Bård Hoksrud (FrP) [11:29:25]: Jeg synes fortsatt det er alvorlig at syke barn fratas en behandling som kan bedre livskvaliteten deres. Når jeg hører statsrådens argumentasjon, er det pris som er fokuset, og at man nå endelig skal la brukerrepresentantene få bli med i diskusjonene.

Utfordringen er at DMP, Direktoratet for medisinske produkter, har benyttet feil datagrunnlag i den opprinnelige vurderingen, så analysen er basert på feil tall. Det er nå hentet inn data fra Legemiddelregisteret, som viser at pasientgruppene avviker vesentlig fra det som ligger til grunn i den opprinnelige vurderingen. Hvordan kan Bestillerforum avslå en ny metodevurdering når data foreligger som vil gjøre at prisen på produktet står i forhold til nytteverdien?

Da er spørsmålet til statsråden: Mener statsråden at det er greit at når det er påpekt fra både fagmiljøene, brukerorganisasjonene og helt sikkert også industrien at det er feil datagrunnlag, at DMP fortsatt holder på at disse medisinene ikke kan tas i bruk av barn som hadde hatt stor nytte av disse medisinene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:29]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Som sagt har Bestillerforum nå invitert fagmiljøet til et møte. Der skal brukerorganisasjonene være med. Da håper jeg og tror at det som måtte være av eventuelle uklarheter, hvis det skulle være misforståelser eller informasjon som ikke har kommet fram, kan bli belyst på en saklig og god måte. Jeg har tillit til det. Jeg vil også understreke igjen at Sykehusinnkjøp HF er bedt om å inngå nye prisforhandlinger med leverandøren.

Det er veldig viktig – og det tror jeg egentlig representanten er enig i – at de prioriteringskriteriene vi har vært enige om, som er alvor, nytte og ressurs, må ligge til grunn for alle disse vurderingene. Det vil alltid komme ny teknologi, det vil alltid komme nye medisiner, nye gjennombrudd vi alle sammen kan være positive og glade for, fordi det gjør enkeltmenneskers liv bedre, men bevilges det mer til noe, blir det nødvendigvis mindre til noe annet. Vi som politikere bør være litt forsiktige med å ha veldig sterke meninger om de enkelte medisinene. Dette må fagfolkene få ta stilling til ut fra de prioriteringskriteriene som ligger til grunn.

Bård Hoksrud (FrP) [11:31:35]: Statsråden kan ikke få lov til bare å snakke seg rundt dette ved å vise til prioriteringskriteriene i meldingen, for denne saken handler ikke om det. Den handler om saksbehandlingen. Hvordan kan man prioritere i henhold til det Stortinget har bestemt, når forvaltningen ikke benytter de riktige tallene i analysene? Det er det denne saken handler om.

Jeg håper ikke at statsråden lar seg snakke bort fra fakta, at det grunnlaget som ble brukt, er feil. Det er påpekt av både fagmiljøene og brukerorganisasjonene. Det er det det handler om, ikke prioriteringskriteriene Stortinget har vært enige om. Den prioriteringsmeldingen burde vært lagt fram for lenge siden, den var lovet for over et år siden, men vi ser fram til at den kommer, og at vi kan få behandling og diskusjon i Stortinget før sommeren.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:32:19]: Takk for nok et oppfølgingsspørsmål.

Som jeg sa, er det en konkret oppfølging, både med det møtet som skal være, og med at en går i nye prisforhandlinger. Vi får se hva resultatet av det blir. Jeg tror vi alle sammen ønsker det beste for barna og de unge i Norge, og at de får tilgang til gode medisiner. Dette må prioriteres ut fra de kriteriene som ligger til grunn. Det er også viktig at det er reelle forhandlinger.

Legemiddelindustrien er en viktig næring, de driver mye forskning og utvikling, men det er også en stor næring. Det er skattebetalerne som finansierer disse medikamentene, så det kan heller ikke være fritt fram å sette den prisen man vil. Det er bra at staten er en god forhandler, og det er bra at det stilles veldig strenge krav til effektivitet, kostnadskontroll og gode prioriteringer. Da får vi best mulig helsetjenester til flest mulig av landets befolkning til lavest mulig pris, og det mener jeg alle politikere bør være opptatt av.

Kjersti Toppe (Sp) [11:37:14]: Spørsmålet mitt var om regjeringa opnar opp for at kommunane skal mista helseansvaret sitt, og om avvikling av helseføretaksmodellen vil vera ein del av reforma. Eg kan ikkje sjå at statsråden svarte på dei to spørsmåla.

