Ordinær spørretime

• 1. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Bestillerforum har avslått en ny metodevurdering av Fintepla til behandling av Lennox-Gastauts syndrom, til tross for sterke innspill fra fagmiljø og brukerorganisasjoner. Dette betyr at alvorlig syke barn fratas en behandling som kan bedre livskvaliteten deres. Mener statsråden at dette er en riktig prioritering, og hva vil han gjøre for å sikre at pasientene får tilgang til medisinen de trenger?

• 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Den nye regjeringa har varsla ei heilt ny «helsereform», der alt er uklart. Inntrykket er at Arbeidarpartiet vil leggja ned dagens kommunehelseteneste og la staten og helseføretaka overta ansvaret. Ei helsereform bør etter Senterpartiets syn starta med å avvikla helseføretaksmodellen, som verkeleg har bidratt til manglande samarbeid om pasientane og manglande demokratisk kontroll. Vil regjeringa ta bort kommunane sitt helseansvar, og skal helseføretaksmodellen bestå i den nye reforma?

• 3. Fra Hanne Benedikte Wiig (R) til helse- og omsorgsministeren

  Jeg har vært sykehusaktivist siden 2009 og i den forbindelse stått nært prosessen med ny sykehusstruktur på Helgeland. Denne prosessen er et godt eksempel på hvordan helseforetaksmodellen ikke er rigget for å skape gode, forutsigbare løsninger innenfor spesialisthelsetjenesten. Ledelse av sykehusene er helt sentralt hvis man skal lykkes med endringer og med samarbeid mot primærhelsetjenesten. På hvilken måte definerer statsråden begrepet «ledelse» i helseforetakene, og kan statsråden vise til nasjonale retningslinjer på dette?

• 4. Fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

  2024 ble nok et år i rekka med rekordoverskudd for norske banker. Overskuddene har økt raskt i takt med Norges Banks renteøkninger de siste årene. Som Forbrukerrådet har påpekt, er mye av forklaringa at bankene har økt utlånsrenta mer og raskere enn de har økt kundenes innskuddsrenter. Regjeringa har proklamert at målet er at folk igjen skal få bedre råd. Ser statsråden behovet for å gjøre noe for å regulere banksektoren for å oppnå dette målet, og hvilke tiltak vil han vurdere?

• 5. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til utenriksministeren

  Utenriksministeren uttalte følgende i møtet i Europautvalget 30. januar 2025: «I fornybardirektivet har vi jobbet mye med å sørge for tilpasning til topilarstrukturen i EØS, og vi har vært opptatt av å vurdere effekten av direktivet nøye. Dette har tatt tid fordi direktivet henger sammen med mye annen regulering». Når vil Stortinget bli forelagt en sak der Stortinget kan drøfte og ta stilling til hvorvidt, og i så fall på hvilke vilkår og med hvilke tilpasninger, direktivet skal implementeres?

• 6. Fra Hege Bae Nyholt (R) til samferdselsministeren

  Av hensyn til miljøet og klimaet har samfunnet som mål å styrke kollektivtrafikken, herunder busstilbudet. I en bransje med relativt høy risiko for uønskede hendelser kreves det høy kompetanse blant de ansatte. Det er en svakhet at mye av etterutdanningen i for stor grad baseres på frivillighet, og at det er tilfeldig hvordan opplæring gjennomføres i ulike bedrifter. Vil statsråden starte et arbeid med å gjennomgå sterke og svake sider ved hvordan dagens opplæring av ansatte i bussbransjen foregår?

• 7. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

  I november var det serviceutfall på tre utenlandskabler, noe som førte til at strømprisene i NO2 da falt med 30 øre per kWt med en gang. Tidligere bagatelliserte statsråden prissmitten, mens han nå på debatter direkte skylder på de to siste kablene som Stoltenberg II-regjeringen igangsatte. EUs nye «kompass» ble lansert 29. januar, hvor en sømløs energiunion er et av tiltakene, ifølge EU, for økt konkurransekraft. Kan statsråden avklare om han deler EUs syn på at en sømløs energiunion er prekært, og planlegger Arbeiderparti-regjeringen å legge til rette for dette?

• 8. Fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

  1. februar gikk fristen ut for høringsinnspill til det såkalte kraft- og industriløftet i Finnmark. Bakgrunnen er det svært omstridte vedtaket om å elektrifisere Melkøya. Kan statsråden redegjøre for hvor mange innspill som har kommet inn, og særlig om innspillene fra berørte naturorganisasjoner og samiske reindriftsaktører?

• 9. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  Slukking av 2G-nettet har konsekvenser for svært viktige deler av samfunnets beredskap. Nkom har ikke konsekvensutredet en slik fundamental endring. Ifølge Nkom påligger det tilbyder å utrede samfunnsmessige konsekvenser, og forbrukerne å bære de betydelige kostnadene ved reformen. Kan statsråden forklare hvorfor vi har Nkom og hvorfor Nkom ikke tar ei ansvarlig rolle i denne ekstremt viktige saken når nedstengning av 2G-nettet har konsekvenser for landets svært viktige beredskaps- og samfunnsfunksjoner?

• 10. Fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

  Fylkestinget i Innlandet har vedtatt å legge ned en rekke linjetilbud og skolesteder i videregående opplæring. Hvordan mener statsråden at barnets beste vurdering har blitt ivaretatt, og hva mener statsråden elever med særskilte behov bør få av nærskoletilbud fra høsten 2025?

• 11. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

  Regjeringen vil heve inntektskravet for familiegjenforening fra 1. februar. Dette vil gjøre det vanskeligere å søke familiegjenforening for sårbare grupper, som flyktninger som har opphold på humanitært grunnlag, flyktninger som har fått beskyttelse hvis familiemedlemmer ikke har kunnet søke innen gitte frister, og lavlønte, særlig aleneforsørgere. På hvilken måte mener statsråden at det nye inntektskravet til familiegjenforening er forenelig med Norges menneskerettslige forpliktelser, særlig med tanke på retten til familieliv?

• 12. Fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Allerede under nøkkeloverrekkelsen i Justis- og beredskapsdepartementet gikk statsråden langt i avlyse forgjengeren sitt ønske om å gi politiet flere verktøy for å bekjempe den kriminaliteten som har økt siden regjeringsskiftet i 2021. Visitasjonssoner som våre naboland har innført, fungerer godt der. Hvorfor vil statsråden at Norge sitt politi skal ha færre hjemler enn våre naboland?