Utvalgsleder Dag Terje Andersen under overleveringen utvalgets rapport til stortingspresident Masud Gharahkhani 2. oktober 2023. Foto: Stortinget.
Stortingsoppnevnt utvalg ønsker mer debatt om Grunnloven
Et utvalg oppnevnt av Stortinget foreslår endringer i Grunnloven for å få mer debatt og oppmerksomhet rundt grunnlovsforslag.
Den 2. oktober overleverte utvalgsleder Dag Terje Andersen en rapport om behandling av grunnlovsforslag til stortingspresident Masud Gharahkhani.
Utvalget mener at fremgangsmåten for å endre Grunnloven bør endres, blant annet for å sikre mer oppmerksomhet rundt, og grundigere behandling av, grunnlovsforslag.
Norge har verdens neste eldste grunnlov som fortsatt er i bruk. Siden 1814 har Stortinget vedtatt om lag 300 endringer i Grunnloven.
– Fremgangsmåten vi foreslår vil også gjøre det lettere for velgerne å kunne ta stilling til grunnlovsforslag når de stemmer ved stortingsvalg, mener utvalgsleder Dag Terje Andersen.
Utvalgets forslag forutsetter blant annet endringer i grunnlovsparagrafen som regulerer hvordan Grunnloven kan endres.
Totrinnsbehandling
Dagens ordning innebærer at grunnlovsforslag bare behandles én gang i Stortinget. Utvalget foreslår at det innføres en totrinnsbehandling i Stortinget for å kunne vedta grunnlovsendringer.
Den første behandlingen vil skje i samme valgperiode som forslaget fremsettes, og utvalget foreslår at det første vedtaket kan treffes av et mindretall. Det andre og endelige vedtaket gjøres i den påfølgende valgperioden, med krav om to tredjedels flertall, slik fremgangsmåten er også i dag.
– Da kan forslag til endring av Grunnloven sendes på høring og debatteres i samme periode som de er fremsatt. Det vil bidra til bedre og mer opplyste debatter om grunnlovsforslag, og mer gjennomarbeide forslag, sier Andersen.
Bedre mulighet til å ta stilling til grunnlovsforslag ved valg
At Grunnloven ikke kan endres uten et mellomliggende stortingsvalg, er Grunnlovens fremste uttrykk for folkesuverenitetsprinsippet. Utvalgets hovedanliggende har vært at prosedyren for grunnlovsendringer i større grad bør understøtte muligheten til å ta stilling til grunnlovsforslag i stortingsvalget. Forslaget innebærer derfor at det skal bli tydeligere for velgerne hva grunnlovsforslag går ut på, og hvilke partier som støtter eller er imot forslagene. Utvalget har hentet inspirasjon fra blant annet Sverige og Finland.
Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder kravet til oppslutning i førstegangsbehandlingen. Mindretallet har også forslag til en alternativ utforming av forslaget til ny ordlyd i Grunnloven § 121.
– Grunnloven er selve ryggraden i demokratiet vårt, og den er viktig for oss som nasjon. Presidentskapet vil se på rapporten med stor interesse, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.
Videre prosess
Bakgrunn
Stortingets presidentskap oppnevnte 27. oktober 2022 et utvalg til å se på alle forhold rundt fremsettelse og behandling av grunnlovsforslag.
I tillegg til Dag Terje Andersen har utvalget bestått av følgende medlemmer:
- Monica Mæland (H)
- Per Olaf Lundteigen (Sp)
- Hayley Anita Henriksen (FrP)
- Ragna Aarli (professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen)
- Jostein Askim (professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo)
- Birgit Røe Mathisen (professor i journalistikk, Nord Universitet)
Presidentskapet oppnevnte utvalget etter forslag i Innst. 143 S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, med bakgrunn rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Harberg-utvalget), jf. Dokument 21 (2020–2021). Dette utvalget tok opp tre problemstillinger om behandlingen av grunnlovsforslag:
- Hvordan sikre en bedre reell demokratisk forankring ved at forslagene belyses og debatteres?
- Hvordan sikre bedre forarbeider som kan være tolkningsfaktorer når Grunnloven senere skal anvendes?
- Hvordan sikre lovteknisk gode forslag?
Sist oppdatert: 11.10.2023 08:51