Prisvinnerne Elin Floberghagen, Toril Marie Øie, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget.

Prisvinnerne Elin Floberghagen, Toril Marie Øie, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget.

Rettssikkerhetsprisen 2020

Rettssikkerhetsprisen for 2020 er tildelt den norske rettsstaten representert ved stortingspresidenten, statsministeren, høyesterettsjustitiarius og generalsekretæren i Norsk Presseforbund.

– Jeg er stolt på vegne av hele Stortinget når vi som en del av den norske rettsstaten tildeles Rettssikkerhetsprisen. Med liv og helse, økonomi og arbeidsplasser på spill, evnet Stortinget sammen å finne løsninger for landet i tråd med våre demokratiske og konstitusjonelle rettsstatsprinsipper, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven (Rettssikkerhetsprisen) skal tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:

  • Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
  • Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
  • Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
  • Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.

En enstemmig jury har vedtatt at prisen for 2020 tildeles den norske rettsstaten representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Koronaepidemien

I sin begrunnelse vektlegger juryen at 2020 har vært preget av koronaepidemien: «Når rettsstaten har virket så godt som den har gjort i denne krisen, skyldes det samspillet mellom folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene.»

Videre står det: «Det er som helhet at rettsstaten i sin håndtering av koronakrisen har vist at den i sum kan være større enn sine enkelte deler. Og det er som en vedvarende kritisk, men samspillende enhet den norske rettsstaten tildeles rettssikkerhetsprisen 2020.»

Koronaloven

Juryen trekker blant annet frem koronaloven, et «eksempel som både kan kritiseres og hylles.»

Les hele begrunnelsen på Juristforbundets nettsider.

– Debatten om koronaloven gjorde mange av oss veldig ydmyke for alvoret i det vi stod overfor, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun beskriver situasjonen i mars som svært uvant og uoversiktlig:

– Det var stor anerkjennelse på Stortinget, og i store deler av samfunnet, for at regjeringen hadde behov for å gjøre raske tiltak for å sikre at samfunnsprosesser og -funksjoner ikke stoppet opp. Samtidig var det Stortingets oppgave som lovgiver og landets øverste statsmakt å balansere de grunnleggende konstitusjonelle spørsmålene lovforslaget reiste, med regjeringens behov for rask handling.

– Noe av det som har imponert meg, er at komiteen under arbeidet med koronaloven fikk høringsuttalelser fra nær sagt alle vi spurte av ledende jurister og juristmiljøer. Dette, og den åpne offentlige debatten, var særdeles viktig for komiteen i arbeidet med loven og det fikk betydning for utfallet, legger hun til.

Les mer om koronaloven

Jurymedlemmene

Juryen for Rettssikkerhetsprisen har bestått av:

  • Anine Kierulf (leder), ph.d, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, spesialrådgiver ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
  • Anders Anundsen, advokat i Advokatfirmaet Lønnum DA, tidligere justisminister
  • Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende
  • Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett
  • Jon Wessel-Aas, partner/advokat (H) i advokatfirmaet Lund & Co DA, leder av Advokatforeningen

Rettssikkerhetsprisen ble første gang utdelt i 2006. Prisen er i 2020 et stipend på kr 100 000.


Sist oppdatert: 03.09.2020 10:25