Foreslår grunnlovsendringer om utenriks- og forsvarsstyret
Et utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap foreslår modernisering av Grunnlovens bestemmelser om avgjørelser på utenriks- og forsvarsområdet.
Den 20. juni overleverte utvalgsleder Ine Eriksen Søreide en rapport til Stortingets presidentskap med forslag om å modernisere og oppdatere Grunnlovens bestemmelser om utenriks- og forsvarsstyret. Rapporten behandler også spørsmål om ordningen med konsultasjoner mellom Stortinget og regjeringen i viktige utenriks- og forsvarssaker, som primært foregår i den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK).
Oppdatering og modernisering
Grunnloven §§ 25 og 26 har i liten grad blitt endret siden 1814, og viktige deler av bestemmelsene fremstår i dag som utilgjengelige og til dels utdaterte. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret, og dette er en av årsakene til at utvalget mener at det har stor betydning at Stortingets og regjeringens konstitusjonelle ansvar og myndighet på utenriks- og forsvarsområdet fremstår tydelig og klart definert.
Det må også legges til rette for at statsmaktene kan samhandle på en mest mulig betryggende og effektiv måte i viktige avgjørelser som kan ha stor betydning for Norge. Utvalget har derfor foreslått en gjennomgående modernisering av Grunnloven §§ 25 og 26 om utenriks- og forsvarsstyret, som i all hovedsak viderefører den gjeldende rettstilstanden.
– Spesielt viktig i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon
Utvalgsleder Ine Eriksen Søreide vil fremheve utvalgets arbeid med å oppdatere og modernisere Grunnlovens bestemmelser om utenriks- og forsvarsstyret:
– Det er viktig at Grunnlovens bestemmelser på utenriks- og forsvarsområdet er ryddige, klare og tydelige. De må gjenspeile både den faktiske rettstilstanden og gi nødvendig tillit og legitimitet til avgjørelser som har stor betydning. Dette er spesielt viktig i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, sier hun.
– Grunnlovens regulering av utenriks- og forsvarsstyret er av stor betydning for Norge og vårt forhold til omverdenen. Presidentskapet vil se på rapporten med stor interesse, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.
Stortinget og regjeringen
Utvalget har også vurdert andre konstitusjonelle spørsmål knyttet til forholdet mellom Stortinget og regjeringen, blant annet praksisen med at regjeringen konsulterer Stortinget før den tar viktige avgjørelser på utenriks- og forsvarsområdet. Her foreslår utvalgets flertall at konsultasjonsordningen grunnlovfestes. Mindretallet anbefaler ikke en slik endring av Grunnloven, men mener at enkelte sider ved ordningen bør klargjøres ytterligere i Stortingets forretningsorden.
Et annet spørsmål utvalget har vurdert er i hvilke tilfeller Stortingets samtykke skal være nødvendig for å sende norske styrker ut av landet. Her mener utvalgets flertall at forsvarsmakten ikke skal kunne brukes i militæroperasjoner utenfor Norge uten Stortingets samtykke, med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet. Mindretallet foreslår å videreføre regelen om at Stortingets samtykke er nødvendig hvor utsendelse av norske styrker medfører en vesentlig svekkelse av Norges forsvarsevne, men i ny språkdrakt i Grunnloven.
Den utvidete utenriks- og forsvarskomité
Utvalget har vurdert flere spørsmål knyttet til den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK). Blant annet har utvalget kommet med enkelte anbefalinger om i hvilke tilfeller Stortingets eksterne organer eventuelt bør gis tilgang til dokumenter fra DUUFK som ledd i sine undersøkelser. Utvalget har også vurdert hvordan DUUFK kan innrettes for å fungere effektivt i tidskritiske situasjoner.
Bakgrunn
Utvalget ble oppnevnt av Stortingets presidentskap 15. juni 2023, og har bestått av
- Ine Eriksen Søreide (leder)
- Eivind Vad Petersson
- Audun Lysbakken
- Åsne Julsrud
- Siri Gloppen
Sekretariatet har bestått av ansatte i Stortingets administrasjon.
Bakgrunnen for at presidentskapet oppnevnte utvalget er flertallsmerknader i Innst. 410 S (2021–2022).
Sist oppdatert: 20.06.2024 10:28