Innstillingen fra Stortingets presidentskap bygget på rapporten fra en tverrpolitisk arbeidsgruppe nedsatt av presidentskapet i mai 2012, jf. Dokument 14 (2012–2013). Arbeidsgruppens rapport og presidentskapets innstilling var i det vesentlige enstemmig. 

Les den nye versjonen av Stortingets forretningsorden.

Justering av komiteenes ansvarsområder – § 14

Det ble gjort en del endringer av beskrivelsene av fagkomiteenes ansvarsområder i § 14. Noen områder ble flyttet mellom komiteer:

• «saker om gjeldsordning» ble flyttet fra finanskomiteen til familie- og kulturkomiteen,
• «rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» ble flyttet fra finanskomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen, og
• «statsgaranti ved eksport mv.» ble flyttet fra finanskomiteen til næringskomiteen.

Den resterende beskrivelsen av finanskomiteens ansvarsområder ble vesentlig forenklet, uten at dette har innholdsmessig betydning. Også i andre komiteers ansvarsområder ble det gjort oppdateringer og språklige forenklinger.

Endring av reglene om vararepresentasjon i DUUFK og Europautvalget

Det er klare regler for vararepresentasjon i den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK), blant annet må presidentskapet samtykke til at varamedlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen skal få møte også i DUUFK, jf. § 16 fjerde ledd. Men det var tidligere ikke gitt regler om møterett for varamedlemmer i andre komiteer som har møter med DUUFK. Det er nå presisert at det gjelder samme regler for vararepresentanters deltakelse på møter i DUUFK uavhengig av hvilken komité de sitter i, jf. § 16 nytt syvende ledd, og at reglene om hemmelighold av møter i DUUFK også gjelder ved fellesmøter med andre komiteer.

For Europautvalget har det frem til nå vært valgkomiteen som avgjør alle spørsmål om vararepresentasjon. Dette er tungvint, og presidentskapet mente det ikke var nødvendig. Bestemmelsen er derfor endret slik at varamedlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen, og varamedlemmer i andre komiteer som deltar i konsultasjoner der, kan møte også i Europautvalget, jf. § 17 annet ledd.

Adgang for komiteene til å ta opp saker eller tema til debatt i Stortinget – § 22 (7)

I utgangspunktet har ikke komiteene adgang til å behandle andre saker enn de som er oversendt fra Stortinget, jf. § 22 syvende ledd. Men i et nytt annet punktum i bestemmelsen er komiteene gitt anledning til å ta opp saker til debatt i Stortinget utenom konkrete saker den har fått til behandling, om tema innenfor komiteens ansvarsområde. En komité kan ta initiativ til slike debatter inntil to ganger per stortingssesjon. Komiteen avgjør dette ved alminnelig flertallsbeslutning.

Arbeidsgruppen begrunnet den nye regelen med at den «vil kunne stimulere til en bred debatt om særlig viktige eller aktuelle tema, noe som kan bidra til at Stortinget blir en enda mer relevant arena for toneangivende politiske debatter».

I debatter etter den nye regelen i § 22 syvende ledd skal én representant fra hvert parti få anledning til et ubegrenset antall innlegg, jf. § 51 tredje ledd bokstav d. Det er opp til hver partigruppe å bestemme hvem som skal få denne rettigheten. De alminnelige reglene om debattens lengde, taletid og opptreden i debattene for øvrig gjelder som vanlig i slike debatter.

Regler om avstemninger i komiteene – ny § 26

I ny § 26 er det tatt inn regler om avstemninger i komiteene. Regelen om at minst tre femtedeler av medlemmene må være til stede og avgi stemme for at et komitévedtak skal være gyldig, er flyttet fra § 25.

I § 26 annet ledd er det presisert at komitévedtak som hovedregel fattes ved alminnelig flertall. Det er gitt en rekke særlige unntak fra dette andre steder i forretningsordenen. Det er også presisert at komitélederens stemme vil være utslagsgivende dersom en avstemning ender med stemmelikhet. I komitéleders fravær er fungerende komitéleders stemme utslagsgivende, det vil si nestleder eller en annen som fungerer som komitéleder i lederens fravær. Disse reglene gjelder ikke ved valg, for eksempel av komitéleder eller saksordfører; da gjelder reglene i § 61 annet ledd om avstemninger ved valg i Stortinget, tilsvarende.

