Spørretime
Onsdag 10. mai 2023 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Jonas Gahr Støre (A)Statsminister
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
1. Fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren
Stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum la i september 2020 frem et forslag i Stortinget om en stortingsmelding om hvordan Norge kan sikre nasjonalt eierskap i viktige bedrifter, infrastruktur og teknologier. Han varslet en kamp mot salg av Norge. I 2021 var utenlandsk eierskap i norske virksomheter for første gang større enn norsk privat eierskap, ifølge en rapport fra Menon Economics. Ser statsråden verdien av norsk privat eierskap i norske bedrifter, og hva vil han eventuelt gjøre for å styrke det?2. Fra Tobias Drevland Lund (R) til utenriksministeren
Nylig kunne vi lese i VG at norske midler til et EU-fond under den forrige regjeringen, for blant annet å hindre migrasjon fra Sudan nordover mot Europa, har bidratt til å styrke den paramilitære styrken RSF, som nå er part i den grusomme konflikten som utspiller seg i Sudan. Over en periode på syv år bidro Norge med 262 millioner kroner. Kan utenriksministeren utdype hvor god kontroll regjeringen har med norske skattebetaleres penger som brukes til liknende bistandsformål, og med at disse ikke bidrar til å forsterke konflikter i regioner utenfor Europa?3. Fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeI NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet foreslår forsvarskommisjonen tre løft for å møte sikkerhetssituasjonen de neste 10–20 årene. Under overskriften "Løft 1 – kritiske tiltak for å styrke egenevnen" nevnes behovet for rask oppgradering av luftvern og utdanningskapasitet. Under løft 2 og 3 nevnes behov for mer personell i hele Forsvaret, en større hær og lagdelt, inkludert langtrekkende, luftvernbeskyttelse rundt blant annet Oslo, Bergen og Trondheim. Hvordan vil statsråden følge opp disse anbefalingene?4. Fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren
I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er lønnstyveri ikke nevnt med et eneste ord. Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen sette inn for å forebygge og slå ned på lønnstyveri?5. Fra Margret Hagerup (H) til arbeids- og inkluderingsministeren
Statsråden svarte meg den 26. april på mitt skriftlige spørsmål nr. 2005 (2022–2023): "Det har vært vedvarende høyt omfang av innleie i deler av arbeidslivet, særlig gjelder dette byggenæringen i Oslofjord-området. I Prop. 131 L (2021–2022) uttaler departementet at det er grunn til å anta at innleie begrunnet i at arbeidet er av midlertidig karakter er blitt benyttet i større omfang enn det arbeidsmiljøloven ga grunnlag for [...]." Hvorfor påfører regjeringen en utfordring, som i hovedsak er i byggenæringen i Oslofjord-området, til hele industrien i Rogaland?6. Fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren
Arbeidslinja må ligge fast, det skal alltid lønne seg å jobbe. Dette er viktig for at den norske velferdsmodellen skal kunne videreføres. Arbeidslinja er ikke minst viktig for at norske bedrifter skal få den arbeidskraften og kompetansen de trenger. Arbeiderpartiet og regjeringen har lovet "arbeid til alle og ungdomsgaranti". Hvordan jobber statsråden for å oppfylle disse lovnadene, og har hun dialog med næringslivet om dette?7. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren
Andelen innleie i Norge er under 2 pst. av arbeidsstokken, men det har vært en noe høyere andel i Oslo-området. Jeg forstår det slik at dette er bakgrunnen for at regjeringen innfører et forbud mot innleie i byggebransjen i denne delen av landet. Men når innleieandelen er så lav som under 2 pst. på landsbasis, hvorfor var det nødvendig av regjeringen å påføre så store innstramminger i adgangen til innleie i hele landet?8. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Under koronapandemien var det offentlige helsevesenet avhengig av de private helseaktørene i smittebekjempelsen, blant annet koronatesting. Oslo kommune inngikk avtaler med private helseaktører som Dr. Dropin og Aleris, og oppgir at dette var avgjørende for at det på kort tid ble bygget opp nødvendig kapasitet for smittetesting. Samtidig motarbeider det rød-grønne byrådet i Oslo private helseaktører. Hvordan vil statsråden sikre at vi har private helseaktører som har kapasitet til å bistå det offentlige under neste helsekrise?9. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren
Stortinget har vedtatt å innføre et voksenvaksinasjonsprogram og å få på plass en automatisk påminnelsesordning, men i folkehelsemeldingen følger ikke regjeringen opp dette. Her står det bare at regjeringen skal "arbeide videre" med det. Et voksenvaksinasjonsprogram vil sette vaksineanbefalinger i system og bidra til bedre bekjempelse av smittsomme sykdommer, men også redusere belastningen i arbeidslivet og helse- og omsorgstjenesten. Hva er grunnen til at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om et voksenvaksinasjonsprogram?10. Fra Turid Kristensen (H) til kultur- og likestillingsministeren
