Medfører det riktighet at det vil bli mye buss for tog på Sørlandsbanen de neste årene, og i så tilfelle, er anbudet på Trafikkpakke 1 for Sørlandsbanen utformet på en slik måte at dette forholdet er ivaretatt?

Selskapet Go-Ahead vann anbodet på Sørlandsbana. Ifylgje Aftenposten 19. november scora dei betre enn NSB på eitt av 15 kvalitetskriterium. På 12 av 15 kvalitetskriterium scora NSB betre enn Go-Ahead. Ein av dei leiande ekspertane i Noreg på offentlege anskaffingar, advokat Robert Myhre, seier til Aftenposten at 'for meg er det åpenbart at selskapene ikke kommer likt ut. Jeg vil si at forskjellene er ganske store'. Kvifor meiner statsråden det var rett å velje selskapet som vil levere klart dårlegast kvalitet?

SJ Norge, som la inn anbud om kjøring på Sørlandsbanen, klaget på Jernbanedirektoratets tildeling av anbudet til britiske Go-Ahead. Klagen ble behandlet av Jernbanedirektoratet. Altså ble klagen behandlet av samme organ som tildelte anbudet. Mener statsråden det er riktig at samme organ som tildeler anbud, også behandler klagene, og hvorfor blir ikke klagene behandlet f.eks. av Klagenemnda for offentlige anskaffelser?

Jernbanereformen skulle bl.a. sikre bedre kvalitet til togkundene. Go-Ahead, som vant anbudet på Sørlandsbanen, skåret dårligere på 12 av 15 kvalitetskriterier enn med NSB. I Jernbanepakke Nord har det blitt varslet at pris skal vektes høyere enn kvalitet. Hva er begrunnelsen for det, og synes statsråden dette samsvarer med målet for jernbanereformen om å sikre bedre kvalitet til togkundene?

Åpen tilgang til forskningsresultater er et gode, men Plan S vekker betydelig reaksjon og debatt. Det er stor uvisshet rundt konsekvensene. Forskningsrådets direktør var først negativ til en ny høring, men har nå åpnet for dette. Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at en beslutning om norsk deltakelse i Plan S har godt nok faglig og politisk grunnlag?

Torsdag 29. november demonstrerer studentene mot regjeringens endring av konverteringsordningen for studiestøtte. Dette får konsekvenser for studenter som ikke fullfører en hel grad eller bytter retning underveis i studiene, og det vil være et disinsentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er usikkert hvilken effekt endringen vil ha for studentgjennomstrømmingen. Hvilket forskningsgrunnlag har statsråden for å hevde at dette kuttet i stipendet på 256 mill. kroner vil føre til økt gjennomføring blant studentene?

29. november samles tusenvis av studenter til demonstrasjon mot regjeringens stipendkutt. Siden 2013 har en innfasa 11. måneders studiestøtte til en samlet kostnad på drøye 700 mill. kroner, men samtidig har Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre gitt studentene målretta kutt; i reisestipend, økt rentepåslag og kutt i stipendandelen, på godt over 900 mill. kroner. Om regnestykket er riktig, har regjeringen spart flere hundre millioner kroner på bekostning av studentene. Hvorfor bruker regjeringen studentene som salderingspost for å få budsjettet til å gå opp?

I Øst politidistrikt har politimesteren overført stillingene som er dedikert til å arbeide med dyrekriminalitet, til etterforskning av andre kriminalitetsområder. Stortinget har øremerket disse stillingene gjennom statsbudsjettet. Synes statsråden at det er greit at politidistriktet nedprioriterer det Stortinget har øremerket stillinger til?

I forbindelse med nærpolitireformen er mange lensmannskontor nedlagt. Hemnes, Stranda og Aurland kommune anket og fikk medhold i å opprettholde lensmannskontorene sine. Resultatet ser vi nå; Stranda og Aurland beholder samme antall tjenestemenn, mens for Hemnes kommune er resultatet at det er kun én politimann igjen mot tidligere fem, og kun åpent 8 timer i uka. Mener statsråden dette ivaretar intensjonen i vedtaket om opprettholdelse av lensmannskontor i Hemnes kommune, og vil statsråden gjøre noe med dette?

Tallene for inndragning av midler fra kriminelle var i første tertial 2018 bare på 38,7 mill. kroner, noe som var en nedgang på 69 pst. siden 2014. For å styrke denne innsatsen har det vært gjort en utredning om tiltak for bedre samarbeid mellom berørte etater, som kom i 2014, og en utredning om sivilrettslig inndragning, som ble sendt på høring med frist 15. februar 2017. Når og hvordan vil statsråden legge fram oppfølgingen av forslagene i disse utredningene for Stortinget, og hvilke tiltak vil han sette inn for å øke inndragningen av midler fra kriminelle miljøer?

Det har pågått en prosess om fremtidig organisering av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og regjeringen vil i nær fremtid komme med en anbefaling om hvem som bør bli ny eier av NKVTS. NKVTS har understreket betydningen av å bestå som et samlet, tverrfaglig kunnskapssenter. Hvordan skal statsråden sikre at Justis- og beredskapsdepartementets satsinger på dette feltet blir ivaretatt gjennom et bredt faglig sammensatt kunnskapsmiljø i en fremtidig organisering?

På Sørlandet har flere barn utøvd svært alvorlig vold, også med dødelig utgang. I dag fungerer Bjørgvin og Eidsvoll ungdomsenheter som gode tiltak for disse. Avisen Fædrelandsvennen har hatt flere oppslag om behovet for oppfølging av barn som har fått så strenge dommer at de skal sone videre som voksne. Kuttene i kriminalomsorgen har vært enorme under denne regjeringen, og rehabiliteringsarbeidet er forsømt. Har statsråden en plan for hvordan unge skal følges opp i voksenfengslene, eller vil han lage en?

Stortinget har sluttet seg til at det skal innføres en nasjonal ramme for vindkraft som skal bidra til å dempe konflikter og gi en forutsigbarhet for lokalsamfunn og utbyggere. Ifølge Miljødirektoratets temarapporter har man ikke nok kunnskap om hvilke områder som har nok verdi. Det er også tvilsomt om man har nok kunnskap om konsekvensene for reiseliv og turisme. Hva gjør statsråden for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag slik at Stortingets forutsetning om konfliktdemping og forutsigbarhet blir oppfylt?