Parlamentet og Rådet kom 10. november til en foreløpig enighet om det flerårige budsjettet og gjenopprettingspakken. Kompromissvedtaket innebærer at det tilføres ytterligere 15 milliarder euro til områder som forskning, helse, klima og grensebeskyttelse, og en milliard euro til håndtering av kommende kriser. Ifølge Europaportalen.se skal det meste av økningen finansieres gjennom inntekter fra bøter som Kommisjonen pålegger selskaper som bryter med EUs konkurranseregler. Vedtaket styrker også Parlamentets kontrollfunksjon over gjenopprettingsfondet.

EU-institusjonene kom til en løsning etter at partene kom til en foreløpig enighet 5. november om en ny rettsstatsmekanisme knyttet til budsjettet og gjenopprettingspakken. Mekanismen dekker overtredelser av alle grunnleggende demokratiske rettigheter og forpliktelser som er nedfelt i artikkel 2 i EU-traktaten som berører EU-budsjettet, fra enkelthendelser til utbredte og gjentatte systemiske overtredelser. I vedtaket listes det opp hva som anses som brudd på rettsstatsprinsippene, blant annet trusler mot domstolenes uavhengighet.

«Today’s agreement is a milestone for protecting EU values. For the first time, we have established a mechanism that enables the EU to stop funding governments that disrespect our values such as the rule of law», uttaler Petri Sarvamaa (EPP, Finland), en av to saksordførere i Parlamentet.

Parlamentet har fått gjennomslag for flere av sine standpunkter, blant annet en tidsbegrensning for å unngå at prosessen trekker ut i tid, slik tilfellet er med de pågående artikkel 7-prosedyrene mot Polen og Ungarn. En artikkel 7-prosedyre kan i ytterste fall føre til at et medlemsland mister stemmeretten i Rådet, dette krever imidlertid enstemmighet blant medlemslandene, noe som i praksis lammer denne sanksjonsmuligheten. Det skal nå ta maksimalt 7-9 måneder å vedta tiltak mot et medlemsland etter at man har fastslått at det bryter med rettsstatsprinsippene. Etter at Kommisjonen har anbefalt at et medlemsland skal få inndratt EU-midler, har Rådet maksimalt en måned på seg til å fatte en avgjørelse, som krever et kvalifisert flertall. Dette betyr at minst 15 av de 27 medlemslandene, som representerer minst 65 prosent av EU-befolkningen, må godta de foreslåtte sanksjonene. Et kvalifisert flertall er på linje med hva medlemslandene ble enige om under forhandlingene i sommer, men en høyere terskel enn hva Kommisjonen foreslo og Parlamentet ønsket.

Kompromissforslaget inneholder en «nødbrems», ved at medlemsland som mener prosessen er partisk eller ikke er proporsjonal, kan be Rådets president om å ta saken opp på det neste EU-toppmøtet. Dette må skje innen tre måneder etter at Kommisjonen foreslår tiltak.

Den vedtatte rettsstatsmekanismen har også et forebyggende element, ved at den ikke bare omfatter overtredelser som har funnet sted, men også tilfeller hvor det er åpenbart at et medlemsland tar en beslutning som på sikt kan påvirke budsjettet direkte, og dermed sikre at mekanismen forhindrer mulige situasjoner der EU-midler kan finansiere handlinger som er i strid med EU-verdiene. Mekanismen skal også sørge for at de endelige mottakerne av EU-midler, som studenter, bønder og frivillige organisasjoner, ikke straffes når et medlemsland bryter med rettsstatsprinsippene, ved at de skal kunne sende en klage til Kommisjonen via en nettplattform, noe som skal sikre at de får de rettmessige midlene. Kommisjonen skal deretter ha mulighet til å foreta en økonomisk korreksjon og redusere neste del av EU-støtten til det aktuelle medlemslandet.

Kompromissvedtaket skal nå formelt vedtas av Parlamentet og Rådet. Det er ventet at Polen og Ungarn uttrykker motstand. Begge land har tidligere truet med å blokkere lovgivning som er nødvendig for å rulle ut gjenoppretningspakken tidlig i 2021, hvis de ikke er tilfreds med rettsstatsmekanismen. Ungarns statsminister skal ha sendt et brev til flere EU-ledere, hvor han truer med å nedlegge veto mot en avtale om langtidsbudsjettet og gjenoppretningspakken, hvis kompromissvedtaket om en rettsstatsmekanisme blir stående.