Europakommisjonens forslag til direktiv «laying down rules to prevent the misuse of shell entities for tax purposes» ble lagt fram like før nyttår. I pressemeldingen skriver Kommisjonen at noen internasjonale selskaper og enkeltpersoner misbruker skallselskap (også omtalt som postkasseselskap) for aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Enkelte dirigerer finansstrømmer til skallselskaper i jurisdiksjoner som har ingen eller svært lave skatter, eller hvor skatter lett kan omgås. Ifølge Politico dreier dette seg i stor grad om skallselskap i Luxembourg, men også Irland, Malta og Nederland.

EU-kommissær Paolo Gentiloni uttaler i pressemeldingen at forslaget vil legge press på skallselskaper gjennom å stille krav om gjennomsiktighet: «I forslaget fastsættes objektive indikatorer, der kan hjælpe de nationale skattemyndigheder med at opdage virksomheder, der kun eksisterer på papiret. Når det er tilfældet, vil selskabet være underlagt nye skatteindberetningskrav og miste adgangen til skattefordele».

Prosessen for å avdekke skallselskaper omtales i Kommisjonens Q&A. Den starter med at virksomheter skal gjennom et «filtreringssystem» hvor hensikten er å oppdage skallselskap. Det er tre «porter» (gateways): 1) overstiger selskapets relevante inntekt 75 prosent av den totale inntekten i løpet av de siste to skatteårene? 2) er de fleste transaksjoner grenseoverskridende?, 3) er de ansatte og ledelsen i selskapet outsourcet? Hvis svaret er ja på spørsmålene, vil selskapet bli pålagt nye krav til skatterapportering (substance indicators) blant annet knyttet til fysiske lokaler, bankkontoer og ansatte. Dersom et selskap ut fra disse indikatorene blir klassifisert som et «tomt skall», vil de miste tilgangen til skattefordeler.

De nasjonale myndighetene i EU-landene skal utveksle informasjon om alle selskaper som omfattes av direktivet, uavhengig av om disse er skallselskaper eller ikke. Dette vil kreve endring i direktivet om administrativt samarbeid på skatteområdet (2011/16/EU). Det viktigste, skriver Kommisjonen, er at forslaget åpner for at medlemslandene kan be et annet medlemsland om å gjennomføre en skatterevisjon av selskaper som rapporterer i sistnevnte land og formidle resultatet innen rimelig tid.

Europaparlamentet har over lengre tid lagt press på Kommisjonen for å innføre effektive tiltak mot skallselskaper. I oktober 2021 vedtok Parlamentet en egeninitiert rapport om en reform av EUs politikk mot skadelig skattepraksis og en resolusjon knyttet til Pandora Papers. Saksordføreren for rapporten, Aurore Lalucq (S&D, Frankrike), ønsker Kommisjonens forslag til direktiv om skallselskaper velkommen. Hun framhever spesielt at bevisbyrden ligger hos selskapene og at forslaget inneholder substansielle kriterier, som tilsvarer det Parlamentet foreslo i sin rapport.

Direktivforslaget fra Kommisjonen skal nå behandles og vedtas i Rådet. Vedtaket krever enstemmighet. Parlamentet har kun en rådgivende rolle, ved at de har en mulighet til å gi en uttalelse i saken. Like før nyttår stoppet en revisjon av EUs adferdskodeks for selskapsbeskatning opp i Rådet. Adferdskodeksen er fra 1997 og inneholder retningslinjer for å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom medlemslandene. Det har de siste årene vært diskutert om Rådet bør gå bort fra krav om enstemmighet i skattespørsmål.

Skattepolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Finansrådene ved Norges delegasjon til EU omtaler Kommisjonens planer om å legge fram et direktiv om skallselskaper i Økonominytt 3/21: «EU-løsningene vil også være interessante for Norge som EØS-land, siden det kan indikere noe om rammene for norske myndigheters anvendelse av nasjonale skatteregler og skatteavtalebestemmelser på «skallselskaper» etablert i EU».

Kommisjonen skal senere i år legge fram et nytt initiativ for å håndtere utfordringer knyttet til skallselskaper utenfor EU. Det varsles også et forslag om å pålegge visse store multinasjonale selskaper å offentliggjøre sine effektive skattesatser, og et forslag til endring av direktivet om administrativt samarbeid på skatteområdet for å gi skattemyndighetene nødvendige opplysninger for å dekke kryptoaktiviteter.

Samme dag som direktivforslaget om skallselskaper ble lagt fram, la Kommisjonen også fram et direktivforslag for gjennomføring av den internasjonale avtalen om minimumsbeskatning av multinasjonale selskaper (OECD Pilar II-modellen). Kommisjonen ønsker en rask gjennomføring, og viser til at forslaget ligger tett opp til den internasjonale avtalen. Direktivforslaget fastsetter hvordan prinsippene om en effektiv skattesats på 15 prosent skal anvendes likt i hele EU. Direktivforslaget står på dagsorden når EUs finansministre møtes 18. januar.

I forbindelse med møtet har den danske regjeringen sendt et notat til Folketingets Europaudvalg. Ifølge notatet foreslår Kommisjonen å utvide anvendelsesområdet slik at minimumsbeskatningen også skal sikres i rent nasjonale konserner med en nettoomsetning på minst 750 millioner euro. Notatet omtaler også de økonomiske konsekvensene for Danmark ved å gjennomføre OECD-avtalens pilar I («væsentligt mindreprovenu») og II («væsentligt merprovenu»). Pilar I omhandler omfordeling av beskatningsretten, og vil gjelde mange av de store digitale konsernene som Apple, Facebook og Google. Den danske regjeringen peker på at avtalen om Pilar I inneholder en såkalt «stand still and roll back»-klausul, som innebærer at landene skal avvikle og ikke senere innføre digitale omsetningsavgifter og andre relevante lignende tiltak.