Det utvidede reklameforbudet for utenlandske spill betyr mindre behov for profilering av Norsk Tipping for å motvirke spillavhengighet i Norge. Forbudet mot markedsføring av utenlandske spill, som trådte i kraft 1. januar 2021, får stadig sterkere effekt. Det er derfor mindre behov for markedsføring og profilering av Norsk Tippings tilbud til forbrukerne. Hva synes statsråden om at Norsk Tipping bruker store pengesummer på markedsføring?11. Fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeKultursektoren er en viktig del av næringslivet, med tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kultur kan skape positive ringvirkninger også på andre områder. For eksempel gir insentivordningen for produksjon av film i Norge muligheter for norske underleverandører, lokalt næringsliv og turisme – for den lokale bakeren, innleide lydteknikere og cateringbedrifter. Hvordan jobber statsråden for at kulturbedriftene og de selvstendig næringsdrivende innen kultursektoren kan øke verdiskapingen?12. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren
Dagleg leiar i Eid Elektro slår i Elektro 24-7 alarm om at 2023 kan bli året då norsk elektrobransje hamnar på utanlandske hender. Han seier: "[...] ukentlig kommer pressemeldinger om norske elektrofirma som er kjøpt opp av utenlandske investorer. Norsk eierskap er under sterkt press og dette er et resultat av feilslått norsk skattepolitikk." Er statsråden einig i at nedbygging av norsk eigarskap er ein skade som ikkje kan reverserast og at skattepolitikken overfor norske bedriftseigarar må endrast før det er for seint?13. Fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren
Er statsråden bekymret for at usikkerheten regjeringen har skapt knyttet til rammebetingelser for næringslivet og næringslivets eiere, kan gå ut over investeringer, vekst og sysselsetting over hele landet?14. Fra Himanshu Gulati (FrP) til næringsministeren
I NHOs årlige kompetansebarometer sier 65 pst. av norske bedrifter at de mangler kompetanse, noe som særlig gjelder bransjene transport og bygg/anlegg. Samtidig har regjeringen innført et innleieforbud for byggeplasser på det sentrale Østlandet. Nelfo har uttalt at dette gir de store utenlandske aktørene en konkurransefordel. Vi ser også en høy inflasjon i samfunnet, noe byggebransjen har slitt særdeles med over flere år. Kan statsråden redegjøre for om det er gjort noen analyse/utredning av hvor inflasjonsdrivende innleieforbudet er?15. Fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til næringsministeren
Utvikling av næringslivet på Svalbard er svært viktig for å sikre fortsatt norsk bosetting. I forbindelse med covid-19-pandemien fikk Longyearbyen to egne støttepakker, som blant annet skulle gå til reiselivsnæringen. Sluttrapporten viser et underforbruk på omtrent 7,9 millioner kroner. Lokalstyret har søkt departementet om å få plassere disse midlene i et eget næringsfond for Svalbard, men søknaden har ikke blitt innvilget. Hvordan ser statsråden på et slikt næringsfond for å styrke næringslivet – og spesielt reiselivet – på Svalbard?16. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren
Havbunnen utenfor Norge har mineraler nok til å dekke forbruket i verden i mange år. Mineraler er viktig i det grønne skiftet. EU har karakterisert tilgangen på mange av mineralene som kritisk. Energikrisen og det økende konfliktnivået med Russland og Kina bidrar også til å styrke behovet for mer utvinning i demokratiske land. Norge har svært kompetente miljøer på dette feltet. Vil statsråden sette fart på utviklingen, og legge til rette for at kommersielle selskaper kommer i gang med å utvinne mineralforekomster på havbunnen?17. Fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren
Årets konjunkturrapport fra Norsk Industri viser at framtidsutsiktene for norske industribedrifter er høyst usikre, ikke minst på grunn av de høye strømprisene. Inflasjon, høyere renter, dyrere mat og høye strømpriser skaper økte utgifter for bedriftene. Vi ser at også verdens mest brukte kredittopplysningsforetak, Creditsafe Norge, mener 2023 kan bli et rekordår for konkurser i Norge. Vil statsråden vurdere nye tiltak på energiområdet som kan bedre situasjonen for næringslivet fremover?18. Fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren
I statsbudsjettet for 2023 bevilget regjeringen og Sosialistisk Venstreparti 160 millioner kroner til Husbanken som kommunene kunne søke på for å energieffektivisere for eksempel kommunale utleieboliger eller eldreboliger. Samme dag som Arbeiderpartiets landsmøte startet, lanserte statsråden 100 ekstra millioner kroner til dette, som skal komme i revidert nasjonalbudsjett. Har regjeringen oversikt over resultatene av den opprinnelige bevilgningen og hvordan den traff leietakere, og når vil de nye midlene bli utbetalt?19. Fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren
Eiendom Norge sin utleieprisstatistikk fra 18. april viste at leieprisene i de fire store byene steg med 4,4 pst. i første kvartal 2023. Det siste året har leieprisene steget med 10,4 pst., ifølge Eiendom Norge. En galopperende leieprisvekst rammer dem som har minst, aller mest. Vil statsråden iverksette noen tiltak som sørger for at de nesten én million leietakerne i Norge kommer seg gjennom denne priskrisa?20. Fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren
Et ekspertutvalg har anbefalt regjeringen å ta en større del av inntektene fra verdiskapingen ute i kommunene og bringe inntektene inn til Finansdepartementet. Dette vil ramme Distrikts-Norge svært hard, og særlig Kyst-Norge på grunn av den foreslåtte endringen i beskatning av havbruk og formue. Alt dette blir gjort for å øke statens pengebinge, mens man fordeler småpenger tilbake til kommunene. Kan statsråden bekrefte at man nå legger bort forslag om å ta penger fra havbrukskommuner og kommunene sin andel av formuesskatten?