Stortinget valgte den 14. oktober 2008 følgende delegasjon til
Nordisk Råd:
Odelstingets president Berit Brørby
Stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg
Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen
Stortingsrepresentant Britt Hildeng
Stortingsrepresentant Sigrun Eng
Stortingsrepresentant Reidar Sandal
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen
Stortingsrepresentant Thore A. Nistad
Stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
Stortingsrepresentant Karin S. Woldseth
Stortingsrepresentant Ib Thomsen
Lagtingets president Inge Lønning
Stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam
Stortingsrepresentant Inge Ryan
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant Inger S. Enger
Stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen
Ved delegasjonens konstituering 23. oktober 2008 ble Odelstingets
president Berit Brørby og Lagtingets president Inge Lønning valgt
til hhv. delegasjonens leder og nestleder.
Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:
Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen
Stortingsrepresentant Thore A. Nistad
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant Inger S. Enger
Stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen
På rådets 60. sesjon i Helsingfors ble fordeling på presidium,
utvalg og komiteer som følger:
Presidiet (13 medlemmer)
Berit Brørby (A)
Inge Lønning (H)
Dagfinn Høybråten (KrF)
Rolf Reikvam (SV)
Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer)
Britt Hildeng (A)
Inger S. Enger (Sp)
Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer)
Bendiks H. Arnesen (A)
Karin S. Woldseth (FrP)
Kari Lise Holmberg (H)
Anne Margrethe Larsen (V)
Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer)
Asmund Kristoffersen (A), leder
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Ivar Kristiansen (H)
Velferdsutvalget (14 medlemmer)
Hill-Marta Solberg (A)
Reidar Sandal (A)
Ib Thomsen (FrP)
Jan-Henrik Fredriksen (FrP)
Næringsutvalget (15 medlemmer)
Sigrun Eng (A)
Thore A. Nistad (FrP)
Inge Ryan (SV)
Kontrollkomiteen (7 medlemmer)
Sigrun Eng (A)
Valgkomiteen (7 medlemmer)
Kari Lise Holmberg (H)
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen ble valgt som medlem av
Nordisk Handikappolitisk Råd med stortingsrepresentant Anne Margrethe
Larsen (V) som suppleant under sesjonen i 2008 for perioden 1. januar
2009–31. desember 2011.
Stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg (H) ble innvalgt i Nordisk
Investeringsbanks kontrollkomité for perioden 1. juni 2008–31. mai
2010.
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam ble innvalgt i styret for
Nordisk Kulturfond med stortingsrepresentant Karin S. Woldseth som
suppleant for årene 2009 og 2010.
I perioden 2. halvår 2008–1. halvår 2009 har delegasjonen holdt
5 møter. Delegasjonens ledelse var i 2008 Odelstingets president
Berit Brørby (leder) og Lagtingets president Inge Lønning (nestleder).
På delegasjonsmøte 23. oktober 2008 ble det besluttet at daværende
delegasjonsledelse og medlemmer av AU gjenvelges for perioden 1.
januar til 30. september 2009. På samme møte redegjorde samarbeidsminister
Heidi Grande Røys for de viktigste saker som ministerrådet ville
legge fram på den kommende Nordisk Råds sesjon.
På møte 2. desember 2008 var nye initiativ i nordisk samarbeid
om utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk hovedtema. Delegasjonen
hadde invitert tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg til
møtet. Han redegjorde for oppdraget han hadde fått av de nordiske
utenriksministrene, om å fremlegge en kort utredning som skal se
på hvordan det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet
kan utvikles og fordypes de neste 10–15 årene. Hensikten var å stimulere
til en bredere debatt om disse spørsmål, samtidig som studien skal
se på muligheter for styrket nordisk samarbeid i nærområdene og
globalt.
Situasjonen for de regionale informasjonskontorene i Arendal
og Alta var tema for møtet 20. januar 2009. Kontorenes daglige ledere
var invitert og orienterte for kontorenes organisering og virke,
og understreket at kjernevirksomheten er å fremme nordisk samarbeid.
Det ble også presisert at pengestøtten fra Nordisk Ministerråd er
nødvendig for å utløse regional støtte. Delegasjonen ga uttrykk
for at kontorene er viktige instrumenter for det nordiske samarbeidet
utenfor hovedstedene og mente at det er viktig med fortsatt støtte
fra ministerrådets budsjett.
På delegasjonens møte 2. april 2009 deltok Sinikka Bohlin, Nordisk
råds president, og Jan-Erik Enestam, Nordisk Råds direktør. Sinikka
Bohlin redegjorde for rammeprogrammet for Nordisk Råds virksomhet
og programmet for det svenske presidentskapet i Nordisk Råd i 2009.
Det svenske programmet fokuserer på tre områder: det nordiske fellesskapet,
naboskapet med Nordens nærområder og Norden som en global foregangsregion.
