av tilsvarende sak ut fra et folkehelsepolitisk
perspektiv.
Anne Margrethe Larsen var medborgerutvalgets talskvinne på forslaget
om asylbarn, som tar til orde for å styrke det nordiske samarbeidet
omkring asyl- og innvandringspolitikken. Forslaget inneholder 14 punkter
som skal sikre mindreårige asylsøkere en bedre og sikrere hverdag.
Bjørg Tørresdal tok del i debatten med støtte til forslaget.
Risto Autio var kultur- og utdanningsutvalgets talsmann på forslaget
om kultur- og helse. Sammen med velferdsutvalget foreslår kultur-
og utdanningsutvalget at Nordisk Ministerråd inkluderer kultur i sin
tverrsektorielle helse- og omsorgsatsing. I forslaget ligger et
ønske om at Nordisk Ministerråd utarbeider et prosjekt, som igjen
kan føre til en strategi for kultur som helsefremmende tiltak, bl.a.
gjennom å samle inn forskning og erfaringsbasert informasjon. Siv
Friðleifsdóttir sa, på vegne av velferdsutvalget, at det kreves
nye tiltak for å møte fremtidens utfordringer innen folkehelse,
livskvalitet og velferd, og at vi med dette forslaget har en gylden
anledning til å få frem noen av tankene og ideene innen velferden
som vil gjøre hverdagen til mange nordboere betydelig bedre. Inger
Enger deltok i debatten og støttet forslaget.
Jessica Polfjärd var velferdsutvalgets talskvinne under behandling
av utvalgsforslag om hvordan krenkede barn blir syke voksne. Polfjärd
viste til forslaget, hvor det ønskes mer forskning både nasjonalt og
nordisk, omkring barn og unges helseproblemer. Basert på informasjon
fra sakkyndige og møter med ulike institusjoner i Norden, blant
annet på Grønland, ønsker medlemmene at det også opprettes en nordisk koordinator
for barn og unge i Norden, og de selvstyrte områdene. Samarbeidsminister
Jan Vapaavuori viste til at barn og unges velferd er et høyt prioritert område
for de nordiske sosial- og helseministrene. Vapaavuori viste til
flere nordiske konferanser bl.a. med fokus på barn og rus, og andre
tiltak gjennom Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK). Barneperspektivet
og forebyggende tiltak står også sentralt for Nordisk høyskole for
folkehelsevitenskap (NHV), og ministeren understreket at forebyggende arbeid
for utsatte barn og unge vil stå høyt på dagsorden for de nordiske
ministrene også i tiden som kommer.
Under dagsordenspunktet om Norden som kunnskapsregion ble følgende
forslag behandlet:
Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram for arbeidsmarkedsspørsmål
2009–2012 (B 250/næring), ministerrådsforslag om regionalpolitisk
samarbeidsprogram (B260/næring), redegjørelse om Norden – en ledende
dynamisk kunnskaps- og kompetanseregion. Utdanningsministrenes strategi
for utdannings- og forskningsområdet 2008–2010 (Dokument 14), redegjørelse
om samarbeidet med frivillighetssektoren (Dokument 8), utvalgsforslag
om styrking av nordisk lovsamarbeid (A 1453/medborger), medlemsforslag
om Nordisk kraftsamling omkring grenseoverskridende utrygghet (A
1422/medborger), og medlemsforslag om fellesnordisk forskning om
frafall og restgrupper i de nordiske lands utdanningssystemer (A
1436/kultur).
Sosial- og helseminister Liisa Hyssälä presenterte ministerrådsforslaget
om program for arbeidslivsområdet 2009–2012. Programmet baserer
seg på visse langtidstrender: globalisering, demografisk utvikling
og klimaforandringer. Ministerrådet har fokusert på tre områder;
sysselsetting og arbeidsmarkedsområdet, arbeidsmiljøområdet og arbeidsrettsområdet. Næringsutvalgets
talsmann Billy Gustavsson, viste til at utvalget støtter det nye
programmet, men mener det bærer preg av å være en overordnet visjon.
