Saksordfører Peter Liese (EPP, Tyskland) la 14. januar fram sitt utkast til rapport om Europakommisjonens forslag til revisjon av EUs direktiv om handel med CO2-kvoter. Kommisjonens forslag ble lagt fram i juli 2021, som en del av Fit for 55-pakken, og er nært knyttet til andre forslag hvor målet er å sørge for at EU når målet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Forslaget er for tiden til behandling i Rådet (medlemslandene) og i Parlamentet. Saksordførerens utkast skal nå behandles i Parlamentets miljøkomite (ENVI). Fristen for å foreslå endringer er 16. februar.

Saksordførerens utkast inneholder flere betydelige endringer sammenlignet med Kommisjonens forslag. Peter Liese sier til Politico at han personlig ikke er enig i alle forslagene, men at han har tatt inn ideer fra andre medlemmer av komiteen. «It’s my attempt to steer the debate into a constructive direction», uttaler han.

Skipsfart
Kommisjonen foreslår å inkludere maritim sektor i kvotesystemet gjennom en gradvis innfasing i perioden 2023 til 2025 og full kvoteplikt i 2026. Saksordfører Peter Liese foreslår en raskere innfasing og full kvoteplikt i 2025. Kommisjonens forslag om full kvoteplikt gjelder utslipp fra skip som går mellom havner i EØS eller ligger til kai i en EØS-havn. Utslipp fra skip som går mellom en EØS-havn og et tredjeland, skal ha 50 prosent kvoteplikt. Liese foreslår ikke å endre dette, men oppfordrer til samarbeid med tredjeland og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Dersom dette ikke fører fram, mener Liese at Kommisjonen må vurdere å legge fram et nytt lovforslag hvor også trafikk som starter eller ender utenfor EØS skal dekkes fullt ut.

Liese foreslår å opprette et Ocean Fund. Finansieringen skal komme fra 75 prosent av inntektene fra auksjonering av kvoter for maritim transportvirksomhet, samt av inntektene fra bøtene som blir fastsatt i den framtidige forordningen om bærekraftig drivstoff for maritim transport (FuelEU Maritime). Fondet skal blant annet støtte prosjekter som bidrar til å dekarbonisere sjøtransporten og til distribusjon av bærekraftig drivstoff som hydrogen og ammoniakk.

Det er kun skip på over 5 000 bruttotonn som skal inkluderes i kvotesystemet. Det er unntak for skip som ikke er knyttet til frakt av varer eller passasjerer, som fartøy innenfor offshorevirksomhet, fiskebåter og militærfartøy. I en ny rapport fra organisasjonen Transport & Environment (T&E) vises det til at unntaket fører til at drøyt halvparten av europeiske skip vil falle utenfor kvotesystemet, noe som utgjør 20 prosent av skipsutslippene. T&E ønsker i stedet en tilnærming som dekker skip som forurenser over en viss mengde (1000 tonn CO2 per år). Dette vil dekke 12 prosent mer utslipp enn Kommisjonens forslag basert på størrelse på skipet, hevder T&E.

Vederlagsfrie kvoter og CBAM
Forslaget til revisjon av EUs klimakvotedirektiv må ses i sammenheng med den foreslåtte CO2-grensejusteringsmekanismen CBAM, også kalt klimatoll (se EU/EØS-nytt 12. januar 2022). I kvotesystemet benyttes vederlagsfrie kvoter for å hindre at konkurranseutsatt industri flytter virksomhet til tredjeland. CBAM-mekanismen skal beskytte konkurranseutsatt industri ved at importørene pålegges å betale for utslippskostnadene knyttet til framstillingen av visse varer. Dette vil føre til at det ikke vil være det samme behovet for vederlagsfrie kvoter, og Kommisjonen foreslår å fase de ut i perioden 2026 til 2036.

I motsetning til saksordføreren for forslaget om CBAM, foreslår Liese ikke å endre tidsrommet for utfasing av de vederlagsfrie kvotene. I stedet foreslår han å opprette en «midlertidig CBAM-reserve» der kvoter, tilsvarende de reduserte vederlagsfrie kvotene, plasseres. Kommisjonen skal årlig legge fram en rapport som vurderer effekten CBAM har på karbonlekkasje sammenlignet med vederlagsfrie kvoter. Hvis evalueringen er positiv, vil kvotene i CBAM-reserven bli gjort tilgjengelig for EUs innovasjonsfond. Hvis ikke, vil de bli gitt tilbake til bedriftene.

I tillegg foreslår Liese at industribedrifter med utslipp over sektorens benchmark (referansepunkt) vil få redusert antall vederlagsfrie kvoter fra 2026 og utover. Motsatt vil de med utslipp under disse verdiene få ekstra gratiskvoter. Dette omtales som «a bonus-malus system», og skal fremme innovasjon og dekarbonisering.

Kommunale avfallsforbrenningsanlegg
Saksordfører Liese foreslår at CO2-utslipp fra kommunale avfallsforbrenningsanlegg skal bli en del av kvotesystemet. Han mener dette først skal skje fra 2028, siden Kommisjonen må ha tid til å vurdere hvordan dette skal gjøres for å unngå deponering av avfall eller eksport til tredjeland.

Veitrafikk og bygg
Endringen som har fått mest oppmerksomhet er knyttet til etablering av et parallelt kvotesystem for utslipp fra veitrafikk og bygg. Saksordføreren foreslår at medlemslandene får mulighet for å utsette innføringen av dette i to år – for private husholdninger. Bekymring for de sosiale virkningene av forslaget har økt etter høye strøm- og gasspriser denne vinteren. Det er også mange av EU-landene som ønsker å endre Kommisjonens forslag. 

Europaparlamentariker Emma Wiesner (Renew Europe, Sverige), mener svenske husholdninger ikke vil bli rammet av høyere priser, siden oppvarming av bygninger i hovedsak skjer med elektrisitet og fjernvarme. Samtidig mener Wiesner at «vägtransporter och bostadssektorn i hela Europa måste betala för sina utsläpp». Hun peker på at det i dag er store forskjeller i belastningen for forbrukere i EU, både når det gjelder miljøavgifter og betaling for utslipp. Oppvarming av boliger med elektrisitet og fjernvarme er i dag inkludert i kvotehandelssystemet, mens de som varmer hus med gass i Europa ikke betaler for utslippene, sier Wiesner.