Det store spørsmålet vi har til det som vert kalla for ein reform, er om Arbeidarparti-regjeringa no opnar opp for ei eittnivåløysing i Helse-Noreg. Det er noko heilt anna enn det vi var einige om i nasjonal helse- og omsorgsplan, og noko heilt anna enn det vi tidlegare har vore einige om, f.eks. ved innføring av samhandlingsreforma. Det har vore ein helsepersonellkommisjon der dette var eit forslag, men der mindretalet var sterkt ueinig og frykta ei ytterlegare sentralisering og standardisering. Høyringsfråsegna støtta heller ikkje opp om det forslaget.

Eg vil igjen spørja om statsråden kan utgreia det første spørsmålet mitt.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:19]: Det viktigste med dette reformarbeidet er at vi har en klar definisjon av hva utfordringsbildet er. Det var det jeg forsøkte å beskrive, og det opplever jeg også at det er bred enighet om i fagmiljøene og ikke minst blant folkevalgte, både lokalt og nasjonalt. Så skal vi legge opp denne prosessen på en måte som skaper både trygghet og forutsigbarhet, men vi kan ikke gå inn i en sånn reformprosess med ferdigtyggede svar eller absolutter for hvordan dette skal se ut, for da er det i realiteten ikke en åpen prosess. Jeg mener vi nå må være villige til å tenke nytt og annerledes, ta i bruk kreativiteten og se hva som er en hensiktsmessig oppgave- og funksjonsdeling.

Så mener jeg det er veldig gode grunner til at vi i Norge har en kommunehelsetjeneste og en spesialisthelsetjeneste. Jeg tror det er et stort potensial for å få til både bedre samhandling og mer sammenheng i tjenestene gjennom å samarbeide bedre på tvers av de nivåene. Det håper jeg også at denne reformen vil kunne svare på. Så får en da (presidenten klubber) – når en vet hva som er den beste måten å organisere det på – ta stilling til hvordan helsetjenesten skal styres i årene framover.

Kjersti Toppe (Sp) [11:39:26]: Eg forstår det da slik at statsråden og regjeringa opnar opp for ei eittnivåløysing i norske helsetenester. Det skal setjast i gang eit arbeid, og så skal ein sjå på korleis det skal gjerast. Det er Senterpartiet veldig imot. Fagforbundet har f.eks. ei veldig god høyringsfråsegn som går akkurat på kvifor det er så viktig at kommunane har ansvaret for den nære helsetenesta, som er nærmast folk, for da får ein tilpassa tenestene aller best, og ein hindrar òg sentralisering.

Helseføretaksmodellen er òg ein del av spørsmålet mitt. Eg synest det er vanskeleg å akseptera at ein kallar noko for ei reform, viss ein ikkje er villig til å sjå på ei avvikling av helseføretaksmodellen, som verkeleg har ført til at det er vorte vanskelegare å samhandla med pasientane i det marknadssystemet som sjukehusa vert drivne etter – og òg kommunane. Vil helseføretaksmodellen verta vurdert i reforma til regjeringa?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:33]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. La meg da få understreke nok en gang det jeg sa: Det er gode grunner til at vi i Norge har en kommunehelsetjeneste og en spesialisthelsetjeneste. Vi er et langstrakt land, vi har ansvaret for at innbyggerne våre får den best mulige behandlingen, og det er mange gode grunner til at vi har det sånn som vi har det i dag. Det er også veldig mange som opplever at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten gjør en god jobb.

Utfordringen er at det er for dårlig samhandling. Utfordringen er at det er for mange pasienter som blir kasteballer og svingdørspasienter. Mange i dag forventer at de kravene vi stiller til kvalitet, frister og helhetlig behandlingsløp, følger pasientene hele veien gjennom, men det er altså ikke tilfellet for mange pasienter i dag. Det håper jeg også representanten tar på alvor og er villig til å tenke nytt og annerledes om.

Så sa jeg at når vi nå går fordomsfritt i gang med dette reformarbeidet, og tar med oss de tillitsvalgte, har vi ikke alle svarene på forhånd, men hvis vi kommer til en bedre måte å organisere helsetjenesten på, vil det også medføre en debatt om hvordan vi (presidenten klubber) skal styre helsetjenesten vår mest mulig effektivt (presidenten klubber), herunder også framtiden til foretaksmodellen.

Hanne Benedikte Wiig (R) [11:45:36]: Jeg takker for at statsråden gir så tydelige signal om at han kjenner prosessen godt og vet hvor lenge Helgeland har stått i denne spagaten. Noe av bakgrunnen til spørsmålet mitt var at foretaksmøtet i Helse nord 3. juli la til grunn at Helgelandssykehusets ledelse har Sandnessjøen som hovedarbeidssted, og slik sett stadfester vedtak fra både 1997 og 2020. Statsråden henviste i det foretaksmøtet til tidligere prosesser rundt dette, og da forutsetter jeg at statsråden henviser til tidligere styrevedtak og ikke til administrative utspill om hvor ledelse skal sitte.

