EU-kommisjonen har foreslått at godkjenning av og tilsyn med visse typer foretak og produkter overføres fra nasjonalt nivå til EUs finanstilsyn for verdipapir, ESMA. Rapportering av alle transaksjoner i noterte verdipapirer og derivater skal flyttes fra nasjonale tilsynsmyndigheter til ESMA. Hvordan vurderer regjeringen rekkevidden og konsekvensen av disse forslagene dersom de vedtas, blant annet for norsk suverenitet?

Barnehager skal ha en styrer i hel stilling for å sikre stedlig ledelse. I Øystre Slidre kommune er det i dag styrer i 100 pst. stilling ved Beito (55 plasser) og Tingvang (40 plasser) barnehager, med avstanden 19,7 km seg imellom. Fra 1. august 2018 blir det felles styrer i de to, dvs. 50 pst. i hver barnehage. I tillegg lyses det ut internt blant pedagogene 20 pst. stilling som assisterende styrer i hver barnehage. Mener statsråden en slik ledelsesstruktur er i tråd med barnehageloven og særavtalen for barnehager?

Ofotlab, som er et grovfôrlaboratorium, analyserer grovfôrprøver fra hele landet og er avhengig av rask og pålitelig post. De har testet fremsendingen med å sende brev/pakker med sanntidssporing og funnet at post som blir sortert i Oslo, får én dag lenger fremsendingstid til Ofoten enn resten av landet. Situasjonen har ikke blitt bedre etter at en sluttet å sende post med fly til Bodø og Evenes. Vil statsråden gjøre noe for å få raskere fremsendingstid?

Ekspressbusstilbodet i Noreg er under press, då konkurransevilkåra er krevjande. Ein konsekvens av dette er at Lavprisekspressen mellom Trondheim og Oslo er lagt ned. Selskapa får ikkje kompensert for sosiale rabattar slik som andre kollektivtilbod får, i tillegg stig avgiftene på drivstoff, og ein har høge kostnader knytte til tilgang til kollektivknutepunkt. Mange stader er ekspressbussen det viktigaste kollektivtilbodet. Vil statsråden ta initiativ til å betre vilkåra for dette viktige kollektivtilbodet?

Norge er på verdenstoppen i føflekkreft. 2 114 fikk påvist sykdommen i 2016, og 330 døde. Over 90 pst. av tilfellene knyttes til UV-stråler, mest fra sol og solarier. I kreftstrategien oppgis det at det skal gis målrettet informasjon om sammenhengen mellom soleksponering og risiko for hudkreft, og at det forebyggende arbeidet skal følges opp i Nasjonal UV- og hudkreftstrategi 2019-2023. Hva vil regjeringen gjøre for å forebygge hudkreft, og vil den vurdere tiltak som økt avgift på solkrem med lav faktor og forbud mot solarier?

I forbindelse med Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke vedtok Stortinget at det skulle avgis en formell erklæring overfor EU/EØS. I svar på skriftlig spørsmål nr. 1 518 viser statsråden til at Norges ambassadør til EU har overlevert et brev til EU i sakens anledning. I brevet vedlegges avtalen mellom flertallspartiene 'til informasjon'. Hvilken juridisk status har dette brevet i EØS-avtalen, eksempelvis i en konfliktsituasjon mellom Norge og EU om fortolkning av dagens eller fremtidig regelverk i EU/EØS på området?

For å få kontroll med bestanden av leppefisk besluttet fiskeriministeren å lukke fisket tidligere i år. Innstrammingene har rammet mange som har satset på leppefisket. Ifølge FiskeribladetFiskaren 9. mai har adgangsbegrensningen også ført til omsetting av kvoterettighetene. En fisker som selv fikk tildelt kvote gratis, har lagt sin 5,5 meter lange plastbåt med tilhørende kvote ut til salgs, og han hadde fått et bud på 1,35 millioner kroner. Ser statsråden på dette som en utfordring som må håndteres politisk?

Jeg har fått en henvendelse om en forelder med delt omsorg for tre barn. Den andre forelderen har bidragsgjeld på ca. 60 000 kroner, har flytta langt bort og krever delt dekning av reiseutgifter etter § 44 i barnelova. Parten med daglig omsorg for barna sliter økonomisk, og det kan synes som om loven er for svak når det gjelder rettigheter og plikter på dette feltet. Eneste farbare vei er rettssak, noe som er dyrt og ytterligere konfliktskapende. Hvordan vil statsråden bidra til en mer rettferdig løsning?

Forsvarsministeren mener det har blitt gjort grundige vurderinger rundt rullebanesystemet på Evenes i forkant av den politiske behandlingen av to langtidsplaner. I tillegg har det blitt utarbeidet en konseptvalgutredning for Evenes, om en kan kalle utredningen for dette, som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring. Avinor skal ha vært en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Er det riktig at det ikke er behov for oppgradering av banesystemet, og kan statsråden redegjøre for disse vurderingene?

Klima- og miljødepartementet sendte i april ut et brev til Miljødirektoratet, alle landets fylkesmenn og de åtte regionale rovviltnemndene, der departementet ber Miljødirektoratet om 'så langt det er mulig avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk'. Hvorfor er det gitt løyve til en skadefelling i deler av Akershus og Oppland, mens man har avslått søknad om skadefelling på Tynset med begrunnelse i at man først må avklare ulvens DNA?

Jeg viser til brev datert 24. april 2018 fra Miljødirektoratet. Her står det blant annet at fylkesmennene må gjøre vurderinger av skadefelling av streifulver som dukker opp utenfor ulvesona i forkant av beitesesongen. Det står at fylkene må avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk. Hvordan tenker statsråden en i praksis skal sjekke genetisk status, og vil dette påvirke tiden det tar fra skade oppstår til fellingstillatelse kan gis?

Da undertegnede tok opp den svært urovekkende konseptutredningen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivilt beredskap om tilfluktsromsituasjonen i Norge i Stortinget 3. mai 2017, svarte justis- og beredskapsministeren blant annet i VG samme dag at 'Så snart høringsrunden er over, må vi se på hvilke tiltak som må settes i verk for å forbedre situasjonen [...]'. Det er nå kommet et statsbudsjett og et revidert budsjett siden den gang. Når vil regjeringen legge fram tiltak for å ruste opp tilfluktsrommene?