Ordinær spørretime

• 1. Fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

  USAs påtroppende president Donald Trump truer Danmark med å bruke militær og økonomisk tvang for å ta kontroll over Grønland. Dersom Trump erfarer at det å true allierte stater ikke får konsekvenser, øker risikoen for liknende trusler mot andre land, ikke minst småstater som Norge. Vil regjeringen fordømme Trumps trusler om bruk av militærmakt mot Danmark, hva gjøres for å sikre Norge mot denne typen amerikansk trusseldiplomati, og hvilke konsekvenser får truslene for Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med USA?

• 2. Fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Kielland-ulykken er norgeshistoriens største industriulykke og kostet 123 mennesker livet da boligplattformen Alexander Kielland kantret i Nordsjøen. I 2021 konkluderte Riksrevisjonen med at myndighetene sviktet de etterlatte og overlevende etter ulykken. Ofrene har i ettertid reist krav om kompensasjon fra staten for behandlingen de har fått fra staten. Vil statsråden ta initiativ til at ofrene etter Kielland-ulykken også blir tilgodesett i forbindelse med etableringen av en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene?

• 3. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I Dagens Medisin 8. januar ble det klart at Helse Nord ikke klarte å nå sine egne venteliste-mål i 2024. Helse Nord har 3700 pasienter som går til fristbrudd. Hvorfor velger sykehusene å vente til de har brutt fristen før disse pasientene sendes til private tilbydere og får den hjelpen de har krav på?

• 4. Fra Tobias Drevland Lund (R) til helse- og omsorgsministeren

  Det var store protester da Helse Sør-Øst la opp til å redusere behandlingstilbudet for rusavhengige med 100 sengeplasser og 14 godt etablerte rusbehandlingssteder ble truet av nedleggelse. I budsjettforliket ble rusbehandlingen styrket med 200 millioner kroner. Likevel er det fortsatt stor usikkerhet der ute. NRK skrev 5. desember at ingen vet når og hvor de ferske midlene kan tas i bruk og hvilke institusjoner som overlever. Kan statsråden hjelpe med å betrygge institusjonene som nå er usikre?

• 5. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Vintervedlikehaldet og beredskapen generelt har vore kritisert dei siste åra, med store utfordringar landet rundt – spesielt på dei større riksvegane og i og ikring dei største byane, og på jernbanen. Utstyr som blir kravd brukt, har fått større negative utfordringar med bakgrunn i nullutsleppskrav frå regjeringa, og det tar seg dårleg ut å måtte «stå på lading» medan snøkaoset pågår, og med feilinvesteringar til dømes når det gjeld buss. Kvifor har det blitt kø og kaos ikring det meste innan samferdsel med dagens regjering?

• 6. Fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

  Nedstenging av jernbanenettet første juledag har reist flere spørsmål. Bane NOR satte krisestab fordi de anså dette som alvorlig nok til at det krevde annen handling enn ordinær driftsstans. Togoperatørene var tidlig ute og var uenige i avgjørelsen om å stenge ned hele jernbanenettet, gitt de opplysninger departementet selv mottok i sin dialog med Bane NOR. Hvorfor satte ikke statsråden selv krisestab når han ble kjent med at denne feilen ville bety full nedstenging, for å på den måten få satt i gang beredskapsløsninger?

• 7. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kultur- og likestillingsministeren

  Til høsten møter Norge Israel på Ullevål. I svar på et skriftlig spørsmål om hvorvidt statsråden eller andre representanter fra regjeringen skulle delta på landskampen mot Israel, gjemmer statsråden seg bak at invitasjonen enda ikke har funnet veien til hennes posthylle. Gitt at den kommer, er statsråden da villig til å la være å delta for å sende et politisk signal om at regjeringen ikke vil være med på Israels sportsvasking?

• 8. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til kommunal- og distriktsministeren

  Nordlys har skrevet flere saker om bedriften Solberg Pettersen AS i Tromsø, som må utvide og vil bygge ny fabrikk. Det vil gi økt privat verdiskaping som er sårt tiltrengt. Men Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier nei til planene, og kommunen tør ikke å utfordre det. Dette fører til at bedriften må si opp ansatte og er lei av å stå i kampen. Dessverre er dette ett av flere eksempler på hvordan offentlige myndigheter stopper lokal utvikling og overprøver lokale vedtak. Hvorfor gjør ikke regjeringen noe for å redusere offentlige myndigheters makt?

• 9. Fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Å skape private arbeidsplasser i Distrikts-Noreg er viktig for mange lokalpolitikarar. Kommunar som har fått grunnlovfesta sitt lokale sjølvstyre, forsøker å vera ein tilretteleggjar for å møta næringslivet sine behov. Ofte møter kommunane på innblanding frå statsforvaltarane som hindrar lokale løysingar. Eit nyleg eksempel på dette er frå Tysnes, der kommunen sa ja til dispensasjon for eit næringsbygg på eit allereie planert område. Her klaga statsforvaltaren. Meiner statsråden at statsforvaltarane klagar på for mange lokale vedtak?

• 10. Fra Sofie Marhaug (R) til kommunal- og distriktsministeren

  NRK har dokumentert en rekke lovbrudd, feil og mangler ved de 100 største utbyggingssakene i Norge. I 23 av sakene er det ikke skrevet en eneste setning om natur, og i 91 er det ingen tegn til at fagpersoner har blitt sendt ut for å vurdere truede arter. Resultatet er at naturen bygges ned, bit for bit. Kommunal- og distriktsministerens respons er at han «er trygg på at kommunene prøver å følge reglene». Mener virkelig statsråden at regelrette brudd på lover og regler ikke skal møtes med noen sanksjoner, irettesettelser eller innskjerpelser?

• 11. Fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

  NRK har kartlagt de 100 største kommunalt vedtatte natur-­inngrepene i Norge som ble igangsatt mellom 2017 og 2022. Kartleggingen viser at kommunene systematisk setter av store naturarealer til utbygging uten at konsekvensene for natur og dyreliv er vurdert. Jurister NRK har snakket med, slår fast at det har skjedd en rekke alvorlige feil, og at mange av prosjektene ville blitt kjent ugyldige i retten. Hvilke grep vil statsråden ta for å rydde opp og sikre en forsvarlig forvaltning av natur i norske kommuner?