Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Spørretime

Onsdag 02. mars 2022 kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
  • Bilde av Anniken Huitfeldt
    Anniken Huitfeldt (A)
  • Bilde av Jon-Ivar Nygård
    Jon-Ivar Nygård (A)
    Samferdselsminister
  • Bilde av Marte Mjøs Persen
    Marte Mjøs Persen (A)

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

    Vardø er værhardt. Fiskebåter som ligger til kai, blir ødelagt av værets herjinger. Dette legger vesentlige begrensninger på Vardøs mulighet til å styrke kystfisket som samfunnet er helt avhengig av. Derfor har politikere fra alle partier i Vardø kommune kjempet for ny ytre molo i lang tid. Moloen er inne i Nasjonal transportplan 2022–2033. Moloen er ferdigprosjektert og områdene ferdigregulert. Kan statsråden garantere at arbeidet med ytre molo i Vardø blir igangsatt i løpet av 2022?
  • 2. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

    Under toppmøtet mellom EU og Den afrikanske union i Brussel i februar i år varslet EU intensjon om å investere store summer i utbygging av grønn og digital infrastruktur i Afrika, blant annet gjennom det såkalte "Global Gateway". Dette kan sees på som investeringer i globale fellesgoder. Hvordan forholder regjeringen seg til dette initiativet fra EU?
  • 3. Fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

    I et oppslag i Forsvarets forum 6. februar i år fremgår det at omfanget av stillinger som står ubesatt grunnet utenlandstjeneste, kurs eller utdanning, såkalt "funksjonelt fravær", har økt. Hvordan vil statsråden følge opp for å redusere dette funksjonelle fraværet?
  • 4. Fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

    Maritim helikopterving planlegger kun å levere ca. 200 døgn med NH90 til Kystvakten i 2022. Dette er langt under ambisjonen, og NH90 forblir en kapasitet det hefter store utfordringer ved. De neste årene er det planlagt en oppgradering av NH90-flåten, Block 2, med et kostnadsanslag på 1,3–1,8 mrd. kroner fram mot 2028. Oppgradering av militært materiell er som kjent svært ressurskrevende, og reduserer tilgjengeligheten og kapasiteten. Hvor lenge vil Block 2-oppgraderingen pågå, og hvordan vil den påvirke NH90-flåtens tilgjengelighet?
  • 5. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Strømprisene vi har opplevd det siste halve året, skyldes i stor grad at EU over tid har ført en lite gjennomtenkt energi- og klimapolitikk, hvor klimatiltak har fått forrang foran fornuftig energipolitikk og forsyningssikkerhet. Slike kraftige og hurtige klimatiltak resulterer i store kostnader for befolkningen og næringslivet. Med lærdom fra dette – vil regjeringen ta initiativ til å regne skogen med i norsk klimaregnskap og bruke kvotekjøp i større grad, framfor kostbare og ineffektive klimatiltak som elektrifisering og lignende?
  • 6. Fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

    Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at en ønsker å «Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor». Hva har regjeringen beregnet at den økte kostnaden vil være ved å inkludere kvotepliktig sektor i krav til kutt innenlands?
  • 7. Fra Rauand Ismail (MDG) til klima- og miljøministeren

    Mandag kom IPCCs andre delrapport. Nok en gang kom det en klimarapport med et svært alvorlig budskap, som understreker at alle land må skjerpe klimapolitikken fremover. I Hurdalsplattformen heter det følgende: "Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor." Kan statsråden si når dette målet vil bli meldt inn til FNs klimakonvensjon og tas inn i den norske klimaloven?
  • 8. Fra Terje Halleland (FrP) til samferdselsministeren

    Leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité har kommet med utspill i media om å nedskalere flere viktige vei- og jernbaneprosjekter over hele landet. Statens vegvesen presenterte også for kort tid siden sin plan for gjennomføring av Nasjonal transportplan, hvor flere av regjeringspartienes prioriteringer i NTP ikke er tatt med. Er regjeringens prioritering fremover slik at fylkesveier og rassikring kommer til å gå foran utbygginger av stamveinettet med effektive korridorer mellom de store byene og regionene?
  • 9. Fra Roy Steffensen (FrP) til samferdselsministeren

    I en sak på NRK 7. februar tar leder av transport- og kommunikasjonskomiteen, Erling Sande, til orde for å nedskalere flere motorveiprosjekter, og nevner blant annet E39 samtidig som han spør om det virkelig er nødvendig med firefelts motorveier mellom de største byene. Representerer dette synspunktet regjeringens ambisjonsnivå for E39 mellom Kristiansand og Stavanger?
  • 10. Fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

    I flere mediesaker de siste dagene har transport- og kommunikasjonskomiteens leder, Erling Sande, tatt til orde for å bygge motorveistrekninger med en fartsgrense på 90 km/t, og ikke bygge disse for en fartsgrense på 110 km/t. Senest i NRKs Politisk kvarter 10. februar uttalte Sande at dette var å bygge smartere. Mener statsråden dette er en smartere måte å bygge stamveinettet på i tiden som kommer?
  • 11. Fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