Bohlin kom også inn på koblinger til Thorvald Stoltenbergs rapport,
EUs Østersjøstrategi og klimatoppmøtet i København, og påpekte at
ikke bare Presidiet, men også arbeidet i alle utvalgene bør bli
preget av dette.
På møtet den 8. juni 2009 drøftet delegasjonen de regionale parlamentariske
samarbeidsordninger. Delegasjonsleder Berit Brørby redegjorde for
organiseringen av det parlamentariske østersjøsamarbeidet, og understreket
at det er en nordisk posisjon at alle land, dersom de ønsker det,
kan delta som observatører på møtene i den faste komiteen, noe som
hittil har blitt blokkert av de tyske deltakerne. Brørby orienterte
også fra den seneste Barents parlamentarikerkonferansen, som fant
sted i Syktyvkar, Russland 26.–27. mai 2009, der temaene var urfolk,
miljø og parlamentarikernes rolle i den sosioøkonomiske utviklingen
i Barentsregionen. Vedrørende det arktiske samarbeid opplyste Bjørn
Willy Robstad (generalsekretær for den arktiske parlamentarikerkomiteen)
at på møtet i Grønland 27. mai 2009 ble Hannes Manninen fra Finland
valgt som ny leder av komiteen, etter Hill-Marta Solberg som har
ledet komiteen i 5 år.
På samme møte gjennomgikk samarbeidsminister Heidi Grande Røys
noen hovedpunkter i ministerrådets budsjettforslag for 2010. Både
hun og delegasjonen syntes det kan fremstå som problematisk at alt som
kan legges inn under begrepet globalisering blir bygget opp, mens
de tradisjonelle arbeidsoppgavene får mindre midler. Grensehindringer
var også satt opp på dagsordenen, og samarbeidsministeren uttalte at
hun har god kontakt med det norske medlemmet i Grenseforumet, Bjarne
Mørk-Eidem. Hun mente at i mange tilfeller kan manglende samforståelse,
eller ulike tolkninger av et regelverk være problemet, og trakk
fram virksomheten ved grensetjenesten Morokulien, der personer fra
både Sverige og Norge jobber sammen, som en god måte å løse problemer.
Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk Råd skal
forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene. Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd har fordelt og oversendt vedtakene fra
nordisk Råds sesjon i 2008 på relevante fagkomiteer i Stortinget.
Likeledes har delegasjonen gått gjennom det islandske formannskapsprogrammet
i Nordisk Ministerråd og delt opp hovedprioriteringer og initiativ som
omtales i programmet, slik at de passer til komitéstrukturen i Stortinget.
I brev av 9. januar 2009 ber stortingspresidenten komiteene gjenomgå
de av Nordisk Råds vedtak og de deler formannskapsprogrammet som
er relevant for komiteen og tar dette i betraktning i komiteens
løpende arbeid, og rapporterer tilbake til Stortingets delegasjon
til Nordisk Råd om hvordan komiteen har fulgt opp denne henvendelsen.
Utenrikskomiteen svarer at medlemmene av komiteen og Europautvalget
har merket seg at flere av punktene i det islandske formannskapet
samsvarer godt med norske politiske prioriteringer, bl.a. Norden og
Arktis, Nordens klimaansvar og samarbeid med Canada, de baltiske
stater og Russland. Utenrikskomiteen opplyste også at man vektlegger
kontakt med utenrikskomiteene i de andre nordiske lands nasjonalforsamlinger,
og besøkte i mai 2009 Riksdagen i Sverige. Under møtene i Riksdagen
ble spørsmål knyttet til Sveriges påtroppende EU-formannskap diskutert.
Helse- og omsorgskomiteen melder at de ikke har hatt saker til
behandling der det har vært naturlig å følge opp relevante punkter
i det islandske formannskapet.
Næringskomiteen sier i sitt svarbrev at grensehindringer, felles
rovdyrpolitikk, havovervåking og markedsføring av nordisk mat er
saker som er relevante for komiteen. Grensehindringer er fortsatt
den saken som har hovedfokus og der utfordringene er mange på grunn
av grensenære arbeidsregioner. Komiteen spør om ikke Nordisk Råd
burde sette større fokus på de utfordringer og muligheter Norden
har, og antyder at kanskje for mye av det nordiske samarbeidet dreier
seg om Baltikum, Russland, Hviterussland m.m. Næringskomiteen påpeker
til slutt at om det skal skje en større grad av samordning nasjonalt og
nordisk, må det skje gjennom et mer planmessig arbeid, der Stortingets
komiteer med jevne mellomrom bør drøfte hvilke saker som med fordel
kan settes på Nordisk Råds agenda.
