Helseministeren vektlegger vær- og geografiske utfordringer for hans 'ja' til å beholde akuttilbudet ved Odda sykehus. Det er bra. Men når det diskuteres et utvidet akuttilbud ved Alta nærsykehus betyr geografi og værutfordringer ingenting, ifølge statsråden. At over 20 000 mennesker må fraktes vel 130 km over værharde strekninger for å få sitt akuttilbud i Hammerfest har statsråden liten forståelse for. Kan statsråden forklare meg hvorfor han velger å se så ulikt på to helt like helseutfordringer?

Et enkelt skolemåltid er et godt virkemiddel for å bidra til å utjevne sosial- og helsemessige forskjeller hos barn. Begrunnelsen for hvorfor regjeringen kuttet skolefruktordningen og er imot å innføre et enkelt skolemåltid, er ofte 'prioritering'. De 25 milliardene som er gitt i skattekutt er 10 317 prosent mer enn hva skolefruktordningen kostet. Hvorfor mener statsråden det er riktig å prioritere skattekutt fremfor et enkelt helse- og læringsfremmende måltid til elevene?

En ekstern gransking viser at Helse Sør-Øst ikke har hatt kontroll med tilgangene til IT-arbeidere i utlandet og ikke med sporing av hva de har brukt tilgangene til. Ifølge PricewaterhouseCoopers er tilgangene av en slik karakter at de har eller vil kunne tilegne seg eller andre brukere administratorrettigheter på én eller flere servere. Det er ikke mulig å hindre at slike brukere får tilgang på helseinformasjon. Kan statsråden garantere for at tilgangene ikke gir adgang til flere deler av eller hele Norsk Helsenetts pasientdata?

Det jobbes med å starte en ny folkehøgskole på Evje. Skolen vil hjelpe ungdom som sliter med overvekt, til livsmestring og endring av livsstil. Det vil også forebygge utenforskap. Etterspørselen etter et slikt tilbud er stort. Det foreligger en rekke helsefaglige anbefalinger av tilbudet. Dette vil kunne hjelpe den enkelte og føre til store besparelser for samfunnet. Skolen har bred politisk støtte lokalt og regionalt. Hvordan kan statsråden bidra til at dette viktige tilbudet på Evje kan komme i gang så raskt som mulig?

Etter en vår med barnehageopprør avviste Stortinget i fjor regjeringens forslag om å innføre språknorm i barnehagen, og statsråden uttalte flere ganger at forslagene hans var misforstått, og at Høyre ville bevare den frie leken i barnehagen. I Oslo går Høyre nå inn for tydelige ferdighetsmål, mer formell lek og mer planlagte aktiviteter med klare mål for hva barna skal sitte igjen med. Hva mener statsråden om at Høyre vil innskrenke mulighetene for barns frie lek i barnehagene?

I Fremskrittspartiets program kan vi lese at regjeringspartiet går til valg på å innføre 'fri etableringsrett for private skoler', at privatskoler skal få '100 % tilskudd', samt 'innføre en finansieringsmodell der pengene følger eleven'. Dersom dette blir gjennomført, hvilke konsekvenser mener statsråden dette vil medføre generelt og for distriktene spesielt?

Mener statsråden at det er mulig å teste og kontrollere seg til gode resultater i skolen?

Hvordan mener statsråden at fylkeskommunene skal kunne drive god dimensjonering av yrkesfagutdanningene når private yrkesfagskoler ikke har noen plikt til å koordinere med fylket rundt dem?

Mener statsråden at lærertetthet har stor betydning for elevenes læring, og er et viktig tiltak i skolen?

I Fremskrittspartiets program kan vi lese at regjeringspartiet går til valg på å gjennomføre at finansiering av utdanningssystemet i større grad må 'åpnes for private aktører'. Kan statsråden garantere at dersom Høyre- og Fremskrittspartiet-regjeringen fortsetter vil det ikke åpnes for reklamefinansiering i norsk skole, og at Fremskrittspartiet sine målsettinger ikke blir gjennomført?

Hvorfor mener statsråden det er en fornuftig prioritering å bruke 25 mrd. kroner i skattekutt, først og fremst til de som har mest fra før, enn å innføre f.eks. makspris i SFO, norm for lærertetthet, digitalt utstyr til alle elevene og nok spesialpedagogiske ressurser?

I en sak i Dag og Tid i 2015 tok statsråden et oppgjør med den såkalte digitalentusiasmen i skolen som han beskrev som 'naiv', og satte en moderne skole og bedre læring opp som to forhold som står i motsetning til hverandre. Står statsråden ved sin beskrivelse av at å satse på en oppdatert og moderne skole for barna våre, er naivt?

I dag kan utanlandske eigarar eige båt og kvote under 15 meter. Dette har stått uendra i lang tid, og lenge var trenden at antalet utanlandsk eigde båtar var på veg ned. No er andelen utanlandsk eigde båtar sterkt aukande. Dette meinar statsråden er uproblematisk. Folket i nord peikar på at ikkje alle desse fiskarane reelt har flytta til Noreg, og det vert vist til såkalla postkasseselskap. Kva vil statsråden gjere for å sikre at kvotane haldes på norske hender, og kvifor har antalet utanlandske båteigarar auka?

I Politiforum 23. mai 2017 uttaler justisministeren at 'Politidirektoratet gir oss tilbakemeldinger om at samtlige kommuner har vært involvert, eller blitt orientert i en eller annen form i prosessen'. Er statsråden fornøyd med måten POD har involvert kommunene ved endring av tjenestetilbudet lokalt?

Sjef for reformarbeidet i Politidirektoratet, Håkon Skulstad, uttaler at POD ikke er overrasket over at kommunene sier at de ikke har fått et dokument fra politiet med 'Et løfte til innbyggerne'. Han sier: 'Det har nemlig aldri vært meninga fra Politidirektoratets eller politimesternes side.' Uttalelsen vitner om at POD ikke har skjønt bestillingen fra Stortinget. Hvorfor har ikke statsråden sørget for at politiet har fulgt opp Stortingets forlik på dette punktet?

Stortinget har gjeve si tilslutning til at naudsentralane i Noreg skal verte samlokalisert. Dette byggjer mellom anna på at man i Drammen har hatt eit prosjekt i fleire år, som har vist gode resultater av eit slikt samarbeid. Kva gjer statsråden for å følgje opp POD når POD sjølv seier at dei har 'eksepsjonelt lav måloppnåelse'?