Spørretime
Onsdag 15. mars 2023 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
- Ola Borten Moe (Sp)
- Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)Utviklingsminister
- Jan Christian Vestre (A)Helse- og omsorgsminister
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:1. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren
FN advarte sent i 2022 om en kommende hungersnød i Somalia i løpet av 2023. Nå anslår FN at nærmere en halv million somaliske barn vil bli alvorlig underernærte i år. Kan statsråden redegjøre for hva som er Norges bidrag for å avhjelpe situasjonen i Somalia i 2023?2. Fra Silje Hjemdal (FrP) til klima- og miljøministeren
Strengere statlige krav til rensing av avløp krever enorme investeringer i nye renseanlegg. Dette finansieres ute i kommunene med gebyrer etter selvkostprinsippet. Resultatet blir at vann- og avløpsgebyrene stiger sterkt ute i norske kommuner. Vil statsråden foreta seg noe for å lette den økonomiske byrden som legges på norske husstander som følge av strengere statlige krav?3. Fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren
I fjor valgte regjeringen å la Forsvarets logistikkavtale med Wilhelmsen-rederiet, WilNor-avtalen, utløpe uten å ha noen erstatning på plass. WilNor-avtalen bedret vesentlig Norges evne til alliert mottak da den ble innført. Forsvarssjefens kommunikasjonssjef uttalte i fjor at "Når avtalen faller bort, kan det få den kortsiktige virkning at evnen til alliert mottak blir lavere". Hva er status for Norges evne til mottak av allierte styrker nå, sammenlignet med hva den var da WilNor-avtalen fortsatt var gjeldende?4. Fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren
Jernbanedirektoratet har tildelt hele togtrafikken på Østlandet til Vy-gruppen etter en uheldig prosess. Utgangspunktet til Samferdselsdepartementet i mars 2022 var at Vy-gruppen og Flytoget var likeverdige aktører som kunne gi tilbud på to trafikkavtaler for persontogtilbudet på Østlandet. Statsråden velger så plutselig å gi Vy-gruppen en eksklusiv rett til å gi et tilbud på hele togtilbudet, som innebærer en diskriminering av Flytoget. Hvordan vet Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at man med dette har fått det beste og rimeligste tilbudet?5. Fra Trond Helleland (H) til samferdselsministeren
Etter en prosess som ikke kan sies å ha gått på skinner, fikk Vy 3. mars tildelt persontogtrafikken på hele Østlandet. Fra å ha reell konkurranse, med flere leverte tilbud på Trafikkpakke 4 i 2021, er vi nå tilbake til monopol for Vy på hele Østlandet. Det betyr slutten for Flytoget. Ny kontrakt med Vy skal gjelde fra desember i år. I sitt tilbud for samlet drift tar Vy også over Flytogets ruteleier. Når og hvordan ser statsråden for seg at dette skal gjøres, med tanke på at Flytoget har kontrakt fram til 2028?6. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren
I statsbudsjettet flyttet regjeringen viktige krisetjenester som Kirkens SOS og Mental Helse over på en søknadsordning. Disse er lavterskeltilbud som hver dag hjelper folk i store kriser og reduserer trykket på helsevesenet. Regjeringen lovet at søknadene skulle behandles raskt for å sikre forutsigbarhet, men i midten av mars er det fortsatt ikke kommet noen avklaring. Kirkens SOS og Mental Helse er bekymret for at de må kutte i tjenestene, samtidig som henvendelsene bare øker. Synes statsråden dette er godt nok?7. Fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeI Chile profitterer Statkraft på energipolitikken innført under militærregimet til Augusto Pinochet. Pinochets diktatur var preget av aggressiv privatisering og liberalisering, deriblant av kraftressursene. Private selskap tok over utbygging, drift og eierskap, og det er disse Statkraft har kjøpt seg inn i. Konsesjonene gitt av militærregimet kan i seg selv være tvilsomme, og det kan stilles spørsmål ved deres legitimitet. Kan statsråden forsikre at Statkrafts engasjement i Chile ikke bryter grunnleggende menneskerettigheter?8. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kommunal- og distriktsministeren
Har Arbeidarpartiet sin fylkesordførarkandidat i Vestland rett når han seier til Bergens Tidende at det er kommunal- og distriktsministeren og Senterpartiet som har hovudansvaret for at statlege toppstillingar i Fiskeridirektoratet no blir flytta vekk frå Bergen og Vestlandet grunna endringar i statleg lokaliseringspolitikk, eller har Senterpartiet sin fylkesordførar i Vestland rett når han seier at dette er eit ansvar fiskeri- og havministeren og Arbeidarpartiet må svare for, jamfør eit intervju i Bergens Tidende 8. mars?