Utvalget forventer seg konkrete tiltak i de årlige virksomhetsplanene,
og at utvalget blir orientert om disse. Utvalget er fornøyd med
at grensehinderproblematikken er et av programmets fokusområder.
Hans Wallmark var Medborgerutvalgets talsmann for medlemsforslaget
om å styrke det nordiske lovsamarbeidet. Wallmark mente at det systematisk må
opplyses og informeres om relevant lovgivning når nye forslag planlegges
i de nordiske land. På den måten kan man unngå at det oppstår nye
grensehindringer. Wallmark refererte ambassadør Ole Norrback som
er leder i Grensehinderforum, som har uttalt at det behøves en bedre
samordning av den politiske retorikken, den politiske viljen og
den politiske handling om vi virkelig mener noe med at grensehindringene
skal avskaffes.
Næringsutvalgets talsmann Bjarne Kallis kommenterte Ministerrådets
regionalpolitiske samarbeidsprogram. Næringsutvalget synes programmet virker
ambisiøst og fremtidsrettet, men er lite konkret. Utvalget savner
blant annet den sosiale dimensjonen, og Kallis trakk frem den økte
innvandringen både fra de nye EU-medlemslandene og fra andre land.
Disse menneskene faller ofte utenfor det nordiske samarbeidets fokus,
men her finnes det ifølge Kallis potensiell kvalifisert arbeidskraft.
Undervisnings-, forsknings- og kulturminister Þorgerður Karin
Gunnarsdóttir, redegjorde for det nordiske utdannings- og forskningssamarbeidet,
herunder fire av de fjorten globaliseringsprosjektene som ligger
innunder fagministrene. Toppforskningsprosjektet og det positive
samarbeidet med Nordforsk og NiCe ble trukket frem, sammen med
globaliseringsprosjektet "En god opplæring for unge og voksne".
Gunnarsdóttir viste til at det første komparative studiet om de
nordiske lærerutdanningene var igangsatt og at dette vil bli fulgt
opp av ministrene. Det ble opplyst at Nordisk nettverk for voksnes
læring får ny organisering for 2009, og har som mål å arbeide med
mål og resultatorientert for å nå nye målgrupper. Utviklingen av
nye internasjonalt konkurransedyktige masterprogrammer har vært
en suksess og følges opp av ny utlysning til ytterligere programmer.
Ministeren viste til at Nordplus rammeprogram for 2008–2011 lanseres
i november samme år og at det totale programbudsjettet økes med
den baltiske deltakelse og innbetaling til ca. 65 mill. danske kroner.
Britt Hildeng tok replikk og mente at ministerrådets strategi
både er oversiktlig og har mange gode ambisjoner. Hildeng var fornøyd
med at utvalgets tidligere innspill var godt ivaretatt i strategien.
Hildeng la til at utvalgets synspunkter på at en åpning av nasjonale
forskningsprogrammer for det nordiske, vil være et betydelig løft
for det nordiske forskningssamarbeidet. Mogens Jensen la til at
utvalget imøteser en klar handlingsplan fra undervisningsministrene,
med oppfølging av den vedtatte nordiske språkdeklarasjonen.
Samarbeidsminister Heidi Grande Røys redegjorde for Ministerrådets
strategi for den frivillige sektor. Grande Røys la vekt på at de
frivillige organisasjonene er viktige lobbyister og initiativtakere,
og at det sivile samfunnet, deriblant de frivillige organisasjonene,
er et bærende element i Ministerrådets nabopolitikk og i NGO-programmet.
Grande Røys la til at Ministerrådet gjennom sin satsing, håper at
den frivillige sektoren også blir en viktig komponent i gjennomføringen
av globaliseringsinitiativet.