Energi- og miljøkomiteen melder at man i løpet av inneværende
sesjon ikke har hatt saker som direkte har foranlediget nordisk
kontakt, men komiteen har i sammenheng med spørsmål knyttet til
energispørsmål diskutert utfordringer som kan være sammenfallende
i de nordiske land. Det gjelder bl.a. utviklingen i det nordiske
el-markedet, tilpasning av klimakravene, bruk av alternativ energi,
utvikling av et felles nordisk marked for grønne sertifikater og regler
i forbindelse med hjemfall og prinsippet om offentlig eierskap knyttet
til vannkraftressursene. Langtransporterte luftforurensninger og
miljøproblemer fra kraftverkene på Kolahalvøya er fortsatt en særdeles
aktuell problemstilling, og hvor nordisk samarbeid har pågått i
lengre tid. Komiteen nevner tilslutt Stortingets vedtak om naturmangfoldloven, og
mener at det på sikt kan være naturlig å diskutere bestemmelsene
i denne loven også innenfor en bredere nordisk sammenheng.
Familie- og kulturkomiteen har i løpet av inneværende sesjon
hatt flere saker til behandling som har hatt nordisk relevans. Komiteen
har behandlet St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Om en helhetlig
norsk språkpolitikk. I meldingen vies det nordiske språksamarbeidet
og språkfellesskapet en relativt stor del. Noen av tiltakene er
en direkte oppfølging av den nordiske språkdeklarasjonen, samt den
nordiske språkkonvensjonen. Komiteen viser i sin innstilling til
at Norge har en lang tradisjon for kulturelt og språklig fellesskap
med våre naboland i Norden. Dette er også nedfelt i den nye deklarasjonen om
nordisk språkpolitikk som ble vedtatt av Nordisk Råd høsten 2006.
Komiteen viser til hvordan St.meld. nr. 35 (2007–2008) er med på
å følge opp deklarasjonen gjennom flere prioriterte tiltak beskrevet
i meldingen. Komiteen mener derfor skandinavisk språksamarbeid må
være en sentral del av den norske språkstrategien. Komiteen mener
at målsettingene for et bedret samarbeid må dreie seg om større
faktisk forståelse på tvers av de skandinaviske språk, bedre kunnskap
og en bevisst tilnærming med hensyn til normeringsarbeidet. Dette
betyr bedret samarbeid mellom faglige miljøer, styrking av skandinaviske
språk i skolen og bruk av skandinaviske språk på flest mulig felles
arenaer. Komiteen peker særlig på medieområdet, der publikum har
de beste mulighetene for å venne seg til å lytte til andre skandinaviske
språk.
Utviklingen på medieområdet går også i retning av flere og mer
spesialiserte kanaler for radio og TV. Ved denne oppdelingen av
markedet vil det økede antall brukere som et nordisk marked ville
tilsi, være en betydelig styrke. I tillegg kommer at terskelen for brukerne
språklig sett ville bli lavere fordi mer spesialiserte interesser
vil bli motiverende for bruken. En styrket satsing på dette feltet
fordrer målrettet innsats. St.meld. nr. 35 (2007–2008) anerkjenner
tegnspråk som fullverdig språk. Dette har vært en av sakene som
også et samlet Nordisk Råd har stått bak og fremmet forslag om.
Anerkjennelse av tegnspråk som fullverdig språk er særlig sentralt
i forhold til den nordiske språkkonvensjonen.
Familie- og kulturkomiteen har også behandlet St.meld. nr. 14
(2007–2008) Dataspill, hvor ett av tiltakene er å videreføre nordisk
dataspillprogram.
Komiteen påpeker også at Medborger- og forbrukerutvalget i 2008
har behandlet en rekke saker som faller inn under komiteens områder
og der behandlingen til dels har gått parallelt i Stortinget og
Nordisk Råd. Viktige saker i den sammenheng er saker om vold i nære
relasjoner, menneskehandel og asylsøkerbarn, samt flere forbrukersaker
knyttet til transfetter og genmodifisert mat.
Komiteen var representert i en paneldebatt om nordisk språkforståelse.
Seminaret fant sted på den Nordiske folkehøyskolen på Biskop Arnø.
Seminaret var i regi av det svenske formannskapet i Nordisk Råd.
Justiskomiteen anfører i sitt svar at komiteen i denne sesjonen
ikke har hatt saker til behandling som direkte har gitt foranledning
til nordisk kontakt eller samarbeid. Et medlem av komiteen deltok
på en konferanse i regi av Nordisk Råd i Riga vedrørende problemstillinger
knyttet til menneskehandel.
