Nordisk Råd har i denne perioden prioritert avvikling av grensehindringer mellom de nordiske landene, klimaspørsmål og globaliseringens muligheter og utfordringer, spørsmål som sammen med finanskrisen preget Nordisk Råds sesjon høsten 2008.

4.1 Den nordiske dagsordenen

4.1.1 Grensehinderarbeidet

Arbeidet med å fjerne unødige grensehindre har høy politisk prioritet. De nordiske statsministrene har gitt ministerrådet i oppdrag å utrede og fjerne grensehindre. Alle land er forpliktet til å delta aktivt i arbeidet, hvilket er nødvendig når lover og regler behøver å endres. Men mange spørsmål kan være av bilateral karakter og kan løses direkte mellom berørte land. Aller viktigst i arbeidet med å fjerne unødige grensehindre er den nye organisasjonen "Grensehinderforum" som statsministrene opprettet høsten 2007. Arbeidet ledes av ambassadør Ole Norrback fra Finland, mens norsk representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet har som oppdrag å identifisere grensehindre, prioritere blant disse og forankre utvalgte grensehindreproblemer i sine respektive regjeringer, samt få hjelp fra sine nasjonale myndigheter og ministerier til å utarbeide konkrete løsningsforslag. Forumet skal rapportere til statsministrene én gang pr. år. Ved sesjonen høsten 2008 ga de nordiske samarbeidsministrene en redegjørelse for fjerning av grensehindre de seneste år. Ikke mindre enn 29 grensehindre har man fjernet eller redusert virkningen av. Det er gledelige resultater av det nordiske samarbeidet.

4.1.2 Klima

Nordisk Råd har de to seneste år vært en pådrivende kraft for å få de nordiske land til å agere samstemt fram mot og under det kommende klimatoppmøtet i København. Nordisk Ministerråd har opprettet en nordisk samordningsgruppe – Den nordiske COP-15-gruppen – hvis hovedoppgave er å bidra til et resultat ved klimatoppmøtet. Man vil vise at Norden har en tydelig ambisjon om å være pådrivende i forhandlingsarbeidet, ikke minst på bakgrunn av at Danmark er vert for toppmøtet og at Sverige innehar formannskapet i EU.

4.1.3 Globalisering

Et tilbakevendende tema i globaliseringssatsingene har vært knyttet til finansieringen og utformingen av de ulike prosjektene. Et annet spørsmål som bør avklares er om arbeidet skal fortsette på prosjektform eller etableres som en permanent sektor. For budsjettåret 2008 avsatte ministerrådet 60 MDKK til ulike globaliseringsprosjekter, og for 2009 om lag det samme beløp. I alt 14 prosjekter er igangsatt, bl.a. toppforskning, innovasjon, innspill til klimaforhandlingene, grensehinderarbeidet, høyere utdanning m.m. Fra Nordisk Råds side er det fremmet kritikk for at ministerrådet ikke i tilstrekkelig grad har forankret globaliseringsarbeidet i rådet, og derav manglende informasjon for parlamentarikerne om ministerrådets arbeid.

4.2 Nordisk Råds formannskapsprogram

Ved Nordisk Råds sesjon i Helsingfors 2008 ble Sinikka Bohlin fra Sverige valgt til president for Nordisk Råd i 2009. Nordisk Råd har vedtatt et langsiktig rammeprogram "Vår visjon for det nordiske samarbeidet" for sitt arbeid de kommende årene, og med det som utgangspunkt har det svenske formannskapet løftet fram (i) det nordiske fellesskapet (historie, kultur, språk) (ii) naboskapet (Østersjøen, Arktis, Nordvest-Russland, den nordlige dimensjonen) og (iii) globalisering (Norden som global vinnerregion med et ansvar for at alle kan dra nytte av globaliseringen). Dessuten har det svenske formannskapet lagt vekt på å styrke parlamentarikernes innflytelse i budsjettprosessen, effektivisere organisasjonen til nytte for det nordiske samarbeidet, forbedre dialogen mellom råd og ministerråd, øke forankringen av det nordiske samarbeidet i de nordiske parlament og øke samarbeidet med den frivillige sektoren.

