Hvitvasking og terrorfinansiering - EU med nye tiltak

Europakommisjonen la 4. februar fram en handlingsplan med tiltak for å bekjempe terrorfinansiering og hvitvasking. Denne uken har EFTAs overvåkingsorgan for andre gang tatt Norge til EFTA-domstolen for mangler i gjennomføring av hvitvaskingsdirektivet.

Terrorhandlingene i Paris i november satte fart i arbeidet med en handlingsplan. Kommisjonen foreslår en rekke tiltak, hvor noen kan gjennomføres på kort sikt innenfor dagens regelverk, mens andre, langsiktige tiltak, vil kreve endring av det fjerde hvitvaskingsdirektivet og i pengeoverføringsforordningen.

Handlingsplanen skal diskuteres av EUs finansministre 12. februar. I følge den danske regjeringens notat til Folketinget er det ventet stor støtte fra landene til raskt å se på nye tiltak. Samtidig som man er klare på at tiltakene må være avbalanserte og proporsjonale.

Kommisjonen vil tidlig i 2016 foreslå å oppdatere EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Blant annet er det ønske om en raskere gjennomføring av direktivet (dagens frist er juni 2017). Direktivet skal utvides til å omfatte virtuell valuta og anonyme betalingskort. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nasjonale overvåkingsmyndighetene (financial intelligent units, FIU) skal styrkes.

Deretter vil Kommisjonen høsten 2016 foreslå å utvide og styrke dagens regelverk. Det vil blant annet omfatte en fastsettelse av felleseuropeiske strafferettslige sanksjoner, og ny lovgivning mot ulovlige pengebevegelser, inkludert mulige begrensninger på kontanter eller eiendeler som føres over grensene. Det vil bli undersøkt muligheter for å etablere et EU-system for frysing av midler for terrorister med opphold i EU. I 2017 vil det bli foreslått å utvide tollmyndighetenes adgang til å holde tilbake varer, som for eksempel kunstskatter og historiske gjenstander.

Det fjerde hvitvaskingsdirektivet ble vedtatt i 2015. Regjeringen nedsatte for ett år siden hvitvaskingslovutvalget, som blant annet skal vurdere norsk gjennomføring av EU-regelverket. Første delrapport kom i november 2015 og den neste er ventet i august i år.

Det er mangler i gjennomføringen av det tredje hvitvaskingsdirektivet som Norge er dømt for i EFTA-domstolen. Direktivet ble vedtatt i 2005 og gjennomført i Norge i 2009. I 2012 åpnet ESA en traktatbruddsak mot Norge, og i desember 2013 kom EFTA-dommen som påla Norge umiddelbart å starte arbeidet med å endre regelverket. ESA har sendt to advarsler til Norge om at EFTA-dommen må respekteres. Denne uken vedtok ESA å sende saken til EFTA-domstolen for andre gang.

Saken gjelder at Norge ikke har utpekt et offentlig organ som skal ha ansvar for kontroll av fysiske eller juridiske personer som foretar store kontantkjøp, og tilbydere av enkelte tjenester til truster og selskaper. Det er tredje gang at ESA tar Norge til EFTA-domstolen på nytt, fordi domstolens pålegg ikke er fulgt. De to andre sakene gjaldt enkepensjon og børseierskap.

 

Hva er nytt i regjeringens arbeidsprogram for 2016?

«2016 blir et kritisk år for Europa», står det i regjeringens arbeidsprogram for EU-samarbeidet, som ble lagt fram forrige uke. I fjorårets arbeidsprogram står det: «2015 blir et viktig år for det europeiske samarbeidet». Hvilke andre forskjeller er det?