Ettersom § 26 er ny, er alle etterfølgende paragrafer forskjøvet med ett nummer i forhold til den tidligere forretningsordenen.

En tredjedel av komitémedlemmene kan kreve høring i en sak – § 27 første ledd

Frem til nå har det vært opp til komiteen å «med vanlig flertall» beslutte å avholde høring. Dette er endret slik at et mindretall på minst en tredjedel av medlemmene kan kreve at det skal holdes høring i en sak og beslutte hvem som skal anmodes om å møte til høringen, jf. nye § 27 første ledd. Det er da ikke lenger behov for den særlige regelen om slik mindretallsrett i kontroll- og konstitusjonskomiteen, eller regelen om at en tredjedel kan anke flertallets avvisning av et krav om høring, inn for presidentskapet. Disse mindretallsreglene oppheves.

For å unngå at denne mindretallsrettigheten fører til at komiteen må avholde høring i uforholdsmessig mange saker, er det også tatt inn i § 27 første ledd at dersom et mindretall i komiteen krever høring, kan et annet mindretall (på mer enn en tredjedel) i samme møte bringe denne beslutningen inn for presidentskapet til avgjørelse.

Forbud mot å avholde høringer mens grunnlovsforslag behandles i plenum – § 27

Grunnloven § 112 stiller krav om to tredjedelers flertall for å vedta en grunnlovsendring, og voteringen skjer som regel ved navneopprop. Det kan derfor være av stor betydning både for resultatet og for den enkelte representant at alle har anledning til å være til stede under voteringen. Det er derfor tatt inn et forbud mot å avholde høringer i komiteene under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget, jf. nye § 27 tredje ledd. Dette omfatter både debatten om og voteringen over grunnlovsforslag.

Tilgang til dokumenter i komiteer der partigruppen ikke er representert – § 29

Partigrupper med mindre enn 11 representanter har ikke medlemmer i alle komiteer, og det kan være vanskelig for mindre partier å få tilstrekkelig informasjon om saker som behandles i komiteer som partiet ikke har medlem i. Det ble derfor tatt inn en regel om at partier som ikke er representert i en komité, kan søke presidentskapet om samtykke til at én av partiets representanter kan få tilgang til komiteens dokumenter, jf. nye § 29 tredje ledd.

Presidentskapet ga uttrykk for at også representantens rådgivere kan gis tilsvarende tilgang til komitédokumenter, men fant det ikke nødvendig å presisere dette i forretningsordenen. Det ble imidlertid presisert at alle regler om konfidensialitet og behandling av komiteens dokumenter gjelder tilsvarende for dem som får slik tilgang til en komités dokumenter.

Nye regler om komiteenes behandling av representantforslag – § 30

Dersom komiteen «finner at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes», skal statsråden få anledning til å uttale seg forslaget. Denne regelen er videreført. I tillegg er det nå fastsatt at en tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at komiteen sender brev til en statsråd med anmodning om uttalelse om et representantforslag, også i tilfeller der komiteens flertall ikke vil imøtekomme representantforslaget, jf. nye § 30 første ledd.

I § 30 annet ledd er det gitt nye regler om hva komiteens innstillinger i saker om representantforslag kan gå ut på. I de aller fleste tilfeller skal det gis innstilling om at representantforslaget – som et dokument – «vedlegges protokollen». Hensikten med dette er å «utkvittere» representantforslaget som ligger til grunn for saken, på samme måte som Stortinget utkvitterer en stortingsmelding etter at den er ferdig debattert. I tillegg til at dokumentet «vedlegges protokollen» kan det gis innstilling om operative vedtak, som kan være lik forslagene i representantforslaget eller alternative forslag som fremmes av komiteen.

De eneste tilfellene det ikke skal gis innstilling om at representantforslaget «vedlegges protokollen» er hvis det gis tilråding om at representantforslaget «oversendes regjeringen til utredning og uttalelse», slik det også kan gjøres i dag, eller at representantforslaget «avvises». Uttrykket «avvises» er nå presisert slik at det bare skal brukes dersom «komiteen mener at Stortinget av formelle grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling». Det er altså bare formelle feil ved forslaget som skal lede til en innstilling om avvisning.