4.3 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid

Den 23. oktober 2008 diskuterte Stortinget Innst. S. nr. 8 (2008–2009) fra utenrikskomiteen om Nordisk samarbeid, jf. St.meld. nr. 36 (2008–2008) Nordisk samarbeid og Innst. S. nr. 7 (2008–2009) fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007–1. halvår 2008, jf. Dokument nr. 7 (2007–2008).

Saksordfører Anne Margrethe Larsen (V) minnet innledningsvis om den vanskelige situasjonen Island hadde kommet opp i, og mente at Norge og Norden må støtte en nabo i nød og vise hva nordisk solidaritet står for. Hun berømmet de nordiske statsministrene for deres initiativ for å fremme en felles nordisk innsats for å møte utfordringer og muligheter knyttet til globalisering, men uttrykte skepsis til at oppfølgingsaktivitetene i all hovedsak skal finansieres innenfor den gjeldende budsjettrammen til Nordisk Ministerråd, da dette innebærer reduksjoner på 2–10 pst. innenfor øvrige sektorer i budsjettet. Hun minnet om at komiteen påpekte at det er nødvendig med en ny gjennomgang av prioriteringene i budsjettet for å sikre globaliseringsinitiativet en bærekraftig finansiering. Saksordføreren understreket betydningen av Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid. Dette gjelder spesielt etter Russlands invasjon i Georgia i august 2008. Sett i lys av dette mener komiteen at Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid bør videreføres og styrkes. Hun trakk fram at Ministerrådet har satt i gang et eget Russlandprogram og ellers er knyttet tett opp til EUs politikk og Den nordlige dimensjon, hvor Ministerrådet er deltaker. Videre samarbeider Nordisk Ministerråd med EU om demokratistøtte for Hviterussland, og dette må fortsette, uttalte hun. Hun viste til slutt at komiteen understreket at NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og at økt nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid må ses innenfor en allianseramme.

Berit Brørby (A) kritiserte ministerrådets innsats i budsjettprosessen, og sa at budsjettet fortsatt er for lite transparent, globaliseringsinitiativene for lite treffsikre, det er altfor mange prosjekter – nesten 1 800 – uten suksesskriterier. Hun tok for seg konkrete grensehindre som folk opplever, og mente at det er viktig at nordiske politikere jobber aktivt for at disse menneskene ikke skal oppleve dobbelt beskatning, bli fratatt barselpermisjon eller falle mellom to lands byråkratiske stoler på mange måter. Det er også viktig at nye grensehindre ikke kommer til. Vi må sikre oss slik at det i regjeringens dokumenter til Stortinget gjøres rede for om nye tiltak og forslag skaper en ny grensehindring. Hun uttrykte behov for en reform i det parlamentariske østersjøsamarbeidet. Det er viktig at alle nasjonale parlamenter er representert i Østersjøens faste parlamentarikerkomité, noe som ikke er tilfellet i dag. Hun ba til slutt regjeringen gjøre ytterligere forsøk på å få til en nordisk løsning for den utlånte kapital i Nordisk Utviklingsfond.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) tok opp det han mente var et demokratisk problem.

Fremskrittspartiets representanter, som i dag utgjør 25 pst. av den norske delegasjonen, blir ved enhver anledning fratatt muligheter til å kunne være deltakende i de prosesser der avgjørelsene reelt blir tatt, og viste til at partiet ikke var representert verken i Presidiet eller Budsjettgruppen. Han understreket imidlertid at Nordisk Råds arbeid med fjerning av grensehindringer, med miljøproblematikk, kamp mot trafficking og menneskehandel samt bekjempelse av hiv/aids og tuberkulose er viktige saker, men det må erkjennes at det er et sendrektig system hvor ting tar altfor lang tid. Han kommenterte også arbeidet med en felles nordisk samekonvensjon, og påpekte at det er mange begrepsforskjeller i Norden vedrørende hva som er samisk og hvem som er same.