Transport- og kommunikasjonskomiteen viser til en omfattende
kontakt mot myndigheter og organisasjoner i andre nordiske land
i denne sesjonen. Bl.a. viser komiteen til en omfattende studietur
til Sverige, Finland og Danmark, der man fikk omfattende redegjørelser
om de respektive lands infrastrukturplaner/langtidsplaner. Komiteen
nevner også at en delegasjon fra Sverige deltok på en høring i Stortinget
i forbindelse med komiteens behandling av Nasjonal transportplan
2010–2019.
Delegasjonsleder Berit Brørby hadde 12.–14. november 2008 møte
i Oslo med Valentina Pivnenko, leder for Statsdumaens Komité for
problemer i nord og fjerne Østen. Formålet var å drøfte opplegg
og innhold av den kommende fjerde Barents parlamentarikerkonferanse.
Ytterligere et møte ble holdt i februar i tilknytning til møte i
Den utvidede østersjøkomité.
Delegasjonen var 19. november 2008 vertskap for en gruppe tjenestemenn
fra Russlands utenriksdepartement. Besøket var et ledd i å gjennomføre
Nordisk Ministerråds utvekslingsprogram i forhold til Nordvest-Russland.
Delegasjonen var 4.–7. februar 2009 vertskap for en gruppe parlamentarikere
på 20 deltakere fra Russland. Besøket skjedde innen rammen for Nordisk Råds
utvekslingsprogram for politikere fra Baltikum og Russland.
Delegasjonen var i september vertskap for 30 unge russere som
inngår i det såkalte "Presidentprogrammet" som finansieres av Utenriksdepartementet og
har vært i virksomhet i 10 år. Formålet er å gi unge russiske ledere
erfaring om ledelse i lokal forvaltning eller i private bedrifter.
Medlemmer av delegasjonen deltok i utvekslingsprogram arrangert
av Parliamentary Association of North West Russia i september til
Arkhangelsk og Murmansk samt til St. Petersburg og Syktyvkar i mai 2009.
Delegasjonsleder hadde 19. april 2009 møte med hviterussiske
politikere fra partier som ikke er representert i parlamentet i
Minsk.
Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som koordineres av
sekretariatet i København, bygger på tre hovedpunkter: Informasjonssiden
Analys Norden, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres elektronisk
hver uke, og hjemmesiden på Internett med informasjon om det offisielle
samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe distribueres elektronisk hver
måned. Det trykkes på engelsk og russisk.
Den norske delegasjonen har i løpet av det siste året sendt ut
en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell,
samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. Det har også blitt skrevet
debattartikler som er publisert i norske og nordiske aviser. I tillegg
har den norske delegasjonen til Nordisk Råd en oppdatert side om
aktuelle møter og deltagelse på disse på stortinget.no.
Stortingsrepresentant Inge Lønning representerte den norske delegasjonen
i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 24. januar
2009, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris
Per Petterson og Øyvind Rimbereid ble presentert.
Delegasjonen har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med
Foreningen Norden og Norden i Fokus.
Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor
i Alta og Arendal ved henholdsvis Jan-Henrik Fredriksen og Anne
Margrethe Larsen.
Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd fikk gjort en opinionsmåling
før sesjonen i Helsinki for å klarlegge hva innbyggerne vet om det
nordiske samarbeidet og hvilke er de viktigste samarbeidsområder.
Undersøkelsen viste at kjennskapet om Rådet og Ministerrådet var
god, 76 pst. av de spurte kjente til en av organisasjonene. Men
bare 6 pst. av de spurte anså at Rådets og Ministerrådets vedtak
har noen vesentlig betydning for deres hverdag. Totalt 36 pst. anså
at vedtakene har en viss innvirkning og 30 pst. mente at vedtakene
innvirker ytterst lite eller ingenting på deres hverdag.
De spurte anså at de nyttigste og viktigste nordiske samarbeidsområdene
var bekjempning av grenseoverskridende kriminalitet (83 pst.) og
miljøvern og forbedring av miljøet (73 pst.). På spørsmål om hva som
var de sterke sider i de nordiske samfunn, var svarene likestilling
(59 pst.) og utdannelse og forskning (52 pst.), ved hva som var
de svake sider, var svarene eldreomsorg (23 pst.) og hjelp til de
mest utsatte grupper i samfunnet (26 pst.). Totalt 77 pst. av de
spurte anså at den nordiske velferdsmodellen var et eksempel for
resten av verden. Fremfor alt kan de nordiske land tjene som eksempel
i å fremme demokrati og menneskelige rettigheter (16 pst.) og i
klima- og miljøspørsmål (15 pst.).
Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journalister i hvert
av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister
for år 2009 var DKK 90 000. De norske presidiemedlemmer Berit Brørby, Inge
Lønning, Rolf Reikvam og Dagfinn Høybråten bestemte hvem som skulle
tildeles stipendium. Følgende journalister mottok stipend for i
år:
Paul Olai-Olssen, DKK 55 000 og Ole Martin Larsen, DKK 35 000.