EØS-komiteens vedtak
Framdriftsrapporten til møtet i EØS-rådet 18. november er utarbeidet av EØS-komiteen, og oppsummerer arbeidet i komiteen det siste halvåret. Den viktigste oppgaven til EØS-komiteen er å gjøre vedtak om å ta nye rettsakter inn i EØS-avtalen. I rapporten kommer det fram at det er vedtatt 13 rettsakter relatert til covid-19. Dette er hastevedtak som enten er tatt ved skriftlig prosedyre eller i de ordinære møtene. Andre viktige vedtak det siste halvåret er blant annet: rapporteringsdirektivet for omsettelige verdipapirer (fra 2013), direktiv om supplerende tilsyn med finansielle konglomerater (fra 2011), tredje postdirektiv (fra 2008) og direktiv om EUs kvotehandelssystem for klimagasser etter 2020 (fra 2018).

I perioden januar til oktober 2020 ble det totalt tatt inn 275 nye rettsakter i EØS-avtalen. I samme periode i 2019 var det tilsvarende tallet ca. 600 rettsakter. Det høye tallet i 2019 skyldes at svært mange rettsakter på finansområdet ble tatt inn i EØS-avtalen dette året. Sammenligner man derimot med samme periode i 2018 (375 rettsakter) er ikke nedgangen så stor. (Se framdriftsrapporten fra november 2019).

Etterslepet
Rapporten viser at det såkalte etterslepet nå er på 559 rettsakter (forsinket innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som allerede har trådt i kraft i EU). Det er en økning på 30 prosent siden november 2019, hvor etterslepet var på 431 rettsakter. EUs utenrikstjeneste har ofte vært kritisk til forsinkelsene og ment at disse truer homogeniteten i det indre marked. Fra et EØS/EFTA-ståsted har man minnet om at dette er en prosess som krever innsats fra begge sider (en del rettsakter ligger også på vent i EU-systemet). Konklusjonene fra de siste EØS-rådsmøtene har i mindre grad vært kritiske til etterslepet.

Viktig utestående rettsakter
Framdriftsrapporten gir alltid en oversikt over viktige utestående rettsakter. Denne gangen er det åtte rettsakter som listes opp:

• regler for klasseselskap og inspeksjon av skip
• BEREC-forordningen (om tilsynsmyndighet på telekom-området)
• fjerde jernbanepakke
• energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• bygningsenergidirektivet (fra 2010)
• tobakksdirektivet
• forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå (EASA)
• nettkoder og retningslinjer for elektrisitet

De to siste sakene i listen (flysikkerhetsbyrået og nettkodene) er nye siden framdriftsrapporten i mai 2020. 

Forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå ble vedtatt i 2018, og omtales som EASA-basisforordning. I regjeringens EØS-notat står det at forordningen «anses i hovedsak å være akseptabelt, men det er enkeltelementer som må vurderes nærmere særlig forslag til bestemmelser om myndighetsoverføring til EASA». Dette omtales mer detaljert i et eget EØS-notat om tilsynsoppgaver. Norge mener det er behov for en tilpasningstekst til forordningen, «men i hvor stort omfang må fortsatt utredes». Et utkast til EØS-komitebeslutning ble sendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) i juli i år. Overføring av myndighet til EASA har så langt vært på et begrenset teknisk område og blitt vurdert som «lite inngripende». Det kommer ikke fram av EØS-notatet om revisjonen av forordningen vil føre til at man går ut over det som regnes som «lite inngripende». Nylig la Europakommisjonen fram et forslag om en ytterligere endringer av EASA-basisforordningen. Det foreslås her å opprette et nytt uavhengig organ - Performance Review Body (PRB), se EU/EØS-nytt 22. oktober 2020.

EU har vedtatt åtte nettkoder og retningslinjer for elektrisitet. Disse var en del av debatten om tredje energimarkedspakke, herunder spørsmålet om ACER og myndighetsoverføring. EØS EFTA-landene er i dialog med EU-siden om nødvendige tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen. Det er uklart hvilke tilpasninger det er snakk om. Ifølge et høringsnotat legger Olje- og energidepartementet opp til at det, på samme måte som for energimarkedspakken, vil være EFTAs overvåkingsorgan ESA som treffer vedtak, basert på et utkast fra ACER. Olje- og energidepartementet har foreslått at retningslinjene tas inn uforandret som forskrifter i Norge, og skal gjelde side om side med dagens nasjonale forskrifter. Ifølge en utredning om gjennomføringen av retningslinjene i norsk rett, av professor Henrik Bjørnebye, kan dette være uheldig. Det skyldes at man da får to parallelle regelsett på forskriftsnivå som kan overlappe i en del spørsmål. For mer informasjon se informasjon til Europautvalget fra Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon i mai 2020.