Inge Lønning (H) mente i sitt innlegg at man i dagens situasjon må løfte blikket og se på de mulighetene det etablerte, trygge nordiske samarbeidet gir til å møte utfordringene i en turbulent verden og i et turbulent Europa. Finanskrisen og Islands situasjon er en påminnelse om at vi heller ikke i Norden er beskyttet mot eller gardert mot store politiske og økonomiske rystelser. Og det er en utfordring vi må møte, uttalte han. Når det gjelder det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, er det tatt et meget betimelig initiativ ved at vår tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg har fått i oppdrag å levere en studie om hvilke muligheter det ligger i dagens situasjon og i årene fremover for et tettere og mer effektivt samvirke mellom de nordiske land. Han konstaterte at komiteen i sin innstilling enstemmig viser til dette, og uttrykker sin tilfredshet og positive innstilling til resultatet av denne studien.

Rolf Reikvam (SV) hadde registrert at interessen rundt det nordiske samarbeidet er økende. Han pekte på flere forhold: Økt regionalisering i Europa, at utvidelsen av EU har presset fram et tettere samarbeid mellom naboland, og sterkere internasjonal konkurranse, det som oftest kalles globalisering, har skapt en erkjennelse av behov for samarbeid. Arbeidet med å bygge ned grensehindre i Norden er en gammel sak for Nordisk Råd, og det er tatt viktige steg. Likevel har det vært en tilbakevendende sak som alltid vekker stort engasjement. Det nye grensehinderforumet, som er i arbeid, har tatt mål av seg til å gjøre nye framskritt. En ting er å bygge ned etablerte hinder, noe annet er å hindre at nye oppstår. Departement og regjering har et hovedansvar for å foreta nødvendige undersøkelser for å avdekke om nye lovforslag og andre regler etablerer nye grensehinder. Det må inn som et krav, på linje med kravet om å orientere om økonomiske konsekvenser av eventuelle forslag, uttalte Reikvam. Han kom også inn på det nordiske forskningssamarbeidet, og mente tiden er inne til å tenke et nordisk rammeprogram for forskning, på linje med EUs rammeprogrammer.

Bjørg Tørresdal (KrF) uttalte at premissene for nordisk samarbeid ble endret da noen nordiske land ble medlem av EU, men i senere år er det nordiske samarbeidet revitalisert på en rekke områder. Det gjelder samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering, miljøutfordringer, forsvarssamarbeid, globalisering og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror. Hun trakk videre fram tre områder som spesielt ble vektlagt i 2007 da Dagfinn Høybråten var Nordisk Råds president; arbeidet med å fjerne praktiske grensehindre, å få fram nordområdene i det nordiske samarbeidet og demokratiarbeidet i forhold til Hviterussland. Hun fremholdt at Kristelig Folkeparti ønsker nå å gjøre alvor av forslaget om å opprette et informasjonskontor for Nordisk Ministerråd i Hviterussland. Det kan gi en nyttig kontaktflate i arbeidet for mellomfolkelig samkvem, demokratisering og menneskerettigheter.

Inger S. Enger (Sp) hadde en klar formening om at folk i Norden stiller seg fullt ut bak det fokuset Nordisk Råd har gitt klima- og miljøspørsmål. Nordisk Råd evner nå å være aktuelle og fange opp hva som rører seg i de nordiske samfunnene, og minnet om at på neste ukes toppmøte i Helsingfors vil finanskrisen og Islands situasjon stå helt sentralt.

