Ordinær spørretime

• 1. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

  Merknad: Utsatt til neste spørretime
  Som Vårt Land og Nationen nylig omtalte, har ikke regjeringens varslede satsing på matsikkerhet resultert i økte bevilgninger, men i omprioriteringer fra andre tiltak. I hovedsak er det Norges bidrag til utdanning i utviklingsland som får lide. I svar på spørsmål fra Vårt Land avkrefter statsråden at omprioriteringen har vært motivert av et ønske om å ramme regjeringen Solbergs fanesak i utviklingspolitikken, nemlig utdanning. Hva har da vært begrunnelsen for denne omprioriteringen?

• 2. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol (A)
  Noe av det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde da de inntok regjeringskontorene, var å varsle at de vil avvikle Eldreombudet. Fra juli i år vil avviklingen være en realitet. Eldreombudet har vært en vaktbikkje for å avdekke mangler i eldreomsorgen, og for å sikre at eldre får rettighetene de har krav på. Den siste tiden er det avdekket en rekke groteske saker der eldre har blitt behandlet totalt uverdig. Hvordan kan statsråden forsvare en avvikling av de eldres vaktbikkje, samtidig som det stadig dukker opp groteske saker i eldreomsorgen?

• 3. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol (A)
  Helsearbeidere slutter i de offentlige tjenestene fordi arbeidsbelastninga er for stor. Nå har mange sykehus gått i gul og grønn beredskap. Det er mange innleggelser, høyt sykefravær og personellmangel. For de ansatte betyr dette at det enorme arbeidspresset de har stått i lenge, har økt enda mer. Kravene står ikke i forhold til ressursene. Hva vil statsråden gjøre for at den høye arbeidsbelastninga på helsepersonell i sykehusene nå ikke fører til at enda flere slutter?

• 4. Fra Marie Sneve Martinussen (R) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol (A)
  I 2020 vedtok Stortinget at Kirkenes skulle øke sin intensivkapasitet fra nivå 1 til nivå 2. Det er 80 mil fra Kirkenes til universitetssykehuset i Tromsø og 50 mil til Hammerfest sykehus. Denne avstanden og værforhold som ofte gjør pasienttransport risikabelt, krever at Kirkenes sykehus er i stand til å behandle hardt skadde og akutt syke med respiratorbehov. Nå står tilbudet i fare på grunn av stram økonomi i Finnmarkssykehuset. Vil statsråden gjøre noe for å sikre at stortingsvedtaket ikke overkjøres av helseforetaket?

• 5. Fra Mímir Kristjánsson (R) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol (A)
  Pengemangel gjør at byggetrinn to av nye Stavanger universitetssjukehus er utsatt på ubestemt tid. Beskjeden til de ansatte er at dersom sykehuset skal bli ferdig, må de spare penger på drift. De tillitsvalgte beskriver at delt drift både vil bli mer kostnadskrevende og svekke fagmiljøene. Har statsråden tenkt å foreta seg noe for å sikre at Norges tredje største byregion ikke blir stående med et halvferdig sykehus i ti år framover, eller overlater hun det fulle ansvaret for helsetilbudet på Nord-Jæren til helseforetaket?

• 6. Fra Tobias Drevland Lund (R) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol (A)
  I Hurdalsplattformen skriver regjeringa at den vil styrke lokalsykehusene og sikre nærhet og likeverdig behandling i hele landet. I mitt fylke, Telemark, mistet både Kragerø og Rjukan sengepostene under Solberg-regjeringa. Nå har flere tjenester i Kragerø blitt satt på pause eller redusert. I Rjukan er det varslet at helseforetaket på grunn av et stramt budsjett stenger ned den polikliniske aktiviteten innen medisin og kirurgi. Vil statsråden gjøre noe for å sikre at spesialisthelsetjenestetilbudet disse to stedene ikke forsvinner?

• 7. Fra Bjørnar Moxnes (R) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol (A)
  Mange av helseforetakene går inn i en krevende tid med blodrøde budsjetter og store krav til kutt. Særlig i Helse Nord er situasjonen alvorlig. I Nord-Norge er avstandene store og nærhet til tjenesten er et pasientsikkerhetspørsmål. I Hurdalsplattformen kan vi lese at regjeringen vil jobbe for å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, ved å flytte mer planlagt aktivitet og styrke akuttfunksjonene lokalt. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kuttene ikke fører til et svekka tilbud til folk i regionene?

• 8. Fra Roy Steffensen (FrP) til næringsministeren

  Merknad: Utsatt til neste spørretime
  Interessen for fastprisavtaler virker å være forsvinnende liten ute blant bedriftene. Det kan se ut til at bedriftene synes det er lite attraktivt å binde seg i 5–7 år til priser som er 3–4 ganger høyere enn gjennomsnittet de siste 10 årene. Hvor mange bedrifter må signere fastprisavtaler for at statsråden skal kalle ordningen en suksess, og vil statsråden vurdere andre tiltak mot de høye strømprisene om ikke interessen tar seg opp?

• 9. Fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

  Besvart av kunnskapsministeren Tonje Brenna (A)
  Den 11. januar i år ble Bråtejordet skole i Lillestrøm kommune stengt av verneombudet som følge av trusler mot lærere. Det er dramatisk. I en undersøkelse gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2021 kommer det imidlertid frem at én av fire lærere i grunnskolen er utsatt for vold og trusler. I Oslo alene var det i 2021 over 3 500 volds- og trusselhendelser mot ansatte ved skoler i Oslo. Trusler og vold er en del av hverdagen til mange av landets lærere. Har statsråden foretatt seg noe for å ta tak i lærernes trygghet og vold og trusler?

• 10. Fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl (Sp)
  I mai 2021 ble Stortinget informert om at regjeringen tok sikte på å henholdsvis sende på høring og fremme to forslag om endringer i sikkerhetsloven i løpet av 2022. Ett av disse ble foreslått av Solberg-regjeringen og innebærer økt kontroll med oppkjøp som kan påvirke nasjonal sikkerhet. Kan statsråden gjøre rede for hvorfor behandlingen har tatt så lang tid, og hvordan kan Stortinget være trygg på at regjeringen tar den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor når det tar så lang tid å legge frem helt nødvendige lovforslag?