Ordinær spørretime

• 1. Fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

  Selv med svak kronekurs, høye drivstoffpriser og høyere prosentvis økning av matvareprisene i Sverige enn i Norge kunne NTB 13. august 2024 rapportere om en «Kraftig økning i grensehandelen i første halvår». I Hurdalsplattformen påpeker regjeringen at de vil foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen. Hvilke tiltak vurderes, og har regjeringen vurdert hvordan en reduksjon i avgifter ville påvirket grensehandelen?

• 2. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

  Noen av de mest anerkjente rusbehandlingstilbudene, som Tyrili, Kvinnekollektivet Arken, Veslelien og Renåvangen, står i fare for å forsvinne eller bli betydelig nedskalere. Det har store konsekvenser for mennesker som trenger rusbehandling, og for fagmiljøer som har blitt bygd opp over lang tid. Dette er et resultat av anbudsprosesser som lar kommersielle aktører konkurrere mot ideelle, samtidig som pris blir vektlagt høyere en kvalitet. Hva gjør regjeringa for å sørge for at behandlingstilbudene ikke forsvinner?

• 3. Fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

  Det legges ned flere hundre døgnplasser innenfor rusbehandling, og på Østlandet alene legges det ned over hundre plasser fra 1. januar. Fire behandlingssteder innenfor Tyrili-stiftelsen, tre i Fossumkollektivet, Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet, Incognito Klinikk, Samtun, Veslelien, Manifestsenteret og Renåvangen står i fare for å legges ned, og hvis de stenger dørene, forsvinner behandlingssteder og fagmiljøer som har fått folk rusfrie i flere tiår. Er dette, sånn statsråden ser det, en ønsket utvikling på rusfeltet?

• 4. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

  Det ligg no an til ei historisk stor nedbygging av eksisterande og over lang tid velfungerande behandlingstilbod til rusavhengige, som følgje av regjeringa sine politiske vegval i helse- og ruspolitikken. Kva vil statsråden gjere for å sikre framtida til desse fagmiljøa, og dermed at rusavhengige kan bli møtt med heilskapleg og langvarig samanhengande behandling, ikkje berre samlebandsmodellar og kortsiktige tiltak, samtidig som regjeringa varslar at menneske som slit med rus, på nytt skal møtast med straff i staden for hjelp?

• 5. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Sykehusene er i gang med å bygge ned døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering, blant annet i anbudsutlysningen i Helse Sør-Øst. Dette skjer til tross for at Riksrevisjonen er tydelig på at mange pasienter ikke får rehabiliteringstjenestene de har behov for, av kommunene og sykehusene. Høyre vil styrke rehabiliteringsområdet og mener det handler om at pasientene kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter til å mestre livet. Hvorfor mener statsråden det er riktig å bygge ned den spesialiserte rehabiliteringen?

• 6. Fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

  Stortinget har flere ganger slått fast at nedbygging av psykiatrien må stanses og tilbudet til psykisk syke styrkes. Én samlet helse- og omsorgskomité sto nylig bak følgende forslag i innstillingen til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027: «Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.» Hvorfor ser vi fortsatt forslag til nedbygging?

• 7. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  I spørsmål om regjeringen sin kompensasjon til fylkeskommunene for gratisferjer svarer ikke samferdselsministeren på hva regjeringen har lagt til grunn for at billettinntektene bortfaller. Fylkeskommunene landet over hevder at de ikke er kompensert for bortfall av billettinntekter ved innføringen av gratisferjer. Kan statsråden forklare hva regjeringen faktisk har lagt til grunn ved innføringen av gratisferjer og hvilket tallgrunnlag som er benyttet for bortfall av billettinntektene for de ulike gratisferjestrekningene?

• 8. Fra Emma Lind (V) til justis- og beredskapsministeren

  Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?

• 9. Fra Ola Elvestuen (V) til energiministeren

  Det er et mål at anleggsbransjen skal bli utslippsfri. Tilgang på strøm er ofte en stor utfordring, særlig ved veiprosjekter. Oppstartsbedrifter, som Hydroflow Technologies, kan nå tilby mobile vannkraftanlegg, som kan installeres og demonteres på én uke, uten permanente naturinngrep og med store utslippskutt. Likevel hindres denne teknologien av lange saksbehandlingstider hos NVE. Vil statsråden ta initiativ til raskere og enklere saksbehandling for midlertidige kraftanlegg som kan bidra til grønn omstilling i anleggsbransjen?

• 10. Fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til landbruks- og matministeren

  Den 1. november ble det innført en overgang fra målpris til en volummodell for norsk melk. En rekke høringsinstanser har pekt på risikoen for økt markedsmakt til Tine og dermed behovet for et uavhengig tilsynsorgan. Hvordan vil statsråden sikre at dette kommer på plass?

• 11. Fra Bård Hoksrud (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Kragerø Blad Vestmar publiserte 15. oktober 2024 en sak om en familie som i snart to år har ønsket å bygge en generasjonsbolig på Gumøy. Kragerø kommune innvilget i slutten av februar dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, men Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har klaget på vedtaket. Området hvor utbyggingen skal foregå, ble regulert til bolig så sent som i 1992 og mangler byggegrense. Skal ikke kommunen kunne bruke sitt lokale skjønn for å gi dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen når området ble regulert til bolig så sent som i 1992?

• 12. Fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

  I forbindelse med høringen om statsbudsjettet for 2025 uttalte KS-lederen: «det ligger an til et negativt netto driftsresultat på 15 milliarder kroner i år. 10 av milliardene er merforbruk i tjenester, og den underdekningen vil i stor grad videreføres til neste år dersom kommunene og fylkeskommunene ikke kutter i tjenestene». Vi må tilbake til 1987 for å finne et like krevende år som 2024, ifølge KS. Kan statsråden gi en garanti for at det både i nysalderingen og i 2025-budsjettet faktisk kommer et løft for kommunene, slik at de settes i stand til å drive forsvarlig?