I Østfold viser tall fra SSB i mars at det nå er 7 700 barn som vokser opp i fattigdom. Det er en økning på 14,1 pst. av barna i fylket, mens landsgjennomsnittet er 10 pst. Det er en økning på 500 barn. Fra 2013 til 2017 har barnehageprisen, el-avgiften, bompengenivået og bensin- og dieselprisene økt, noe som særlig rammer dem med lavest inntekt, mens de 50 rikeste hittil har fått i snitt over 20 millioner kroner hver i skattekutt. Forskjellene mellom folk øker. Hvorfor mener statsråden dette er rettferdig?

Dersom Fremskrittspartiets partiprogram ble gjennomført, ville norske kommuner tapt over 20 milliarder kroner i inntekter hvert år. Det ville fått dramatiske konsekvenser for folk i Nord-Norge. Hvorfor vil statsråden, som også er partileder for Fremskrittspartiet, kutte i skole og eldreomsorg for å gi milliarder i skattekutt til landets rikeste?

I forbindelse med søknad om skjønnsmidler til dekning av skade på fylkesveger etter flom i 2016 har Hedmark fylkeskommune fått opplyst av Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det er etablert en ny praksis for tildeling av skjønnsmidler etter naturskade. Den nye praksisen innebærer at kompensasjon først blir aktuelt når en fylkeskommune har opplevd ekstraordinære kostnader på minst 250 kroner pr. innbygger. Mener statsråden med dette at fylkeskommunene til enhver tid må ha en naturskadebuffer tilsvarende inntil 250 kroner pr. innbygger?

For Widerøe har avgiftene økt med over 50 pst. på noen ruter de siste årene. Regjeringen har gjennomført nye anbud på FOT-rutene i Nord-Norge, noe som har gitt et dårligere flytilbud for mange. Resultatet for befolkningen og næringslivet i Nord-Norge er at det blir dårligere forutsetninger for å skape verdier og mindre attraktivt å bosette seg i regionen. Forskjellene mellom ulike deler av Norge øker. Hva vil statsråden gjøre for å rette opp de negative konsekvensene av et dårligere flytilbud i Nord-Norge?

I februar 2016 sendte regjeringen på høring et forslag om opphevelse av hele serveringsloven. Blant andre Skattedirektoratet, Oslo kommune, Bergen kommune, Politidirektoratet (POD) og alle politidistrikter som uttalte seg, advarte klart mot dette. POD konkluderte endog med at det 'vil kunne legge forholdene til rette for annen ulovlig virksomhet' og 'skape betydelige ordensmessige problemer', og at 'dagens hjemler ikke naturlig kan videreføres i andre lover'. Har regjeringen lagt bort forslaget om å fjerne serveringsloven?

Antall barn som lever i fattigdom i Norge i dag, har økt med 2 pst. sammenlignet med 2012. I Skien, Telemarks største kommune, har barnefattigdommen steget til hele 13,9 pst. Det er snakk om 1 535 barn, noe som er godt over landsgjennomsnittet. Hvorfor fører regjeringen en politikk som forsterker og ikke minsker denne trenden, ved blant annet å gi 25 milliarder kroner i skattekutt først og fremst til de rikeste, samtidig som arbeidsløsheten er rekordhøy og man kutter i barnestøtten til de uføre?

I henhold til SSB-tall fra mars har Trondheim 6,9 pst. fattige barn. Til sammenligning har Drammen 17,5 pst., som er det høyeste i landet. I Trondheim har man jobbet målrettet for å redusere forskjellene mellom folk. Men under denne regjeringen øker forskjellene, og nesten 100 000 barn er fattige. Likevel går regjeringens skattekutt først og fremst til de rike. Samtidig kuttes det for utsatte grupper, som barnestøtte til uføre. Ser statsråden at regjeringens politikk motarbeider målet om å redusere forskjellene i Trondheim?

I 2013 var maksprisen for en barnehageplass 2 330 kroner pr. måned. I 2017 er den 2 730 kroner pr. måned. Økningen er langt over prisjustering. Samtidig er det store variasjoner i foreldrebetalingen i SFO. Tall fra SSB viser at det er nesten 100 000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. I Akershus lever 9 200 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Har statsråden som mål at barnefattigdommen i Norge skal reduseres, og når forventer hun at det vil bli færre fattige barn i Norge?

I Oslo er det ni års forskjell i forventet levealder mellom bydel Sagene og bydel Vestre Aker. Vi vet at sosioøkonomiske forskjeller kan forklare mye av variasjonen, men også at en aktiv offentlig politikk bidrar til å redusere forskjellene. Under nåværende regjering går vi i feil retning, og nå ser vi blant annet at en halv million har tegnet privat helseforsikring. Hva har statsråden gjort for å redusere forskjellene?

I Tysnes kommune har ikke Helse Fonna og taxinæringen klart å enes om en varig løsning for forhåndsbetalt taxi ved pasientreiser. Det har ført til at pasienter har avlyst legekonsultasjoner fordi de ikke har hatt råd til å legge ut for reisen. Taxinæringen oppga til avisen Tysnes 6. april 2017 at dette for enkelte dreide seg om beløp helt opp til 8 000 kroner. Mener statsråden at dette er akseptabelt, eller er helseforetaket forpliktet til å finne løsninger slik at pasienter ikke må legge ut selv?