Er statsråden enig i at viktige styrevedtak rundt ledelse ikke kan være gjenstand for tolkning av ulike administrasjoner, og at dette er oppgaver som påligger styret og ikke administrasjonen?

Marie Sneve Martinussen (R) [11:51:12]: Takk. Jeg er helt enig i at vi trenger solide banker, og at det er bra for fellesskapet, men store overskudd og soliditet er ikke nødvendigvis helt det samme. I fjorårets finansmarkedsmelding ble det vist til at bankene har økt soliditeten mye over tid, men interessant nok ikke de siste årene, da har kjernekapitalen ligget helt flatt.

For å illustrere størrelsen på bankenes overskudd og hvor mye det har økt i det siste, har jeg tatt meg friheten til å ta utgangspunkt i statsrådens siste besøk i regjering og sett på hvordan overskuddene har endret seg siden 2013. Overskuddene har doblet seg siden 2013, justert for inflasjon. Hvis vi måler f.eks. som andel av BNP, som vi også sier at sier noe om hvor mye økonomi det er i Norge, har det gått opp med et helt prosentpoeng, fra 1,3 pst til 2,3 pst., som er bankenes overskudd etter skatt målt mot BNP.

Mitt spørsmål er: Når disse overskuddene først har oppstått, er regjeringens syn at man må vurdere å øke den særegne finansskatten, som jo er et verktøy nettopp for å gjøre det?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:52:22]: Det regjeringen er opptatt av, er at vi har konkurranse, slik at vi holder rentemarginene så lave som mulig. Det er iverksatt en lang rekke tiltak for å fremme konkurranse mellom banker, og jeg varslet nå ytterlige tiltak vi ser på med hensyn til å gjøre det lettere å bytte bank, lettere med hensyn til BankID når man bytter bank og lettere å ha lønnskonto i én bank og boliglån i en annen bank. Vi ser på en lang rekke tiltak.

Samtidig er det viktig at grunnen til at vi er opptatte av å ha solide banker som har overskudd, er at vi har sett hva som skjer hvis vi ikke har solide banker. På 1990-tallet hadde vi en stor bankkrise. Det rammet folk, det rammet arbeidsplasser, og det rammet norske bedrifter. Under finanskrisen i 2008/2009 hadde vi også alvorlige kriser for bankene. Begge ganger var det et stort problem for vanlige folk i Norge, og det innebar også at staten måtte gå inn med store støttepakker for banknæringen. Vi ønsker å unngå å komme i en slik situasjon, og derfor er det viktig at vi har solide banker.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:53:29]: Jeg velger å understreke nok en gang at jeg er enig i at vi trenger solide banker, og at det også er bra å skjerpe inn på de kravene som finnes til det, men at overskudd ikke er det samme som at pengene blir i bankene. Det viser finansmarkedsmeldingen når denne kjernekapitalen har ligget flatt samtidig som overskuddene har økt veldig mye.

For Rødts del ønsker vi også konkurranse velkommen, men det har vist seg å være litt vanskelig med en del av de tiltakene som kan gjøre det lettere, f.eks. å bytte bank. Når vi ser at bankene bruker 34 dager på å øke innskuddsrenten og bare 4 dager på å øke utlånsrentene, er det mye å holde følge med på for folk. Jeg skulle ønske at man heller så på muligheten til å omfordele overskuddet som oppstår.

Et siste spørsmål, hvis jeg rekker det, handler om grunnlaget for at både norske og andre banker kunne øke sine inntekter: At styringsrenten har økt. Det henger godt sammen. Det har i det siste vært diskutert Gjedrem-utvalgets anbefaling om å evaluere pengepolitikken i Norge. Er det noe som ligger på statsrådens bord å gjøre i nærmeste framtid?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:54:34]: Først hilser jeg velkommen at Rødt gjerne vil se på hvordan vi kan fremme konkurranse mellom bankene, og regjeringen vil gjerne også lytte til forslag og gode ideer fra Rødt, for det er viktig.

For det andre så er betydningen av solide banker alltid viktig, men kanskje spesielt viktig nå i en tid hvor vi ser ny usikkerhet i verdensøkonomien med krig, men ikke minst fare for en ny handelskrig som kan føre til tilbakeslag og uro i verdensøkonomien, som også kan slå inn i Norge.