Hun var opptatt av at Nordisk Råd framhever bevaring og utvikling av de nordiske språkene som et satsingsområde. Dette er viktig, fordi språk er identitet og gir kulturell sjølsikkerhet. Det er også et viktig demokratisk verktøy. Politiske forhandlinger og dokument på nasjonalspråkene gjør dem tilgjengelige for innbyggerne.

Samarbeidsminister Heidi Grande Røys sa i sitt innlegg at statsministrene har satt klima, miljø, energi, forsking og utdanning høgt på sin dagsorden i den fornyinga av det nordiske samarbeidet som globaliseringsinitiativet er. Som samarbeidsminister hadde hun medvirket til å forankre disse initiativene både i fagmiljøene, i fagdepartementene og i de nordiske institusjonene. Hun nevnte spesielt toppforskingsinitiativet og uttalte at man fra norsk side er veldig fornøyd med at fangst og lagring av CO2 har kommet med. I neste fase av toppforskingsinitiativet skal man fokusere på helse og velferd, opplyste hun.

Videre trakk hun fram arbeidet med å fremme høyere utdanning i Norden. Formålet er å styrke samarbeidet mellom de nordiske lærestedene og profilere Norden som en attraktiv utdanningsregion. Den første utlysingen av de felles nordiske masterprogramma i 2007 fikk positiv respons fra de høyere utdanningsinstitusjonene. Hun mente at det nordiske grensehinderforumet nå har fått en utforming og et mandat som gjør det lettere å jobbe konkret og direkte med de grensehindra som en bestemmer seg for å fjerne.

Hun opplyste at hun har tatt initiativ til ei grundig drøfting av språk i Nordisk Ministerråd i høst, for vi ser at den skandinaviske språkforståinga blant ungdom går nedover, og at engelsk er i ferd med å ta over. Røys var opptatt av at alle skulle ha muligheten til å snakke våre nordiske språk når vi møtes, og forsikret at regjeringa gjennom det nordiske avtaleverket er forplikta til å arbeide for å styrke nabospråkforståinga og nabospråkundervisninga i skolen. Hun kom inn på budsjettprosessen og dialogen mellom ministerråd og parlamentarikerne, og sa seg enig med de som mente at Nordisk Ministerråd òg må ta diskusjonen om hvorledes samarbeidet med parlamentarikerne skal være – ikke bare i budsjettprosessen, men òg i globaliseringsprosessen, som har hatt en noe uheldig start.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes det var interessant å registrere at vi nå har en ny vitalitet i Arktisk Råd, vi har en fortsatt vitalitet og evne til nyskaping i Barentssamarbeidet, vi har en fornyelse av Østersjøsamarbeidet på gang som EU og andre land er engasjert i, og vi har den nordlige dimensjon, som arbeider med å finne sin form, og hvor Norge, Island og Russland deltar. Dette er etter mitt skjønn de mest suksessrike regionale samarbeidsordningene vi ser i Europa i dag. Det at noen land er medlemmer av EU og noen medlemmer av NATO, var lenge en sperre mot å ta nye initiativ på det utenrikspolitiske og forsvarspolitiske området. I dag er det nærmest en inspirasjon, hvor man fra norsk side har interesse av å arbeide tettere med våre EU-naboer i Norden, og hvor våre EU-naboer i Norden som ikke er NATO-medlemmer, har interesse av å arbeide tettere med Norge, Island og Danmark, som er NATO-medlemmer. Det var derfor tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg ble bedt om å tenke fritt rundt perspektivet for nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i en tiårshorisont. Han fikk i oppdrag gjerne å se det en god del mer djervt og dristig enn ministre normalt vil gjøre.

Ellers i debatten medvirket Hill-Marta Solberg, Bendiks H. Arnesen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Sigrun Eng, Ivar Kristiansen, Tove-Lill Labahå Magga og Karin S. Woldseth.

