Europautredningen viste at det er stor mangel på kunnskap om EØS-avtalen, om de muligheter og rettigheter avtalen gir bedrifter og innbyggere. Neste år er det 20 år siden avtalen trådte i kraft. Vil regjeringen ta initiativ til å benytte dette lille jubileum til å få skape et kunnskapsløft om EØS-avtalen, både i det norske samfunn og i våre samarbeidsland, hvor det også er viktig å sikre kunnskap om at Norge er en fullverdig partner i det indre marked?

Korridor 3, Oslo-Kristiansand-Stavanger, er den jernbanestrekningen som har det høyeste markedsmessige potensialet for utvikling av en framtidsrettet og moderne jernbaneløsning i henhold til høyhastighetsutredningen. Strekningen vil forvitre om det ikke skjer vesentlige forbedringer av rutetilbudet. NSB har vurdert inntektspotensialet for ruteendringen som stort. Kan statsråden love at det i løpet av 2014 vil bli innført 2-timers tilbud på strekningen i henhold til det regionen over lengre tid har bedt om?

Ved årets lisensjakt på bjørn ble det gitt tillatelse til felling av 18 bjørn. Ved avsluttet lisensjakt var resultatet at 2 av de 18 bjørnene var felt. I rovviltforlikets pkt. 2.2.4 heter det: "I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling skal miljøforvaltningen så langt som mulig sørge for at resterende kvote tas ut." Er statsråden enig i at lisensjakten ikke har gitt tilfredsstillende resultat, og hva vil hun gjøre for å følge opp rovviltforliket på dette punktet?

Privat medisinsk røntgenverksemd i Norge vert driven av stadig færre juridiske einingar. Røntgeninstituttenes forening sine 3 medlemmer står for om lag 90 pst. av dei offentlege finansierte billedtenestene i Norge. Vil statsråden endre staten sitt anbodsregelverk for slik å bidra til å få opp fleire juridiske einingar av private røntgeninstitutt som kan sikre ein langsiktig, reell konkurranse og eit kvalitativt godt og desentralisert tilbod?

I Innst. S. nr. 169 (2008-2009) la Stortinget opp til at samtidig som hovedmålet er at unge under 18 år ikke skal settes i fengsel, skulle det etableres ungdomsenheter for personer som samfunnet trenger sikring mot. Det skulle i første omgang lages én i Bergen og én i Oslo. Den i Oslo er dessverre ennå ikke etablert, men i første halvår ble det sendt på høring noen konkrete alternativer til lokalisering i kommuner i østlandsområdet. Når vil statsråden beslutte om lokalisering og bygging av denne ungdomsenheten?

Ethvert lands matvaresikkerhet av jordbruksmatvarer er avhengig av landets samla planteproduksjon. Planteproduksjonen er resultatet av jordbruksareal (innmark og utmark) og avlingsnivå. Er statsråden enig i at mindre jordbruksareal og lavere avlingsnivå svekker norsk matvaresikkerhet av jordbruksmatvarer?

De siste årene har nedbyggingen av dyrket mark gått ned. Dette er resultat av et bevisst arbeid på en rekke områder for å unngå forbruk av dyrket mark. Konfliktene mellom dyrket mark og utbyggingsformål er særlig stor nær de store byene. Regjeringen har nå gitt klarsignal til nedbygging av nær 1 000 mål dyrket mark nær Trondheim. Hvilket signal mener statsråden at dette gir om verdien av dyrket mark, og hva er regjeringens ambisjon i jordvernpolitikken?

Formålsparagrafen i opplæringslova slår fast at både grunnskulen og den vidaregåande opplæringa skal samarbeide med heimen. Forskingsbasert kunnskap om foreldra si betyding for skuleprestasjonar gir gode argument for at skulen bør samarbeide nært og godt med foreldra i grunnopplæringa. Regjeringa har opna for forsøk med karakterar på 7. trinn. Vil statsråden la foreldre få høve til å takke nei til å delta i forsøksordning i strid med nasjonal skulepolitikk, dersom foreldra meiner det er det beste for barnet?

Regjeringa har varsla en ny privatskolelov som åpner for flere privatskoler. I Sverige har SVT avslørt at en rekke private skoler systematisk siler ut elever med lave karakterer til tross for at det er ledige plasser på skolen, jf. oppslag i Vårt Land 31. oktober 2013, og at slik siling er i strid med svensk lovverk. På hvilken måte mener statsråden man kan forsikre seg mot en slik praksis i Norge etter innføring av en ny lov om private skoler?

Etter signaler fra kunnskapsministeren om forsøk med karakterer i barneskolen vurderer nå en rekke kommuner å søke om forsøk. Dette til tross for at internasjonal forskning viser at tallkarakterer i barneskolen ikke fremmer læring, og at det er flertall i Stortinget imot bruk av tallkarakterer i barneskolen. Mener statsråden det er fornuftig bruk av tid og ressurser å drive spredte forsøk med tallkarakterer i norsk barneskole, og at dette vil tilføre ny viten som internasjonal forskning ikke viser i dag?

Kunnskapsministeren har uttrykt et ønske om mer åpenhet rundt resultatene av nasjonale prøver i skolen, slik at disse skal kunne brukes av kommuner, skoleledere, kommunepolitikere og foreldre. Statsråden vil åpne for rangering av skoler på kommunenivå, men ikke på nasjonalt nivå. Høyre har også programfestet at foreldre skal kunne velge skole for sine barn, også på tvers av kommunegrenser. Kristelig Folkeparti frykter at dette vil øke forskjellen mellom skolene, og skape A- og B-skoler i kommunene. Deler statsråden denne bekymringen?

Fylkesrådet i Troms, dannet av Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår omfattende nedleggelser og sentralisering av linjer og skoler i fylket. SV frykter at nedleggelsene vil svekke lokalsamfunnene, utdanningsmangfoldet, øke frafallet og at færre velger videregående opplæring. I regjeringserklæringen er regjeringen opptatt av å bekjempe frafall. Sentralisering av tilbud vil føre til flere hybelboende elever, som er en utsatt gruppe for frafall. Hva tenker statsråden om denne utviklingen?