Når det gjelder pengepolitikken, er det viktig at vi ikke skaper noen usikkerhet rundt den. Det er riktig at når rentene går opp, så har vi sett også tidligere at det har bidratt til at rentemarginene i bankene går opp. Og igjen: Vi tror konkurranse mellom banker er den beste måten å holde kontroll på rentemarginene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:56:55]: Grunnen til at eg stiller spørsmål om dette, er jo at ein registrerer at fem dagar etter at utanriksministeren var i Europautvalet, der han ikkje orienterte om fornybardirektivet, for det stod ikkje på dagsordenen, men der han svarte på eit konkret spørsmål – og eg har referert kva statsråden viste til. Fem dagar etter reiser altså statssekretæren hans til Brussel og skapar – etter hennar eiga utsegn til NTB – «kjempegod stemning» i eit møte i Brussel knytt til dei direktiva. Den måten som Stortinget behandlar saker på, er anten gjennom å verte konsultert i Europautvalet. Det har Stortinget så langt ikkje vorte, og vi har heller ikkje fått førelagt noka sak. Det er jo avgjerande viktig at det er Stortinget først – og ikkje EU først – når det spørsmål både om eit direktiv skal innførast, og på kva måte.

Kan statsråden seie noko meir om kva vilkår som vil gjelde for implementering av desse direktiva?

Statsråd Terje Aasland [11:58:00]: Det er vanskelig for undertegnede å gi uttrykk for stemningen i et møte og i en dialog mellom statssekretæren i Utenriksdepartementet og representanter fra EU i et møte jeg ikke var til stede i.

Jeg helt enig i at vi skal orientere Stortinget, involvere Stortinget, og vi vil også da forelegge sakene for Stortinget på riktig måte, slik at vi følger opp det som er våre forpliktelser i denne saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:58:31]: Med det som statsråden her seier, må ein då kunne leggje til grunn at saksbehandlinga i denne saka ikkje er avslutta.

Eg registrerer òg gjennom media noko som gjeld eit spørsmål som både Senterpartiet og Arbeidarpartiet har vore veldig opptekne av, nemleg spørsmålet om opprinnelsesgarantiar, som er nedfelt i Hurdalsplattforma at ein skal avvikle. No seier statsråden gjennom media at det er eit system som ein vil sjå på korleis ein kan vidareføre. I fornybardirektivet seier ein jo at ein ikkje berre skal oppretthalde det systemet, men at ein skal utvide det – altså ein heilt sentral premiss når det gjeld noko som industrien i Noreg har vore oppteken av, og som også fagbevegelsen har vore oppteken av. Kvifor vel ein frå Arbeidarparti-regjeringa si side å dra til Brussel før saksbehandlinga i ei sak er ferdig, før saka er førelagt Stortinget og før Stortinget har fått moglegheit til å ta stilling til saka – og skaper «kjempegod stemning» på at ein her skal berre køyre gjennom direktiva.

Statsråd Terje Aasland [11:59:32]: Som sagt kan jeg ikke redegjøre for stemningen i det møtet, og hva som ble sagt og ikke sagt. Men det er slik at regjeringen har jevnlig kontakt med EU og ulike representanter fra kommisjonen, fordi det er viktig for Norge og Arbeiderparti-regjeringen å ivareta norske interesser på en best mulig måte, og det er å ha nær kontakt med EU, og at EU forstår hvilken situasjon vi har i Norge. Så det synes jeg er en naturlig del av arbeidet til en statssekretær i Utenriksdepartementet.

Så tar representanten opp opprinnelsesgarantiene som ett konkret tilfelle. Vi har fått innspill fra Norsk Industri som ikke sier at vi skal fjerne ordningen rundt opprinnelsesgarantiene, men som ønsker en ordning som gjør at de kan få en bekreftelse på at de bruker fornybar energi som innsatsfaktor. Det jobber vi med nå, og vi kommer til å lansere en løsning for det – sånn at det er sagt.

Ellers ville det vært interessant å høre om Senterpartiet ville fjerne to–tre milliarder fra inntektene til offentlige virksomheter som eies av kommunene i Norge.

Hege Bae Nyholt (R) [12:03:47]: Vi vikarer kan, vi også!

Takk for svar. I dag har ca. 30 pst. av ansatte i bussbransjen et fagbrev. Et åpenbart mål må jo være at denne andelen skal opp. God opplæring må bety at ansatte er trygge i jobben sin og har god nok kompetanse til å gjøre en god jobb. Gjennom en fagbrevutdannelse får den enkelte arbeidstaker langt mer systematisk kompetanseheving og samtidig dokumentert progresjon underveis. Dette kan ikke bare erstattes av etter- og videreutdanning, selv om det også er viktig. Slik utdanning må bygge på et grunnfjell. Hva vil statsråden og regjeringen gjøre for at flere bussjåfører skal få fagbrev?