Regjeringens nye arbeidsprogram ble presentert i Europautvalget 4. februar. Statsråd Elisabeth Aspaker sa at arbeidsprogrammet er regjeringens viktigste redskap for å føre en aktiv europapolitikk, og at det er meningen at dokumentet skal benyttes aktivt i arbeidet overfor EU. I sitt innlegg framhevet Aspaker følgende områder: migrasjon, et digitalt indre marked, regelforenkling, EUs energiunion, avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene, og dialogen med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Vi har sammenlignet arbeidsprogrammet for 2015 og 2016. Mye er likt og mange saker som var sentrale i 2015 er det fortsatt i 2016. Nedenfor har vi valgt ut noen av forskjellene:

• Nordisk samarbeid 
  I innledningen til arbeidsprogrammet for 2016 står det at regjeringen vil legge mer vekt på tidlig vurdering av potensialet for nordisk samarbeid. Det er ønske om flere fellesnordiske innspill og økt bruk av «den nordiske plattformen» i tidlig fase for å sikre bedre gjennomslag i EU.
• Norsk deltakelse i tilsyn og byråer
  Mens 2015-arbeidsprogrammet kun omtalte deltakelse i EUs finanstilsyn, har årets arbeidsprogram en bredere om mer generell omtale. Blant annet ønsker regjeringen å arbeide for at samarbeidet mellom nasjonale konkurransemyndigheter i EU utvides til å omfatte EFTA/EØS-landene. Det får en grundig omtale på side 21 i vedlegget til arbeidsprogrammet. Her står det at arbeidet er politisk og rettslig utfordrende, og at saken har stor prinsipiell betydning.
• Forbrukerpolitikk
  Mens fjorårets kapittel om forbrukerpolitikk omhandlet mattrygghet, matinformasjon og GMO, legges det i år i tillegg vekt på netthandel og kjøp av digitalt innhold. For Norge er det viktig å beholde den særnorske reklamasjonsfristen på fem år for fysiske varer med lang forventet levetid. I vedlegget til arbeidsprogrammet, side 6, får forbrukerspørsmål en bred omtale, blant annet «den digitale forbruker», forbrukerkontrakter, klagemuligheter og håndheving av forbrukerrettigheter.
• Nye ord
  I 2016-programmet finner vi begreper og ord som ikke ble brukt i fjorårets program, som for eksempel: delingsøkonomi, tjenestepass, veiprising, hotspots, relokalisering, transittland.

I tillegg til selve hovedteksten inneholder arbeidsprogrammet også et vedlegg med oversikt over prioriterte EU- og EØS-saker i det enkelte departement. Flere departementer har få eller ingen nye saker i forhold til i 2015-vedlegget. Nedenfor listes det opp et utvalg nye saker, som kommer i tillegg til de som allerede er nevnt (sidetallet i vedlegget i parentes):

• EUs kapitalmarkedsunion (s. 7)
• EUs arbeid for å motvirke skatteunndragelse og skatteomgåelse (s. 8)
• Persontilpasset medisin (s. 10)
• Forordningen om ernærings- og helsepåstander (s. 12)
• Migrasjon: styrking av Schengen-yttergrense, Dublin-samarbeidet og returarbeid (s. 13)
• Samarbeid med EU på det sivil- og strafferettslige området, blant annet Europol (s. 15)
• Revisjon av eurovignettdirektivet, veiprising (s. 24)

Blant saker som var nevnt i 2015-vedlegget til arbeidsprogrammet, og som ikke er nevnt i 2016-vedlegget, finner vi blant annet EUs jernbanepakke og regionalt samarbeid/Interreg.

Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon gikk i begynnelsen av januar gjennom de 23 hovedprioriteringene i Europakommisjonens arbeidsprogram og identifiserte  åtte saker som kan være spesielt viktige og politisk interessante for Norge og Stortinget.

 

REFIT-plattformen har startet arbeidet

Europakommisjonens gruppe for regelforenkling skal sikre at alle interessenter får komme med sine innspill til hvordan EUs regelverk kan forbedres. Norge er ikke representert i gruppen.