    I Byggeindustrien den 7. februar fremkommer det at leder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Senterpartiet), mener at en samferdselssatsing bør prioritere utbedring og rassikring på mindre veier i stedet for utbygging av ytre deler av intercity-jernbane og motorveistrekninger. Er dette et enkeltstående soloutspill fra lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, eller støtter regjeringen Sandes mål om å ikke realisere dobbeltspor til Hamar og videre til Lillehammer samt videre firefelts motorveiutbygging av rv. 4, rv. 25, E6 og E16?
  • 12. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til samferdselsministeren

    Statsråden har uttalt at forhandlinger om en byvekstavtale for Tromsø ikke kan begynne før mandatet for forhandlingene er klart. Nå kommer det fram i en sak i Tromsø at mandatet var klargjort av Solberg-regjeringen allerede i september. Regjeringspartiene sa også i fjor vår at forhandlingene måtte komme i gang umiddelbart, men det har fortsatt ikke skjedd. Er det riktig at mandatet var klart i september, er Tromsø prioritert av regjeringen med hensyn til å få en byvekstavtale, og når kan forhandlingene komme i gang?
  • 13. Fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren

    Lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, Erling Sande, har kommet med utsagn hvor han signaliserer muligheten for å gå bort fra motorveiprosjektet på E6 i Trøndelag. Deler statsråden de synspunktene som lederen av komiteen har?
  • 14. Fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

    Godstrafikken i Norge vokser kraftig, men i dag er kapasiteten på togstrekningene i ferd med å sprenges. I fjor økte godstrafikken på jernbanen i Norge med 12 prosent. Dovrebanen økte med hele 19 prosent og er den strekningen i Norge med høyest godstrafikk. Vi trenger flere og lengre kryssingsspor og en opprustning og effektivisering av terminalene for å få flere og lengre tog. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et skikkelig løft for gods på bane?
  • 15. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Samferdselsutvalet i Møre og Romsdal behandla høyring om traséval for ny E39 del Digerneset til Ørskogfjellet den 27. oktober 2021. Her er mange alternativ, og fylket er sterkt kritisk til prosessen. Statsråden har i svar til underteikna i fleire spørsmål slått fast at trasévalet var tatt for prosjektet, og dette danna grunnlaget for eit kostnadsanslag på ca. 24 milliardar kroner. Nå viser det seg at statsråden har feilinformert. Kan det gis ei forklaring på dei manglande kunnskapane til statsråden om prosjektet?
  • 16. Fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til samferdselsministeren

    I 2015 opprettet daværende regjering med FrP i spissen selskapet Nye Veier AS og la inn E39 mellom Kristiansand og Ålgård i porteføljen. Både Sp og Ap var skeptisk til veiselskapet, og nylig tok til og med lederen for transport- og kommunikasjonskomiteen til orde for å nedskalere flere viktige samferdselsprosjekt, deriblant E39 på Sørvestlandet. Kan statsråden garantere at det blir bygget sammenhengende firefelts motorvei mellom Lyngdal og Ålgård med en skiltet hastighet på 110 km/t slik FrP la opp til?
  • 17. Fra Guri Melby (V) til helse- og omsorgsministeren

    I et vedtak fra leder ved kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus og leder for programmet for Nye Aker går det frem at ABC-enheten ved Ullevål sykehus ikke opprettholdes i Nye Aker sykehus. Dette er ikke i tråd med bestillingen til prosjektet Fødeavdelingen Aker. ABC-enheten er et unikt og populært tilbud for fødende, der jordmødrene rapporterer om høy trivsel. Med en slik svekkelse av fødselsomsorgen, hva vil statsråden si til de rundt 1 000 kvinnene som hvert år søker seg til ABC-enheten i håp om å få føde i omgivelser som gir dem den tryggheten de trenger?
  • 18. Fra Marie Sneve Martinussen (R) til helse- og omsorgsministeren

    ABC-enheten på Ullevål er et ettertraktet fødetilbud for naturlig fødsel og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. I de nye planene for OUS er ikke lenger ABC-enheten med. De siste ukene har det vært store protester mot denne nedleggelsen fordi kvinner som føder, har ulike behov, og ABC har kunnet gi trygghet og oppfølging som mange etterlyser. Er statsråden enig i at ABC-enheten på Ullevål er et godt tilbud som må bevares?
  • 19. Fra Mímir Kristjánsson (R) til helse- og omsorgsministeren

    I retningslinjene for barselomsorg står det: «Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen.» Likevel opererer sykehusene med liggetid etter en ukomplisert fødsel helt ned til 6–8 timer og planlegger sengeplassene i nye sykehusbygg etter det. Hvordan tenker statsråden man kan opprettholde føringene i retningslinjene dersom kapasiteten bygges ned slik at sengeplassene ikke finnes?
  • 20. Fra Tobias Drevland Lund (R) til helse- og omsorgsministeren

