Fordi regjeringa ser for seg at EUs gjeldende kapitalkravsregelverk for banker blir del av EØS-avtalen i løpet av året, vil regjeringa allerede nå skjerpe kapitalkrav for norske banker. Viser til skriftlig spørsmål med svar nr. 2290 (2018–2019). I sum: Hvordan kan statsråden mene at endringene som er foreslått, ikke vil gi endringer fra dagens nivå, og hvorfor bør ikke dette opp til politisk behandling i Stortinget?

Med Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO har regjeringa bidratt til store forventninger til inkludering, mestring og utvikling blant barn og unge. Spesialundervisning, spesialpedagogikk og læringsstøtte er viktige deler av dette. I stortingsmeldinga varsler regjeringa endringer av Statped kombinert med ambisjoner om at alle barnehager og skoler skal få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse. Hvordan er omorganisering og økonomisk nedskjæring i 2020 hos Statped i tråd med økte ambisjoner for fagområdet?

I regjeringens Prop. 55 L (2018–2019) virker det som om pasienten mister retten til individuell vurdering av nødvendig helsehjelp, ved at nødvendig helsehjelp kun gjelder de tjenestene som spesialisthelsetjenesten skal sørge for å yte. I tillegg hevder ESA at det norske regelverket ikke sikrer en individuell vurdering av om det finnes behandling i Norge som er like effektiv som i andre EØS-land. Kan statsråden redegjøre for hvordan proposisjonen er vurdert opp mot EØS-retten og menneskerettighetene, særlig Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 12?

Mange barn i barnevernet trenger hjelp og behandling av barne- og ungdomspsykiatrien, BUP. At døgnbehandling i BUP blir redusert, blir blant annet brukt som forklaring på økt bruk av enetiltak i barnevernet. Dette er ikke å ta sårbare barns behov for helsehjelp på alvor. Kan statsråden informere om i hvilket omfang BUP skriver ut barn til barnevernet når barnet er for sykt til å kunne reise hjem, og når det ikke finnes noen alternative tilbud i kommunen?

Noreg har siste halvår hatt samtalar og forhandlingar med om lag 80 land om eit globalt regelverk for elektronisk handel. Dette kan bli ei omfattande avtale med mange og ulike konsekvensar. Når vil utanriksministeren informere Stortinget om status i desse forhandlingane, og vil Noreg offentleggjere sine posisjonar slik EU, og dermed våre naboland, har gjort?

Norge deltar sammen med 77 andre WTO-land i forhandlinger om et globalt juridisk rammeverk for elektronisk handel. EU har lagt frem vidtrekkende forslag som med få unntak vil legge til rette for fri flyt av data, og som vil begrense eller forby viktige nasjonale tiltak knyttet til åpenhet, personvern, sikkerhet, industriutvikling og skatte- og avgiftslegging av multinasjonale teknologiselskap. Hva er Norges posisjon i forhandlingene, og hvilke konsekvenser vil avtalen kunne få for norsk suverenitet?

I en tid hvor det er et stort behov for omstilling i næringslivet, velger næringsministeren å foreslå reduksjoner i flere av virkemidlene som nettopp skal bidra til nye muligheter for næringslivet. Et eksempel på dette er at næringsministeren i statsbudsjettet foreslår å endre mandatet til Investinor AS slik at man stenger muligheten for at selskapet kan gjøre direkte investeringer. I Adresseavisen 13. november kan vi lese at regjeringspartiene vil stoppe dette forslaget. Dette illustrerer den betydelige usikkerheten regjeringen har i sin tilnærming til næringspolitikken. Hva vil statsråden gjøre for å gi næringspolitikken større forutsigbarhet, og er han enig i at det er viktig å videreføre Investinor AS sitt mandat for aktive direkteinvesteringer?

I redegjørelsesdebatten 5. november 2019 tok jeg opp politiske signaler til Nav, som regjeringas innstramninger i muligheten til å kombinere AAP og utenlandsopphold. Nav har nå bekreftet min mistanke. Ytelsesdirektøren i Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at de tolket lovendringene som en klargjøring og bekreftelse av sin tolkning og praksis. Derfor en ny sjanse: Kan statsråden utelukke at politiske signaler gjorde at Nav ikke varslet departementet da Trygderetten begynte å overprøve Nav, slik at alarmen ikke gikk før?

Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF har bedt Helsedirektoratet anmode Forsvaret om å stasjonere et av Forsvarets Bell-helikoptre med 24-timers beredskap i Kirkenes. Oppdraget er så langt tidfestet frem til jul for å styrke luftambulansetilbudet i Finnmark. Så langt har ikke Helse Nord fått noen respons, og situasjonen beregnes som kritisk. Hvorfor er det ikke gitt en avklaring på forespørselen?

Ifølge regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart utgjør klimagassutslippene fra innenriks sjøfart, fiske og fritidsbåter ca. 22 pst. av utslippene i transportsektoren. Liegruppen bygger nå verdens mest miljøvennlige fiskefartøy, der NOX-utslippene vil være 81 pst. lavere og CO2 24 pst. lavere. Men dagens kvotesystem gir lite rom for at rederiene kan organisere sitt fiske slik at de tar hensyn til klimaavtrykket. Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp klima i kvotemeldingen?

Media har denne uken skrevet om tilstander som vitner om grov utnyttelse av utenlandske arbeidere ved fiskebruk langs kysten. A-krimsenteret i Nordland har ifølge Dagbladet avdekket gjennomgående brudd på lovverket. Funnene, som omtales som menneskehandel og alvorlig arbeidslivskriminalitet innen fiskeindustrien, er ikke forenlig med politiske målsettinger i fiskeripolitikken. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i de uakseptable forholdene som A-krimsenteret i Nordland har avdekket?

Hvorfor er statsråden nå negativ til å gi folk større trygghet for nok mat ved å starte beredskapslagring av korn, når Kristelig Folkeparti tidligere har vært for saken?

Beløpet som inndras av kriminelle penger i Norge pr. år, ligger svært lavt. I fjor var det ca. 100 millioner kroner. Vi har flere ganger etterlyst og fremmet forslag i Stortinget om oppfølging av utredningen om sivilrettslig inndragning som var på høring til februar 2017. Svarene fra ulike justisministere har vært avventende. Det var derfor positivt at justisministeren 29. september i NRK Dagsrevyen og på nrk.no roste modellen for sivilrettslig inndragning i Irland og ga inntrykk av at vi vil følge etter i Norge. Det er imidlertid ikke varslet noe om dette i statsbudsjettet eller på andre måter. Vil regjeringen fremme forslag om å innføre sivilrettslig inndragning, og når vil dette i tilfelle skje?