Bente Dahl, kultur- og utdanningsutvalgets talskvinne, mener
hensikten med strategien for Ministerrådets samarbeid med den frivillige
sektor er god, men at den savner større ambisjoner. Dahl har merket seg
at det finnes mange gode samarbeidsprosjekter mellom våre naboland
i øst og Norge, og noen med Finland, og etterlyser hvorfor resten
av Norden er så dårlig representert. Dahl ønsker også at midlene
i sammenheng med globaliseringsinnsatsene, bør gi en nordisk merverdi
som vil merkes i den nordiske befolkningen.
Mogens Jensen var kultur- og utdanningsutvalgets talsmann for
medlemsforslaget om fellesnordisk forskning på frafall og restgrupper
i de nordiske lands utdanningssystemer. Jensen viste til en bekymringsfull
utvikling og mener det er viktig at det avsettes midler til felles
nordisk forskning på ovennevnte problem. Jensen mener man bør gå
i dybden, og spesielt se på minoriteters og tospråklige elevers
situasjon i grunnskolen og på ungdomskoletrinnet. Videre bør det
fokuseres på menns og lesesvake gruppers muligheter og barrierer
for å avslutte yrkesfaglig grunnutdannelse.
Nordisk Ministerråds budsjett for 2009 er på omlag 913 MDKK.
Midlene brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder
er blitt enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen, mens
Nordisk Råd, ifølge Helsingforsavtalen, kan påvirke innholdet i
budsjettet. Med bakgrunn i statsministrenes beslutning fra 2007
om å avsette opp mot 60 MDKK til ulike globaliseringsinitiativ,
ble diskusjonen om endringer innenfor den vedtatte rammen for det
nordiske budsjettet, ekstra vanskelig. Leder av Budsjettgruppen
og Presidiets talsperson, Berit Brørby, uttalte da også i debatten
at det er et motvillig budsjettkompromiss som nå skal vedtas – et
motvillig kompromiss for begge sider, både for parlamentarikere
og for ministerrådet.
Hun hevdet videre at det er et stort forbedringspotensial i ministerrådet
når det gjelder å la parlamentarikerne ha reell innflytelse på budsjettets
innhold. Ikke minst må ministerrådet se på parlamentarikerne som
viktige medspillere, ikke som motspillere. Hun argumenterte for
en kraftig fornying av budsjettprosessen mellom Rådets parlamentarikere
og regjeringens medlemmer. Parlamentarikerne har ett viktig våpen
som så langt ikke er tatt i bruk, nemlig Helsingforsavtalens § 64,
som rett og slett betyr at parlamentarikerne kan bestemme innholdet
i budsjettet. Hvis det ikke er store motforestillinger eller "synnerliga
skäl", som det heter i paragrafen, vil altså vårt budsjettforslag
bli vedtatt, eventuelt mot regjeringens protester, uttalte hun.
Brørby mente også at det var tvingende nødvendig at fagministrene
må drøfte med sine fagutvalg i Rådet hvilke prioriteringer som er
viktige – skape eierskap og selv forsvare og forklare sine budsjettområder,
slik de må gjøre i sine hjemlige parlament.
I en protokolltilførsel fra den konservative partigruppen, som
fikk tilslutning fra Fremskrittspartiets medlemmer i Nordisk Råd,
ble det foreslått besparelser i ministerrådets budsjett på vel 18
MDKK.
Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK, og brukes til
å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet inngår
også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og journaliststipendier.
De nordiske land bidrar til finansieringen av samarbeidet etter
en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands bruttonasjonalinntekt.
Norges andel for 2009 er 27,4 pst. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds
budsjett bevilges over Utenriksdepartementets budsjett etter samme
fordelingsnøkkel, mens bidraget til den parlamentariske delen av
samarbeidet kommer fra Stortingets budsjett.
Det norske Fremskrittspartiets medlemmer i Nordisk Råd fremmet
et forslag om endringer i Rådets arbeidsordning hva gjelder reglene
for å danne en nordisk partigruppe. I forslaget opplyses at det
politiske landskapet i de nordiske landene har endret seg siden
de nordiske partigruppene ble etablert i 1985. Nye partier har vokset
frem og har ikke funnet en plass i den eksisterende strukturen.