Statsråd Terje Aasland [12:04:26]: La meg aller først si at jeg deler oppfatningen om at fagbrev er et viktig fundament, og at vi også innenfor yrkestransporten ønsker å utvikle fagbrev som et veldig godt og trygt grunnlag for den enkelte. Da har en også en veldig klar dokumentasjon på at en kan utføre et yrke med den faglige standarden som ligger i kravet til fagbrevet.

Om det er grunnlag for å si med den obligatoriske etterutdanningen som foreligger, at det er mer systematisk oppfølging av dem som har fagbrev enn dem som ikke har det, har jeg ikke noe belegg for å gå inn i nå, men jeg kan eventuelt be samferdselsministeren utdype det. Jeg synes det høres noe rart ut, for jeg vil jo tro at en virksomhet som driver med yrkestransport, er opptatt av, innenfor det regelverket som er, til enhver tid å ha kompetent arbeidskraft for utførelsen av viktige oppgaver.

Det er ingen tvil om at det er viktige oppgaver som ligger under yrkessjåføropplæringen. Vi ønsker å utvikle det og forsterke den opplæringen kontinuerlig.

Hege Bae Nyholt (R) [12:05:35]: Hadde vararepresentanten John-Peder Denstad fått stilt spørsmålet, kunne han på bakgrunn av sine mange år som bussjåfør helt sikkert svart ut det ministeren peker på, men det vi er enige om, er at det er mange fordeler med å inneha et fagbrev, så jeg er nødt til å snakke litt mer om det.

For den ansatte handler det om bedre lønn og økt kompetanse, for arbeidsgivere betyr det trygge og kompetente ansatte. For samfunnet sikrer vi gode, trygge og forutsigbare tjenester som kommer befolkningen til gode. En slik trygghet kan også føre til at flere velger å reise kollektivt.

Vil statsråden – og regjeringen – vurdere å f.eks. lovfeste at ansatte i bransjen innen en tidsperiode på fem år etter ansettelse skal ha avlagt fagbrev, for slik å sikre økt kompetanse i bransjen?

Statsråd Terje Aasland [12:06:20]: Siden dette ikke er mitt konstitusjonelle ansvar, er det vanskelig å være veldig tydelig og konkret på det, men det å sette en tidsfrist f.eks. på fem år for at alle som skal drive med yrkestransport i Norge, skal ha et fagbrev, synes jeg er noe rigid. Vi vil da få en avskilting av veldig mange dyktige yrkessjåfører, tror jeg, som følger den etterutdanningen og videreopplæringen som ligger i det systemet som allerede er etablert.

Bare for å understreke igjen: Jeg er selv fagarbeider og mener at det å bruke fagbrev som grunnlag for en rekke fag som vi er opptatt av at en skal ha god fagkompetanse i i dette samfunnet, er viktig. Det er også helt opplagt at regjeringen bør prøve å stimulere til at vi får flere fagarbeidere på flere områder i samfunnet vårt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:10:27]: Det er mye her man kan være enig i. Samarbeid om kraftutveksling har vi hatt i mange år, og man har hatt gode forbindelser til Sverige og Finland og andre naboland. Men det man ser nå, er i stor grad en krafteksport som går én vei, og en energipolitikk som fører til et større behov for import i Europa og en mer uforutsigbar og uregulerbar kraft. Når det gjelder EUs kompass, sa man i innledningen til selve presentasjonen av kompasset at å øke konkurransekraften er et være eller ikke være for EU, hvor denne sømløse energiunionen ble framhevet.

Da er spørsmålet mitt: Hvem tjener på en tettere energiunion hvis man følger EUs planer – er det Norge, eller er det EU?

Statsråd Terje Aasland [12:11:25]: Det er en sterk sammenheng mellom hvordan Europa går, og hvordan Norge går. Skal vi trygge norske industriarbeidsplasser og norske arbeidsfolks interesser, er det viktig at vi også er med og ser og tenker hvordan konkurransekraft Europa har. Det er et problem at mye av industriaktiviteten i Europa fremdeles ikke har kommet opp på det nivået som var før Russlands nedstruping av gassen og krigen med Ukraina. Det rammer også norske industriarbeidsplasser.