    På helsenorge.no kan vi lese: «Du som har fått barn, bør få et hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreise.» Tall fra 2020 viser at bare 40 pst. får hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Disse tallene har vært stabile over flere år. Har regjeringen planlagt tiltak for å sikre at alle kvinner som har født får hjemmebesøk av jordmor?
  • 21. Fra Sofie Marhaug (R) til helse- og omsorgsministeren

    Over hele landet har jordmødre i flere år varslet om at bemanningen er kuttet så hardt at de mener tjenestene de gir, ikke er forsvarlige. I min hjemby Bergen ser vi nå en dobling av klagesaker om graviditet og fødsel. Er statsråden bekymret for denne utviklingen?
  • 22. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    Fødeavdelingen i Kristiansund skulle gjenåpnes 1. desember 2021, men den er fortsatt stengt. Det skapte håp da det ble bevilget 25 millioner til rekrutteringstiltak i statsbudsjettet – det ville gjøre det lettere å rekruttere. I oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge – som er statsrådens styringsverktøy – er ikke gjenåpning av fødeavdelingen spesifikt nevnt. Når blir fødeavdelingen gjenåpnet, og hva konkret gjør statsråden for å sikre en snarlig gjenåpning?
  • 23. Fra Geir Jørgensen (R) til helse- og omsorgsministeren

    Siden 2010 har kvinner som bor i kommuner med mer enn 90 minutter reisevei fra sykehuset hatt krav på følgetjeneste på vei til fødsel. En gjennomgang VG gjorde i 2019 avdekket at veldig mange kommuner ikke hadde dette. I mitt fylke, Nordland manglet 16 kommuner denne tjenesten. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre en trygg fødsel også for kvinner som bor langt fra sykehuset?
  • 24. Fra Hege Bae Nyholt (R) til helse- og omsorgsministeren

    I Norge ser vi en markant økning av depresjoner i tilknytning til graviditet og fødsel. Flere forskere peker på nedbyggingen av fødetilbudet og kortere barseltid som årsak. Er statsråden bekymret for utviklingen?
  • 25. Fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Ved bygging av nye føde- og barselavdelinger planlegger Helse Sør-Vst å legge ned den jordmorstyrte fødeenheten også kjent som ABC-avdelingen. Videre planlegger helseforetaket redusert kapasitet i barsel avdelingen fordi det i planene er beregnet at nybakte mødre skal reise hjem i løpet av det første døgnet. Vil statsråden tillate Helse Sør-Øst å forverre føde- og barseltilbudet på denne måten?
  • 26. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Swedish Match fikk avslag fra Helsedirektoratet på sin søknad om godkjenning av tobakksfri snus med nikotin. Om vi skal følge samme logikken som i dette avslaget – mener helseministeren da at vi skal tilføre sukker i sukkerfri brus, eller er helseministeren enig i at det er en helseeffekt av at folk bruker tobakksfri snus?
  • 27. Fra Ola Elvestuen (V) til næringsministeren

    Telenor vil selge Telenor Myanmar til M1 Group, som flere medier har dokumentert at har inngått et partnerskap med et lokalt selskap knyttet til militærjuntaen i Myanmar. Formålet med sanksjonsreglene, innført av EU og USA, er å unngå at verdier tilføres juntaen. Kan statsråden forsikre at et eventuelt salg av Telenor Myanmar ikke vil medføre at et militært kontrollert selskap får tilgang til verdiene i selskapet?
  • 28. Fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskapsministeren

    Solberg-regjeringen satte ned en gruppe som så på eksamen i sammenheng med fagfornyelsen, men alternative sluttvurderingsformer til eksamen ble ikke skikkelig utredet. Eksamensgruppa pekte i sin sluttrapport på at eksamen bør fornyes, Udir, 2020). En god sluttvurdering må både være pålitelig, gyldig, håndterbar og rettferdig. Dagens eksamensordning har svakheter på alle disse områdene som gjør at sluttvurderingen på sikt vil ha en utfordring med å leve opp til de forventningene skolen og samfunnet har til ordningen. Vil statsråden vurdere utredninger av alternative sluttvurderingsformer som er mer i tråd med fagfornyelsens krav og den teknologiske utviklingen?
  • 29. Fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

    Millioner av mennesker i Ukraina trenger humanitær hjelp, og over 700 000 er internt fordrevne. Russlands invasjon gir grunn til å tro at antall asylsøkere fra Ukraina vil øke. FNs høykommissær for flyktninger sa 22. februar at de foreløpig ikke ser noen økning i mennesker som flykter fra Ukraina, men at FN står klare til å hjelpe dersom konflikten forverres. Det gjør den nå. Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen for Norge nå, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å forberede Norge på en økning i ankomster?
  • 30. Fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

    Regjeringen Solberg la i august 2021 frem handlingsplanen "Frihet fra vold" om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner for 2021–2024. Handlingsplanen inneholder blant annet for første gang et eget innsatsområde med 20 tiltakspunkter rettet mot vold og overgrep i samiske samfunn. Statsråden har varslet at hun vil komme med en opptrappingsplan, uten at det er klart hva denne vil bestå av. På hvilken måte vil statsråden følge opp handlingsplanen "Frihet fra vold", og når vil statsråden presentere en opptrappingsplan?