I Hordaland går nå mer enn hver tiende elev på privat videregående skole. Det er den høyeste andelen i landet. De private skolene opprettes i Bergen sentrum. Fylkeskommunen må velge mellom å la være å ha skoler i sentrum eller legge ned skoleplasser i distriktene. Ungdom i distriktene, de med dårlige karakterer eller de med foreldre som ikke har råd til privat skole, er taperne. Er ikke statsråden bekymret for at dette vil øke forskjeller, gi ungdom færre valgmuligheter og føre til at færre gjennomfører videregående opplæring?

Flertallet, unntatt regjeringspartiene, ba i 2017-budsjettet regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan et langsiktig og robust tilbud om høyere utdanning i Kristiansund kan utvikles i samarbeid med eksisterende høgskoler eller universitet, samt hvordan forprosjektet kunne gjennomføres. Hva har regjeringen gjort for å følge opp Stortingets vedtak og sikre det høyere utdanningstilbudet på Nordmøre?

I 2013 var makspris for barnehageplass 2 330 kroner pr. måned. I 2017 er den 2 730 kroner pr. måned. Dette er en økning langt over prisjustering. I april 2016 opplyste SAFE at antallet barn som tas ut av barnehagene i Stavanger kommune, økte og at flere av tilfellene ble begrunnet med at foreldrene har dårlig råd. Er statsråden bekymret for at de stadig økende barnehageprisene kombinert med høy arbeidsledighet øker forskjellene mellom dem som har jobb og ikke?

I regjeringens høringsnotat om anbud av attføringstiltak het det at 'flere frivillige og private tilbydere bør slippes til'. Tidligere statsråd Eriksson sa til NRK i mai 2014: 'Vi åpner opp for å slippe til gode krefter som Pøbelprosjektet, sosiale entreprenører, Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å bli med på å kvalifisere ungdom inn i arbeidslivet'. Kan statsråden vise konkret til om det er kommet noen nye frivillige eller ideelle leverandører og eventuelt navngi disse nye ideelle leverandørene som er kommet til?

Private aktører har vunnet anbud på avklarings- og oppfølgingstiltakene, bl.a. Din Utvikling AS som ifølge hjemmesiden har 'over 300 karriereveiledere over hele landet [...]' Disse skal ikke være ansatt på ordinære vilkår, men fungerer som 'samarbeidspartnere' via enkeltpersonforetak. Frykter statsråden at dette gir konkurransefordeler vis-à-vis selskaper med ansatte på ordinære vilkår, eller gir forretningsmodellen innovasjonskraft til attføringsfeltet?

Drammen er byen i Norge med høyest andel barn som vokser opp i fattigdom. 2 184 barn (17 pst.) vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. På landsbasis er nesten 100 000 barn i samme situasjon, ifølge SSB. Samtidig ser vi at regjeringens skattekutt kommer de rikeste i Norge til gode, at ledigheten er rekordhøy og sysselsettingen rekordlav. Forskjellene mellom folk øker. Mener statsråden at det er en politisk oppgave å redusere forskjellene mellom folk?

I 2014 satte Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen attføringstilbudet rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne ut på anbud. Et av regjeringens formål med anbudsutsettingen av attføringstiltak var flere ideelle aktører og sosiale entreprenører. Anbudene er nå gjennomført i alle fylker. Har resultatet av anbudsrundene blitt at det i dag er flere ideelle aktører og sosiale entreprenører som leverer attføringstjenester til Nav?

De rike blir rikere, og det blir flere fattige barn på Høyres og Fremskrittspartiets vakt. Cirka 100 000 barn opplever en hverdag der foreldrene har vedvarende lav inntekt og må snu hver krone. For disse familiene er det en stor utfordring når treningsavgiften skal betales, når utstyr skal kjøpes, eller når alle de andre barna får være med på turnering. Regjeringen har lovet disse barna at de skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet. Hvordan sikrer statsråden at familiene faktisk får innfridd løftet?

Politiets Fellesforbund har advart sterkt mot å inndele Innlandet politidistrikt i kun tre driftsenheter, noe som kan føre til sentralisering av politiets ressurser. Et flertall av uttalelsene fra kommuner, regionråd og politidistriktets ledergrupper ønsker fem driftsenheter i Innlandet. Mener statsråden at Politiets Fellesforbund, ledergruppene i politidistriktet og kommunene og regionrådene i Hedmark og Oppland er tilstrekkelig lyttet til?

Nokre av konklusjonane i rapporten frå Riksadvokaten om kvalitet på etterforsking og påtalearbeid i mishandlings- og valdtektssaker er at sikring av bevis i initialfasen og bruken av etterforskingsplanar kan bli betre. Politiet må også bli betre på å nytte lydopptak, og det blir peikt på at ein kan nytte tvangsmidlar i større grad. Oppsummert kan ein konkludera med at etterforskinga av desse sakene ikkje er god nok. Kva vil statsråden gjere for å sørge for at politiet tek tak i desse utfordringane umiddelbart?