Vi er opptatt av høy aktivitet i Europa for å underbygge aktiviteten i norsk industri. Når det gjelder strøm og kraftmarkedet, er vi opptatt av å kunne sørge for at vi har nasjonal selvråderett og full kontroll over kraften, og at vi har stabile og forutsigbare priser. Det kommer vi til å ivareta når vi ser hvilke tiltak EU kommer med, og hvor vi eventuelt må ha tilpasninger.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:12:30]: Det er mange selvsagtheter i svaret fra statsråden, og det er vanskelig å være uenig i at vi selvfølgelig har gjensidig interesse, og at det er en sammenheng mellom Norges utvikling og EUs utvikling. Problemet er at man har ført en energi- og klimapolitikk som i stor grad har redusert konkurransekraften. Det tar man nå inn over seg når man kommer med dette nye kompasset. Men i stor grad blir det ord og snakk, for man skal fremdeles oppfylle klimamålene og med stor sannsynlighet også forsterke dem såpass mye at de energikostnadene som allerede er to til tre ganger høyere i Europa, målt mot våre konkurrerende markeder, sikkert kommer til å bli høyere. Så dette handler igjen om om man tror på den veien man går, om man tror at dette er gunstig for Norge og om man ønsker å bevare det fortrinnet som rimelig og forutsigbar ren norsk kraft har. Så spørsmålet mitt er: Vil regjeringen motsette seg en tettere energiunion med de følger det kan få?

Statsråd Terje Aasland [12:13:35]: Vi vet ikke hvilke følger det vil få, vi vet ikke hvordan EU legger til rette for at de kan øke sin fornybare energiproduksjon, hvordan de kan få bukt med de ulempene som vi ser i dagens markedssituasjon for Europa. Men jeg tror at hvis vi skal ha fokus på norsk industri og norsk industris konkurransevilkår i tiden framover, er vi helt avhengig av at europeisk industri har konkurransekraft i seg, at ikke europeisk industri nå smuldrer bort i en omstillingssituasjon eller i en konkurranse hvor det geopolitiske bildet er svært urolig. Det er ganske vesentlig at vi holder rammene trygge der.

Så tror jeg det beste vi kan gjøre i Norge i møte med den tiden vi ser framfor oss, er å legge til rette for mer fornybar energi – bygge ut mer fornybar energi. Det inkluderer vindkraft på land, det inkluderer havvind, det inkluderer oppgraderinger av vannkraften vår, men vi må også legge til rette for ny klimateknologi, slik at norske industribedrifter har de beste forutsetningene for å overleve i en situasjon hvor omstillingen er viktig.

Sofie Marhaug (R) [12:16:55]: Jeg ønsker egentlig å få litt mer tilbakemelding eller svar fra statsråden på hva som står i de høringsinnspillene, særlig fra de berørte naturvernorganisasjonene, reinbeitedistriktene og sidaene. Mitt inntrykk, etter å ha vært på folkemøte i Finnmark, er at det er veldig negative tilbakemeldinger fra disse organisasjonene. Grunnen til at jeg spør om dette er at disse høringssvarene ikke ligger ute på NVEs nettsider. Så helt konkret lurer jeg på om statsråden vil ta initiativ til å publisere høringssvarene, og enda mer konkret lurer jeg på hva innspillet fra Amnesty, ved tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, har vært, noe som er veldig relevant med tanke på menneskerettighetsbrudd og de problemene som kan oppstå når man skal bygge ut både kraftlinjer og vindkraft i Finnmark.

Statsråd Terje Aasland [12:18:04]: Det er NVE som nå håndterer disse høringsinnspillene. Det er NVE som sitter med oversikten og jobber med disse. På bakgrunn av høringsinnspillene vil NVE fastsette konsekvensutredningsprogram. Deretter må tiltakshaverne gjennomføre utredninger i tråd med de fastsatte utredningsprogrammene og eventuelt søke NVE om konsesjon, og da igjen er det sikkert nye anledninger til å komme med høringsinnspill på det. Energidepartementet har ingen rolle i denne fasen av saksbehandlingen. Jeg vil vurdere de relevante sidene av sakene dersom de ender i mitt departement som klagesaker eller innstillinger.

Når det gjelder det å kunngjøre de høringene, som representanten tar opp, er jeg opptatt av at vi skal ha mest mulig offentlighet rundt det som har kommet. Jeg kan ikke gå inn og forskuttere offentliggjøring av dem nå, men jeg skal ta den diskusjonen videre.