REFIT-plattformen holdt sitt første møte i Brussel 29. januar. Gruppen ledes av Kommisjonens visepresident Frans Timmermanns, og består av en nasjonal ekspert fra hvert medlemsland, samt 20 interessenter fra næringsliv, fagforeninger og samfunnsliv. REFIT-plattformen har mottatt 250 forslag til regelverk som kan forenkles, og en del av disse er innlevert av EU-landenes regjeringer. Forslagene skal nå gjennomgås, og det forventes at antallet som det skal arbeides videre med vil bli halvert. Målet er at plattformen skal presentere de første konkrete forslagene i juni, slik at de kan inngå i Kommisjonens arbeidsprogram for neste år.

Kommisjonens agenda for å forenkle regelverket ble lagt frem i fjor, og ett av tiltakene var opprettelsen av REFIT-plattformen. Gjennom en offentlig nettportal, Lighten the load, kan alle som ønsker melde inn unødvendige regler de møter i hverdagen. Muligheten for å komme med innspill til regelforenklinger har allerede blitt brukt politisk, og blant annet miljøvernorganisasjoner har annonsert at de ønsker å bruke nettstedet til å reise en diskusjon om hele den europeiske landbrukspolitikken.

Geert Laier Christen, deltaker fra Dansk Erhverv, sier til Altinget.dk at gruppen først må se på forslag som det er lett å få gjort noe med slik at man får noen suksesshistorier. Han tror ikke det blir aktuelt å gå løs på mer komplisert lovgivning, eller lovgivning som er i ferd med eller nylig har blitt vedtatt. Heidi Rønne fra Danmark deltar som representant for den europeiske fagbevegelsen (EFS). Rønne viser til at dette er en gruppe hvor man kan få rimelig stor innflytelse. Samtidig mener hun fagbevegelsen er underrepresentert i forhold til næringslivets representanter. Hun advarer mot at plattformen skal utvikle seg til en politisk kampplass, og peker på at den britiske regjeringen i det første møtet blant annet uttrykte ønske om å endre EUs arbeidstidsdirektiv: «De har allerede fremsatt en rekke forslag. Og når man hører Storbritannia og arbeidsmiljø i samme setning ringer alle alarmklokker».

Den svenske regjeringen presenterte tidligere i år forslag til ny arbeidsmiljøstrategi, hvor blant annet REFIT er tema (s. 14). Her står det at det er uakseptabelt å gi små- og mellomstore bedrifter generelle unntak fra arbeidsmiljølovgivningen: «Förslag som ger möjligheter till lättnader och undantag för mindre företag måste bedömas och analyseras från fall till fall, och samtliga rättsakter som berörs av meddelandet måste behandlas inom ramen för det ordinarie beslutsfattandet och i sedvanliga forum».

I arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU i 2016, står det at regjeringen har ambisjoner om å bidra med konkrete forslag når EU gjennomgår eksisterende regelverk, og at forenklingsarbeidet ikke må svekke standardene på områder som helse, miljø, forbrukervern og mattrygghet. I vedlegget aktuelle EU-saker nevnes REFIT-programmet særlig i forbindelse med evaluering av EU-regelverk på områder som arbeidsliv, AMT-direktivet og passasjerskipspakken.

 

Kan SAS opprettholde nåværende konstruksjon?

Vil nytt EU-regelverk få konsekvenser for den fellesskandinaviske driftstillatelsen? Den danske regjeringen varsler Folketinget om at det er satt i gang en prosess med Europakommisjonen for å få en avklaring. Også den svenske regjeringen omtaler saken.

SAS har i alle år hatt en fellesskandinavisk driftstillatelse, såkalt Air Operator Certificate (AOC). Det betyr at SAS kan flytte både mannskap og fly mellom landene. I tillegg gir det trafikkrettigheter både i EU og i EØS. Norwegian har ikke disse rettighetene, og kan derfor ikke operere på ruter som Helsinki - Dubai og London - Tel Aviv. I desember 2014  sendte Norwegian en klage til Europakommisjonen og til EFTAs overvåkingsorgan ESA om det de opplever som en forskjellsbehandling og brudd på EU-regelverket.

