Det har vært en økning i antall nedlagte skoler denne stortingsperioden. Skoleåret 2019-2020 ble det lagt ned hele 53 grunnskoler. Årsakene til skolenedleggelser er sammensatte. Manglende tilgang på kvalifiserte lærere er én årsak. Overgangsperioden for nye kompetansekrav utløper i 2025 og nyutdannede lærere er en mangelvare, og de har undervisningskompetanse i færre fag enn de tidligere allmennlærerne. Dette vil trolig føre til ytterligere sentralisering. Er statsråden komfortabel med en slik sentralisering av skoletilbudet?

Ifølge Brønnøysundregistrene var det i tidligere Asker og Bærum politidistrikt 402 ansatte i 2015. Ved Røyken og Hurum lensmannskontor, som den gang lå i Sør-Øst politidistrikt, var det 37 ansatte i 2015. Per dags dato er det 342 ansatte i Asker og Bærum, mens det er ingen ansatte i Røyken og Hurum. Hvorfor er det, til tross for befolkningsvekst og ambisjon om et tilstedeværende, kompetent og effektivt nærpoliti der befolkningen bor, sentralisert bort nær ¼ av alle politiansatte fra kommunene Asker og Bærum gjennom nærpolitireformen?

I Prop. 92 L (2020–2021) foreslår regjeringen følgende straffrie terskelverdier for befatning med narkotika: Heroin: 2 gram. Kokain: 2 gram. Amfetamin: 2 gram. Cannabis: 10 gram. Ifølge rustelefon.no, som er en offentlig veiledningstjeneste rettet mot ungdom, tilsvarer de foreslåtte terskelverdiene 80 brukerdoser kokain, ca. 20 brukerdoser amfetamin, 10 brukerdoser heroin og 50 brukerdoser cannabis. Mener statsråden at rustelefon.no oppgir feil brukerdoser, slik han ga inntrykk av under Debatten på NRK?

Eg viser til svaret på det skriftlege spørsmålet mitt nr. 1277 om eigedomsskatt for historiske hotell, som eg meiner er utydeleg. Vil statsråden ta initiativ til å gjera unntaka meir kjende, slik at fleire historiske hotell kan få sleppa å betale eigedomsskatt?

Kultursektoren har lidd store inntektstap i løpet av koronaåret. Regjeringens avbøtende tiltak har i løpet av denne perioden ikke vært treffsikre og tilstrekkelige. Saksbehandlingstiden hos Kulturrådet er et tilbakevendende tema.Det samme gjelder svar på klager for de som ikke har fått innvilget støtte. Den lange behandlingstiden er nå dramatisk for mange, som fortsatt ikke har fått svar etter flere måneder. Når kan vi forvente at Kulturrådet vil være à jour med både søknader og klager, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?

Kulturorganisasjonene er bekymret for at den nye kompensasjonsordningen for kulturlivet er en innskrenkning av de eksisterende ordningene, og at artister og underleverandører vil måtte bære risiko for avlysning og tapte inntekter. I tillegg viser eksempler fra Kulturdepartementet at det foreslås begrensninger som gjør at en underleverandør med 5 mill. kroner i tapte inntekter kun får utbetalt 1,5 mill. kroner i kompensasjon. Vil statsråden lytte til kulturfeltet og revurdere innskrenkningen av ordningen for et kulturfelt i krise?

Skuddpremier på ville arter mener mange biologer er en forhistorisk ordning som verken er økologisk begrunnet eller etisk forsvarlig. Etter at fylkeskommunen nå kan overlate avgjørelsen om å opprette slike premier til kommunene, er dette systemet i vinden igjen. Blant annet har Grane kommune skuddpremier på ravn, kråke, mår og gaupe. Synes statsråden at skuddpremier er forenlig med moderne, økologisk tankegang, og hvis nei – hva vil han gjøre med det?