Opphevelse av den «faste» pausen i Stortingets forhandlinger – § 34

Frem til nå har presidentskapet kunnet beslutte at det i et stortingsmøte skal være en pause mellom kl. 16.00 og kl. 18.00. Denne muligheten har vært benyttet svært få ganger de seneste årene. Det kan dessuten være behov for å holde en pause i forhandlingene på andre tidspunkter. Bestemmelsen er derfor endret slik at presidentskapet gis en generell adgang til å beslutte at det skal holdes pause i et stortingsmøte, jf. nye § 34 første ledd annet punktum.

Avvisning av enkeltforslag behandlet tidligere i sesjonen – § 38 femte ledd

Etter gjeldende regler kan saker som er endelig avgjort, ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Bestemmelsen er nå endret slik at den gjelder for «forslag», og ikke bare for hele saker, jf. nye § 38 femte ledd. Dette fordi mange representantforslag inneholder en rekke enkeltforslag, og det ganske ofte hender at ett eller flere av disse forslagene er behandlet tidligere i sesjonen. Den nye bestemmelsen gir altså grunnlag for å avvise også enkelte forslag i en større sak.

Behandling av forslag om utsettelse av en sak – ny § 41

Det har frem til nå ikke vært regler i forretningsordenen om behandlingen av forslag om å utsette den videre behandlingen av en sak. Regler om dette ble tatt inn i en ny § 41. Bestemmelsen omhandler to typer utsettelsesforslag; at behandlingen av saken utsettes til et senere stortingsmøte, eller at saken sendes tilbake til komiteen for videre forberedende behandling. I begge tilfeller må utsettelsesforslaget fremsettes før debatten om saken er avsluttet. Videre må forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte tas opp til behandling og votering straks. Og dersom saken blir utsatt til et senere møte, må Stortinget ta saken til behandling innen utgangen av samme stortingssesjon.

Ettersom § 41 er en ny paragraf, er alle etterfølgende paragrafer forskjøvet med to nummer i forhold til den tidligere forretningsordenen.

Forenkling av reglene om behandling av statsbudsjettet – § 43

Frem til nå har finanskomiteen måttet avgi «innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» (Innst. 3 S) samtidig med finansinnstillingen (Innst. 2 S). Dette har skapt stort arbeidspress og praktiske problemer for finanskomiteen. Kravet om at disse innstillingene må avgis samtidig er derfor opphevet. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner er dessuten overført til kommunal- og forvaltningskomiteen.

Presidentskapet påpekte imidlertid at det av hensyn til kommunesektoren er viktig at rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner ikke blir behandlet mye senere enn i dag. Kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettinnstilling bør derfor avgis og behandles tidligere enn det som er praksis i dag, ved at det gjøres endringer i rekkefølgen på de enkelte fagkomiteenes budsjettinnstillinger og behandlingen av dem i Stortinget.

Oppmykning av reglene om avvisning av interpellasjoner – § 68 (1) nytt 4. pkt.

Etter gjeldende regler skal stortingspresidenten normalt avvise interpellasjoner om saker som er under behandling i komiteene eller som det er gitt innstilling om. Noen saker kan inneholde en rekke enkeltforslag, som kan dekke et bredt spekter av temaer. Dette kan være til hinder for å ta opp ett av disse temaene i en senere interpellasjon. Det ble derfor presisert at det ikke gir grunn til å avvise en interpellasjon at den gjelder noe som tidligere er «tatt opp i enkeltforslag i en mer omfattende sak», jf. § 68 første ledd nytt fjerde punktum.

To spørsmål til skriftlig besvarelse i uken – § 70 tredje ledd

Etter gjeldende regler kan det bare stilles til sammen to spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål i spørretimen per kalenderuke. Dette kan ha ført til færre spørsmål i den ordinære spørretimen. Som et bidrag til å revitalisere spørretimen ble det derfor fastsatt at hver representant skal kunne stille to spørsmål til skriftlig besvarelse per uke, uavhengig av om vedkommende også innleverer spørsmål til den ordinære spørretimen, jf. nye § 70 tredje ledd.