Sofie Marhaug (R) [12:18:57]: Det er jo viktig, for dette berører store politiske spørsmål som det òg er stor uenighet om her på Stortinget. Et veldig sentralt spørsmål og en forutsetning for det såkalte kraft- og industriløftet for Finnmark og elektrifiseringen av Melkøya var jo at man innen 2030 skulle produsere like mye fornybar energi som forbruksøkningen. Hvis det ikke er mulig basert på de høringsinnspillene, basert på de konfliktene som oppstår, og basert på hvor mange prosjekter man står igjen med, å gjennomføre det som var forutsetningen for elektrifiseringen av Melkøya, så har det òg veldig mye å si for hvordan det vedtaket skal følges opp, og for den politiske omkampen som kommer i Stortinget nå.

Så helt konkret, ut fra de tilbakemeldingene som har kommet om den lave framdriften NVE har varslet om: Mener statsråden det er realistisk å erstatte den forbruksøkningen Melkøya gir, med økt kraftproduksjon innen 2030?

Statsråd Terje Aasland [12:20:00]: Ja, til det, og hvis ikke vi rekker fristen akkurat i 2030, så har vi også veldig tydelig i tillatelsen sagt at gasskraftverkene på Melkøya skal spille en reserveløsning for det, for at man nettopp skal ha trygghet for den energisikkerheten og den energisituasjonen som er i Finnmark på det tidspunktet. Så kan en jo vektlegge, av de 400 høringsinnspillene som har kommet, det en selvfølgelig er mest opptatt av selv, men det er også en fordel hvis man leser hele spekteret av høringsuttalelser og legger det til grunn for sine vurderinger av situasjonen. Det er det som er NVEs oppgave når de nå skal fastsette et konsekvensutredningsprogram for de ulike tiltakene, sånn at vi kommer videre med industri- og kraftløftet for Finnmark. Og jeg tror, i hvert fall fra undertegnedes side, at det er særdeles viktig at vi klarer å bygge en infrastruktur for hele Finnmark – som er moderne, og som er i tråd med det vi har på Østlandet, så ikke Finnmark blir den skadelidte over tid ved at de ikke klarer å tiltrekke seg ny industri og næringsvirksomhet.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:24:09]: eCall nyttar 2G-nettet, en teknologi som både Telenor og Telia fasar ut. Før jul bestemde Telenor å utsetje stenginga i to år, til utgangen av 2027. Telia står derimot fast på at deira 2G-nett vert sløkt frå august i år. I EU vert det planlagt for å nytte 2G til eCall til minst 2029–2031. Kvar har Nkom vore i denne samanhengen, og kvifor har ikkje Nkom teke ei seriøs og aktiv rolle i denne ekstremt viktige saka? Og kva er konsekvensane viss Noreg stenger ned – Telia augeblikkeleg og Telenor i 2027 – mens Europa fortset til 2029–2031? Noreg produserer jo ikkje bilar. Kva er konsekvensane for eCall og alarmsystema i alle norske nyare bilar?

Statsråd Karianne O. Tung [12:25:03]: Jeg er uenig med representanten Sve i at Nkom her ikke har gjort en god jobb. Som jeg redegjorde for i svaret mitt, har de vært tett på markedsaktørene for å følge hva samfunnskonsekvensene vil være av 2G-slukkingen. Det er viktig for oss å komme oss bort fra gammel teknologi. 2G-teknologien kan på mange måter sammenlignes med å gå fra en svær, tjukk analog tv til en digital tv, sånn som hele befolkningen måtte gjøre for en god del år siden.

Når det gjelder eCall, er det riktig at det er mange biler som har det 2G-baserte eCall-systemet. Når Telenor nå har valgt å forlenge 2G-nettet sitt til 2027, vil alle biler som har eCall, automatisk kunne «roame» på det 2G-nettet som Telenor har, og sånn sett vil det bli ivaretatt også fram til 2027.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:25:57]: Dette er ikkje ein kvikkfiks, det er ikkje ei brikke du dreg ut av bilen når det gjeld eCall. Dette er heile styringseiningar, som kostar kanskje mellom 50 000 kr og 100 000 kr, og det vil vere massevis av bilar som vil ha dette etter 2027. Det er difor EU utset dette til 2029–2031. Så igjen: Telia skal kutte ned no, ganske kjapt, Telenor skal gjere det i 2027. I mine to bilar, som garantert vil vare til etter 2027 – heilt garantert, dei er nye no, dei har 2G – vil det altså ikkje fungere noko sikkerheitssystem. Det er nesten umogleg å fatte at ein statsråd kan ta så lett på det at ein kan kutte sikkerheitssystemet i alle norske nyare bilar berre slik over natta etter 2027. Eg berre ønskjer å vite: Er dette forsvarleg? Kva har statsråden tenkt å gjere med det?