SAS svarer i en pressemelding at EUs forordningen 216/2008 ikke opprinnelig tok hensyn til den fellesskandinaviske lisensen, men at det foregår en dialog med EU om en praktisk løsning: «slik at kartet også snart vil stemme med de faktiske forhold». Det vises til at Kommisjonen i arbeidet med en ny forordning ser etter mulighetene for multinasjonale myndighetstilsyn. Mulige konsekvenser for SAS er ett av temaene i det norske innspillet i juni 2015 til EU-høringen om en ny luftfartspakke.

Den nye forordningen er nå lagt fram, sammen med EUs luftfartsstrategi. Den omtales som EASA-forordningen eller basisforordningen, og erstatter forordningen fra 2008. Både de danske og svenske notatene til henholdsvis Folketinget og Riksdagen foreligger.

I den danske regjeringens notat til Folketinget står det: «Regeringen finder det dog meget vigtigt, at Danmark får en positiv tilkendegivelse fra Kommissionen om, at det nuværende fællesskandinaviske tilsyn med SAS kan fortsætte i sin nuværende form ved ikrafttrædelsen af de nye bestemmelser, der skal understøtte et fælles system for tilsyn og håndhævelse».

I et tilsvarende notat fra den svenske regjeringen til Riksdagen, står det følgende: «Av särskilt intresse är också den artikel som ger flygbolag med betydandeverksamhet eller personal som täcks av bolagets drifttillstånd i fler än en medlemsstat, möjlighet att be Easa att vara ansvarig myndighet. Detta förslagtar sikte på flygbolag liknande SAS, som i dagsläget har ett gemensamtdrifttillstånd från Sverige, Norge och Danmark. Regeringen avser bevaka attskrivningarna inte får negativa konsekvenser för SAS struktur och verksamhet».

Det foreligger foreløpig ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen. Den nye forordningen omtales kort i regjeringens nye arbeidsprogram: «I dialogen med EU vil regjeringen sette søkelys på de nye forretnings­modellene og dynamikken som globaliseringen skaper. Vi vil også gi innspill vedrørende den delen av luftfartsstrategien som berører droner (i forbindelse med revisjon av EASA-forordningen)». EUs nye luftfartsstrategi var på dagsorden i møtet i Europautvalget 4. februar (referat vil bli publisert om kort tid). Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen omtalte kun de delene av strategien og forordningen som gjaldt droner. Det var spørsmål om den nye forordningen kan føre til ytterligere myndighetsoverføring til EASA.

Formålet med den nye forordningen er å reviderer flysikkerhetsregelverket og utvider oppgavene til det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA. Den danske og svenske regjeringen er generelt positive til Kommisjonens forslag til ny forordning. Blant annet en overgang til et mer risiko- og ytelsesbasert regelverk, hvor sikkerhetsregler som stilles til virksomheter er mer proporsjonale med den risikoen reglene skal håndtere. Dette kan få positive økonomiske konsekvenser for mindre virksomheter. De er også positive til at EASA skal utarbeide felles regler for droner over 150 kilo.

Danmark og Sverige stiller imidlertid spørsmål ved andre deler av forslaget, blant annet at bakketjenester på flyplassene skal reguleres gjennom forordningen. Begge regjeringer er spesielt kritiske til at EASA skal kunne delfinansieres gjennom underveisavgifter. Det foreslås at EASA skal kunne opptre som en nasjonal myndighet og selv regulere størrelsen på avgiften.

 

Islands restriksjoner på importkjøtt er ulovlig

EFTA-domstolen mener at  den islandske ordning for import av produkter av rått kjøtt ikke er forenlig med EØS-avtalen, siden det er i strid med veterinærkontrolldirektivet (89/662).  Det kommer fram i domstolens  rådgivende uttalelse 1. februar 2016.