4.4 Spørsmål og interpellasjoner

Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren (29.9.2008):

Vil statsråden forsikre seg om at faglige vurderinger blir ivaretatt i forbindelse med avgjørelsen om skjebnen til den omtalte samlingen nordiske og ikke-nordiske aviser av eldre årgang ved Universitetet i Oslo (UiO)?

Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til utenriksministeren (20.10.2008):

Ser utenriksministeren en potensiell fare for at Islands eventuelle lån fra Russland i forbindelse med finanskrisen kan medføre politiske bindinger for Island i forholdet til Russland som kan gå på tvers av norske og nordiske interesser når det gjelder forhold som energi, fiskeri og sikkerhet, og hva vil utenriksministeren i så fall foreta seg for å motvirke et slikt utfall?

Skriftlig spørsmål fra Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) til finansministeren (23.10.2008):

Vil finansministeren foreta seg noe med tanke på å hjelpe Island i lys av den tiltakende krisen der og komme Russland i forkjøpet som långiver til landet?

Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren (31.10.2008):

Nordisk Råd har satt i gang prosjektet Ny nordisk mat som skal bidra til å fremheve nordisk mat og bidra til en bedre utveksling av ny og spennende mat mellom de nordiske land, samt å fremheve Norden som en interessant matregion i verden. Hvordan har statsråden tenkt til å følge opp dette prosjektet og vil statsråden bidra til å bygge ned de handelshindringer som produsenter av denne maten møter i Norge?

Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren (20.11.2008):

Hvorfor har norske kommuner høyere risikovekting, og mener statsråden at det er rimelig at norske kommuner vurderes som mindre kredittverdige enn kommuner i våre nordiske naboland?

Spørretimespørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til forsvarsministeren (18.2.2009):

Om hvorvidt det foreligger planer om å fjerne eller redusere aktiviteten ved Regionfelt Østlandet i Hedmark dersom de nordiske landene skal samarbeide om felles skytefelt?

Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til nærings- og handelsministeren (5.3.2009):

De nordiske land er hver for seg og til sammen, små land og en liten region både i Europa og verden. Utnyttelse av felles ressurser i arbeidet med markedsføring og utvikling av reiselivet vil kunne bidra til flere turister og bedre utnyttelse av ressurser. Hva mener statsråden skal til for å få et bedre nordisk samarbeid for å markedsføre Norden som en felles turistregion og reisemål?

Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til samferdselsministeren (16.4.2009):

EU-registrerte biler kan fra 1. mai 2009 fritt transportere varer i Norge, og fra 1. januar 2010 vil dette også gjelde biler registrert i Bulgaria og Romania. Norske bomstasjoner er bygd for bombrikke, og siden europeiske land hemmeligholder bilistenes navn og adresse ser mange eiere av ikke-nordiske biler ingen grunn til å betale bompenger i Norge. Mener statsråden at det er rettferdig at norske og nordiske transportører må betale bompenger, mens ikke-nordiske konkurrenter slipper?

Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren (25.6.2009):

Hvilke ulemper innebærer skatteregelverket om grensegjengere for norske grensekommuner, og medfører det riktighet at det lønner seg for svenske arbeidstakere som jobber i norsk grensekommuner å bosette seg en kommune lenger inn i Sverige?

4.5 Andre saker

Innst. S. nr. 112 (2008–2009) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet – en parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon.

Innst. S. nr. 221 (2008–2009) fra finanskomiteen om fullmakt til å stille statsgaranti for et beløp på inntil 675 mill. USD, eller et tilsvarende beløp i en annen valuta basert på kursene på omvekslingstidspunktet, for Norges Banks lån til Seðlabanki Islands.

Innst. S. nr. 26 (2008–2009) fra finanskomiteen om statsgaranti for Kaupthing Banki Hfs filial i Norge, jf. St.prp. nr. 6 (2008–2009).

Innst. S. nr. 198 (2008–2009) fra utenrikskomiteen om samtykke i inngåelse av en avtale mellom Norge og Island av 3. november 2008 vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonforekomster.