Spørretime
Onsdag 16. november 2022 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
- Jonas Gahr Støre (A)Statsminister
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:1. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til finansministeren
Fleire frå regjeringspartia hevdar grunnrenteskatten både på oppdrettsnæringa og for straumprodusentane berre rammar dei "rike". Rundt om i landet får vi dagleg høyre om lokale bedrifter i distrikta og distriktskommunar som fryktar betydelege negative konsekvensar av den greinlause grunnrenteskatten, med fare for betydelege tap av oppdrag og arbeidsplassar. Kan statsråden gjere greie for korleis det er mogleg at den foreslåtte grunnrenteskatten på oppdrett og straumproduksjon ikkje skal få desse negative konsekvensane?2. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren
I pressemeldingen til statsbudsjettet for neste år skrev regjeringen at den "prioriterer matsikkerhet". Det ville vært en riktig prioritering når krigen i Ukraina og inflasjon skaper dyrere mat og mer sult i verden. Samtidig ser vi at regjeringen bare plusser på 30 millioner kroner til Verdens matvareprogram. Hvordan kan statsråden kalle dette en prioritering?3. Fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeRegjeringen ønsker å bruke 2,35 milliarder kroner på å overta Meraker Brug. Det er rimelig å forvente at et så stort kjøp utnyttes til å fremme regjeringens politikk på alle relevante områder. Vil statsråden ta initiativ til å pålegge Statskog eksplisitt å bruke eiendommen Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, og til å løfte den økologiske tilstanden i norsk skog fra dagens "knapt middels" til "god"?4. Fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren
Norsk Havvind AS har pekt på Vestfoldkysten som aktuell for utbygging av vindkraft. Dette er et trekkområde for nesten alle trekkfugler, og en utbygging vil være katastrofalt for fuglebestandene. Utbygging av vindkraft har vært konfliktfylt og kontroversielt. Mange steder har vindturbinene kommet i konflikt med natur og dyreliv. Med dette bakteppet spør jeg: Selv om dette er en tidlig fase, hva mener statsråden om at så viktige trekkområder foreslås som potensielle områder for storstilt havvindutbygging som er i så åpenbar konflikt med fuglelivet?5. Fra Trond Helleland (H) til samferdselsministeren
Jeg viser til statsrådens svar på mitt skriftlige spørsmål om fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, der jeg etterlyste dokumentasjon på at de forventede fordelene ved fellesprosjektet skal være mindre enn først antatt. Statsråden ga ingen dokumentasjon i sitt svar. Samtidig har det kommet fram at Nye Veier har frarådet oppsplitting, fordi prosjektet da i sum vil bli dyrere, og en oppsplitting vil medføre "til dels store ulemper". Hvor er dokumentasjonen på at fellesprosjektet er blitt mindre fordelaktig?6. Fra Sveinung Rotevatn (V) til samferdselsministeren
I den gjeldande byvekstavtalen for bergensområdet står det at denne skal reforhandlast etter at Stortinget har vedteke ny Nasjonal transportplan (NTP) i 2021. I nemnde NTP gjekk Stortinget inn for bygging av bybanen til Åsane, med minimum 66 prosent statleg medfinansiering. Kvifor har ikkje regjeringa tatt initiativ til å reforhandle byvekstavtalen enno, når ønsker regjeringa oppstart av bybanen til Åsane, og kor stor andel av finansieringa vil staten ta ansvar for?7. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren
Regjeringen innfører som kjent et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo og Viken. Dette har skapt mye uro i byggenæringen fordi det alltid er et behov for å leie inn arbeidskraft i perioder med mange og store byggeprosjekter. Regjeringen har varslet at forbudets virkninger skal vurderes og evalueres. Når vil den varslede evalueringen finne sted, og hva skal til for at regjeringen opphever forbudet mot innleie fra bemanningsselskaper?8. Fra Lars Haltbrekken (SV) til helse- og omsorgsministeren
For den norske befolkningen har vi et stort helseregister som hjelper helse- og sosialvesenet med å lage målrettede tilbud til befolkningen. Dette finnes ikke for den samiske befolkningen, fordi etnisitet ikke kan registreres i nasjonale registre. Selv om helseforskningen viser helseforskjeller mellom samer og ikke-samer, har ikke regjeringen planer for hvordan ny og oppdatert kunnskap skal skaffes. Hvordan skal Senter for samisk helseforskning svare på alle de omfattende oppdragene uten et oppdatert, representativt datagrunnlag?9. Fra Thorleif Fluer Vikre (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Det er kommet frem at 20 kreftpasienter som har deltatt i Norwait-studien, fikk tilbakefall, og 8 fikk spredning. Det har også fremkommet at mer enn halvparten av pasientene ikke skulle vært med i studien i utgangspunktet. Dårlig kontroll og slurv har ført til at pasienter og pårørende er satt i en grusom situasjon. At slikt skjer i det offentlige helsevesenet, er helt uakseptabelt. Hvordan vil statsråden følge opp situasjonen, og hvilke tiltak vil hun gjøre for å sikre at slike episoder ikke gjentar seg?10. Fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeDen 29. oktober i år demonstrerte en gruppe på 30–40 nazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen utenfor Stortinget og marsjerte ned Karl Johans gate og videre mot Pilestredet før de ble stanset av politiet. Nazismen representerer den mest destruktive bevegelsen verden har sett. Hvordan arbeider statsråden og regjeringen for å hindre rekruttering til disse miljøene, har politiet tilstrekkelige ressurser til å stanse ulovlige markeringer, og hvordan arbeider man sammen med andre nordiske land mot trusselen fra organiserte høyreekstreme?11. Fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeRegjeringens justispolitikk har ført til stor usikkerhet både hos politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Samtidig som regjeringen har levert et forslag til budsjett som Domstoladministrasjonen mener "innebærer et tilpasningsbehov i 2023 i størrelsesorden 120 millioner kroner", fastholder statsråden at regjeringen vil reversere domstolsreformen. Hvordan ser statsråden for seg at domstolene skal gjennomføre en reversering med de økonomiske rammene regjeringen legger opp til?12. Fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeVG avslørte 2. november at regjeringen vurderer kutt i politiets tilstedeværelse i byene. Etter kraftig kritikk fra kolleger i Arbeiderpartiet, Politiets Fellesforbund og ansatte i politietaten ga statsråden uttrykk for at hun trakk utredningen. En uke senere kunne samme avis avsløre at statsrådens snuoperasjon var et spill for galleriet, og at de likevel vurderer alternativer for å flytte politifolk ut av byene. Kan statsråden avkrefte at hun vil flytte politifolk ut i distriktene på bekostning av byene?