Forslaget gikk ut på å endre reglene slik at en nordisk partigruppe
kan dannes om den består av minst fire medlemmer og representerer
minst to land.
Presidiet fremførte ved sin behandling av forslaget at partigruppene
i Nordisk Råd skal være nordiske i sin karakter. Presidiet noterte
imidlertid at det politiske landskapet er blitt forandret og at
nye partier er etablert. Da de utgjør en betydelig del av det parlamentariske
underlaget og står utenfor det eksisterende partipolitiske samarbeidet
i Nordisk Råd, støtter Presidiet den foreslåtte endring at en nordisk
partigruppe skal bestå av minst fire, i stedet for nåværende fem,
medlemmer som representerer to, i stedet for nåværende tre, land.
Dette forslaget ble vedtatt av plenarforsamlingen.
Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt
i 1962.
Den danske forfatter Naja Marie Aidt mottok Nordisk Råds Litteraturpris
2008 for novellesamlingen "Bavian".
Norske nominerte var Merethe Lindstrøm for novellesamlingen "Gjestene",
og Carl Frode Tiller for romanen "Innsirkling".
Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen er forfatter Trude Marstein
og professor Erik Bjerck Hagen.
Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i 1965, og deretter
annet hvert år. I 1990 ble det besluttet at den skulle deles ut
hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet, til et
verk eller en komponist, og annet hvert år til en utøver på musikkområdet.
I 2008 er det musikkverkenes tur, og temaet for årets nominerte
er musikal og musikkdrama.
Nordisk Råds musikkpris for 2008 gikk til komponisten Peter Bruun
for verket "Miki Alone" (opera/musikkteater). Norske nominerte var
"An-Magritt", 1986/2004, musikal. Musikk: Henning Sommerro. Manus
og sangtekster: Edvard N. Rønning, fritt etter Johan Falkbergets
roman "Nattens brød". Og "Martin L", 2008, musikal. Musikk: Gisle
Kverndokk. Libretto: Øystein Wiik.
Norsk medlem i bedømmelseskomiteen var Håvard Gravdal, Norges
korforbund.
Nordisk Råds natur- og miljørpis ble opprettet i 1993.
Selskapet Marorka på Island mottok Nordisk Råds natur- og miljøpris
for 2008. Temaet for årets pris var "Mindre energiforbruk med bedre
verktøy" og skulle gå til et nordisk produkt, en oppfinnelse eller
en tilbyder, som har bidratt til å redusere folks energiforbruk.
Det var ingen norske nominerte.
Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var generalsekretær i
Naturvernforbundet Tore Killingland, stortingsrepresentant Heidi
Sørensen, varamedlemmer er Alvhild Hedsten, Lavutslippsutvalget,
og stortingsrepresentant Tore Nordtun.
Nordisk Råd har etablert en egen nordisk filmpris som skal tildeles
manusforfattere, regissører og produsenter. Nordisk Råds filmpris
ble utdelt i forbindelse med Nordisk Råds 50-års jubileumssesjon
i Helsingfors i 2002.
Nordisk Råds Filmpris 2008 gikk til den svenske filminstruktøren
Roy Andersson og produsent Pernilla Strandström for filmen " Du
levande".
Norske nominerte film var " Mannen som elsket Yngve", med instruktør
Stian Kristiansen, manuskriptforfatter Tore Renberg (baseret på
hans egen roman) og produsent Yngve Sæther (Motlys AS).
Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen er filmkritiker Le LD
Nguyen, og varamedlem er filmkritiker Øyvor Dalan Vik.
De nordiske prisene er på 350 000 danske kroner hver, og ble
sammen med kunstdiplomer overrakt i Helsingfors, i forbindelse med
Nordisk Råds 60. sesjon tirsdag den 28.oktober 2008.