Statsråd Karianne O. Tung [12:26:57]: Her framsettes det en rekke påstander som etter min mening ikke medfører riktighet. Jeg er opptatt av at vi skal ha en balansert tilnærming til store teknologiskift. Jeg har, som tidligere nevnt, også vært bekymret for planene som aktørene har for slukking av 2G-nettet. Derfor hadde jeg møte med Telia og Telenor i høst, hvor Telenor på bakgrunn av det og på eget initiativ har valgt å utsette slukkingen.

Nye regler for eCall skal være innført i 2027 på europeisk nivå, så eCall må være 4G- og 5G-basert for nye biler som skal selges fra da. Det er uklart om og hvordan EU kommer til å følge opp håndteringen av 2G-slukkingen i relasjon til eCall utover det, og derfor er det også opp til hvert enkelt land. I Norge har vi nå fått en utsettelse fra Telenors side som gjør at biler i Norge fortsatt vil ha fungerende eCall-system fram til utgangen av 2027.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:31:30]: Kunnskapsministeren er øverste ansvarlige for skoletilbudet til alle Norges elever. Jeg synes statsrådens tilnærming er nedslående, all den tid lovverket er betydelig strammet opp knyttet til medvirkningsretten i spørsmål som berører elever, der berørte elever har stått tårevåte fram i riksdekkende medier og vist sin manglende medvirkning da innstillingen om nedlegging forelå.

Den 24. januar møtte jeg elever på Dokka videregående skole, med et brev de også har sendt statsråden. De har ikke fått svar, og de kan stå uten tilbud i faget bioøkonomi når Dokka videregående legges ned. Nå må de ta fag som privatister for å få vitnemål til ordinær tid. Vil statsråden svare på brevet fra bioøkonomielevene? Hvordan er det til barnets beste at de gjennom vedtak i fylkestinget tvinges til å ta privatisteksamen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:32:24]: Jeg har forståelse for at ungdom, foreldre og andre engasjerer seg i disse sakene. Jeg skjønner at det er vanskelig for mange, særlig for elever som kjenner på utrygghet fordi de kanskje må reise langt for å gå på skole. Det er fullt forståelig. Beslutninger rundt skolestruktur er noen av de vanskeligste avgjørelsene lokalpolitikere i fylkeskommunene og de 357 kommunene i Norge tar. Jeg snakker av egen erfaring som lokalpolitiker gjennom tolv år. Det er naturlig at dette skaper uenighet og usikkerhet.

Når det gjelder den linjen som representanten spør om konkret, bioøkonomilinjen, er det sånn at det vil bli besvart. Jeg er oppmerksom på problemstillingen, og jeg er sikker på og forventer at vi skal klare å få dette inn i et godt spor for elevene, sånn at deres videre utdanning ikke står i fare.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:33:21]: Det er riktig at alle disse elevene som blir berørt av skolenedleggingen i Innlandet, får en betydelig belastning som følge av at hele hverdagen deres blir kastet om på. Det er bra at statsråden kommer dem i møte og vil gi disse elevene svar. Elevene hadde like fullt frist på seg til å søke nye skoler og linjer 1. februar, som har vært, men de har ikke fått svar på hvordan praksisen til fylket kan bryte med rettigheter i opplæringsloven til å få fullført det videregåendeløpet de har begynt på med bioøkonomi.

Etter nedleggingen av Lom videregående trekker nå varaordfører Aukrust i Lom seg fra Arbeiderpartiets stortingsvalgliste fordi han mener at Arbeiderpartiet i Innlandet ikke står for det hans parti skulle stått for. Elever i Skjåk risikerer 160 km i skoleskyss – elever med nedsatt funksjonsevne i taxi med ledsager. Reodor Bruland er en av dem. Kostnadene er en ting, men hvordan mener statsråden kostnaden disse elevene blir pålagt, er riktig, når hennes partifelle i Lom ikke gjør det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:34:27]: Når det gjelder inntaksfristen 1. februar, vil jeg bare understreke fra departementets side at vi mottok klagen 9. desember i fjor. Vi prioriterte behandlingen av lovlighetsklagen og kom med vår beslutning 17. januar, for vi så behovet for å få en så rask avklaring som mulig. Som jeg tidligere var inne på, har jeg forståelse for at ungdom, foreldre og andre engasjerer seg i disse sakene. Det er vanskelig for mange, særlig elevene, som kjenner på nettopp denne utryggheten for å reise langt for å gå på skole. Det er fullt ut forståelig.

Så vil jeg bare vise til at Stortinget har bestemt at det er den enkelte fylkeskommune som beslutter hvordan strukturen skal se ut i sitt fylke, men generelt vil jeg understreke at det innenfor dagens lovverk finnes et ganske stort handlingsrom for å lage fleksible modeller der det trengs.