Når EUs justisministre møtes 13. november er terrorbekjempelse tema. Tirsdag denne uken ble det arrangert et «mini-toppmøte» mellom statslederne i Frankrike, Østerrike, Tyskland og Nederland, og kommisjonspresident Ursula von der Leyen og rådspresident Charles Michel. Macron uttalte at Frankrike vil prioritere å få gjennomført de tiltakene som ble vedtatt etter terrorangrepene i Frankrike i 2015. Dette gjelder blant annet styrket politisamarbeid, felles databaser og bedre deling av etterretningsinformasjon. Både den franske og østerrikske presidenten nevnte en kobling mellom migrasjon og sikkerhet. Behovet for å styrke den ytre grensekontroll ble støttet av flere. Frankrike ønsker også fortgang i arbeidet med lovforslaget om fjerning av terrorrelatert innhold på nett. EU-institusjonene møtes denne uken til trilogforhandlinger om forslaget, som blant annet vil pålegge plattformer å fjerne slikt innhold innen en time etter at de har blitt varslet av myndighetene.

I en felles fransk-tysk erklæring 30. oktober oppfordres det til felles EU-tiltak, blant økt deling av informasjon om terrorister og voldelige ekstremister: «In our area of free movement, it must be ensured that information is shared reliably and quickly when such persons travel or connect with individuals or networks in other Member States», står det i erklæringen. For å oppnå dette er det behov for en streng registreringsprosess på grensene og et effektivt felles informasjonssystem. Etter terrorangrepet i Wien 2. november publiserte justisministrene i Østerrike, Nederland, Danmark, Finland og Sverige en felles erklæring hvor de også oppfordrer til å styrke samarbeidet på EU-nivå og øke innsatsen for å dele kunnskap.

Ifølge Agence Europe arbeides det for tiden med raskt å få på plass politiske anbefalinger om hvordan nasjonale etterretningstjenester bedre kan utveksle informasjon om terrorister. Dette skjer i arbeidsgrupper under Rådet, og målet er at dette skal være klart innen 19. november. I dag er det ingen felles standard eller kriterier for hvordan disse personene skal registreres i EU-databaser, som Schengen Information System (SIS). Alexander Ritzmann, forsker ved German Society for Foreign Policy (DGAP), sier til Euractiv at det er et problem at nasjonale etterretningstjenester i liten grad deler informasjon. Hvilken etterretningsinformasjon som deles avgjøres ofte fra sak til sak – uformelt - og avhenger av den bilaterale tilliten mellom landenes myndigheter. Ritzmann mener EU-landene bør lære av Tysklands føderale samarbeid om en felles anti-terrorisme database.

I en tale forrige uke varslet president Emmanuel Macron at Frankrike vil legge fram et første forslag til reform av Schengen-regelverket allerede på EU-toppmøtet i desember. Frankrike vil arbeide for at Schengen-landene skal bli enige om en reform i løpet av den franske formannskapsperioden første halvår 2022. «I am in favour of a deep overhaul of Schengen to re-think its organisation and to strengthen our common border security with a proper border force», sa Macron i talen, og viste til euro-samarbeidet: «We know how to do this for currency, we must do this for security». På toppmøtet skal EUs statsledere blant annet diskutere Kommisjonens strategi for EUs sikkerhetsunion, som ble lagt fram i sommer.

Frankrike har, sammen med Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike vært blant landene som i mange år har hatt indre grensekontroll, blant annet på grunn av økt terrortrussel. I 2017 foreslo Europaommisjonen å endre grenseforordningen, blant annet for å sikre at indre grensekontroll forblir et unntak – en siste utvei – som bare blir brukt dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Parlamentet støtter Kommisjonens ønsket om å begrense EU-landenes mulighet for å innføre indre grensekontroll, men forhandlingene med Rådet har ikke ført fram.

Da Kommisjonen i september i år la fram forslag til en ny europeisk migrasjons- og asylpakt, ble det varslet en rekke tiltak knyttet til Schengen-samarbeidet, blant annet en ny strategi for Schengens framtid. Strategien skal legges fram i første halvdel av 2021, og skal skape «et sterkere og mer omfattende Schengen- samarbeid». Kommisjonen ønsker å revurdere forslaget om å endre grenseforordningen og forbedre Schengen-evalueringsmekanismen. Allerede i desember i år vil de første refleksjonene rundt reformen starte, gjennom et nyopprettet spesielt Schengenforum. Det skal bestå av blant annet nasjonale myndigheter og regionalt/nasjonalt grensepoliti. Formålet med forumet er å stimulere til mer konkret samarbeid og skape større tillit.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 14. oktober et brev til EU hvor de varsler om at Norge kan videreføre grensekontrollen fram til 11. mai 2021. Det vises til at dagens reiserestriksjoner knyttet til pandemien har gjort det vanskeligere for mulige terrorister å bevege seg over grensene. Likevel mener regjeringen at trusselen er uendret, og at den kan dukke opp igjen dersom man letter på kontrollen av de indre grensene. Også den danske og svenske regjeringen har sendt brev til EU med tilsvarende varsel om indre grensekontroll fram til 11. mai. 2021.