Island stiller som vilkår ved import av kjøtt at kjøttet blant annet skal har vært frosset ved minus 18 grader i 30 dager. Selskapet Ferskar kjötvörur ehf. importerte 83 kg rå biffstykker fra Nederland til Island uten å oppfylle dette kravet, og kjøttet ble derfor kassert. I forbindelse med erstatningssaken selskapet anla mot den islandske stat, besluttet Reykjavík tingrett å stille EFTA-domstolen spørsmål om hvorvidt en EØS-stat står fritt til å gi regler om import av produkter av rått kjøtt, og hvis ikke, om de islandske importkravene for produkter av rått kjøtt var forenlige med direktivet.

EFTA-domstolen uttalte at veterinærkontrolldirektivet gjelder for Island og begrenser friheten til å gi regler om import av produkter av rått kjøtt.

Direktivet har som mål å sikre at veterinærkontroller bare foretas på avsenderstedet, og veterinærkontroller i mottakerstaten er bare tillatt som veterinære stikkprøver, eller ved mistanke om uregelmessigheter mens varene er under transport. Domstolen konkluderte derfor med at de aktuelle importkravene var uforenlige med direktivet.

EFTAs overvåkingsorgan ESA hadde allerede i 2014 bedt Island om å fjerne restriksjonene på kjøttimporten. Saken gjaldt, i tillegg til reglene for rått kjøtt, også krav til dokumentasjon om at kjøttet skulle være fri for salmonella.

Island hadde både overfor ESA og i forbindelse med erstatningssaken ved Reykjavík tingrett, argumentert med at EØS-reglene ikke gir beskyttelse mot smittestoffer som buskapen i EU-landene allerede har bygd opp immunitet mot, men som buskapen på Island ikke har immunitet mot. Til dette svarte EFTA-domstolen at i motsetning til hva som gjelder import av levende dyr, er det ikke i EØS-avtalen gjort noen tilpasning for import av produkter av rått kjøtt.

 

«EU på hemmaplan» - svensk utredning

Utredningen tegner et dystert bilde av mulighetene svenske borgere, organisasjoner og andre har for innsyn, deltakelse og innflytelse i politiske spørsmål som behandles på EU-nivå. Kunnskapsmangel, maktforskyvning og politisk taushet er viktige faktorer.

Utredningen (SOU 2016:10) viser at det er lite kunnskap om hvordan EU arbeider blant beslutningstakere, journalister, lærere, studenter og til og med forskere i statsvitenskap. En av konkusjonen er at det råder en taushet om politikken på EU-nivå, og at det fører til et demokratisk underskudd. «En del av det som kalles EUs demokratiske underskudd er i realiteten et svensk demokratisk underskudd, som bara kan bli mindre gjennom endringer i Sverige», skriver leder av utredningen, Maria Strömvik.

Utredningen tegner et bilde av Sverige, dersom man ser bort fra interne diskusjoner mellom politiske institusjoner og forvaltningen, stort sett råder politiske taushet om politikken på EU-nivå. En mer levende offentlig samtale vil mer enn noe annet kunne forbedre de demokratiske forutsetningene for innsyn og deltakelse om saker som bestemmes i EU. Utredningen peker på de politiske partiene og media som de som vil ha størst mulighet til å påvirke den offentlige samtalen. Utvalgslederen mener det er et problem at de politiske partiene ber om velgernes mandat i riksdagsvalg uten at de snakker om hvilke EU-saker de vil prioritere dersom de kommer i regjering.

Tre områder er sentrale, ifølge utredningen, og det foreslås konkrete tiltak:

Økt kunnskap
Kunnskapen om EUs beslutningsprosess bør være på samme nivå som kunnskapen om den nasjonale. Det trengs tiltak i skolen og i lærerutdanning, men også tiltak for kunnskapsformidlere som journalister, tjenestemenn og folkevalgte (nasjonale og lokalt).

Økt mulighet til innsyn og deltakelse
Den dialogen regjeringen, myndighetene og kommunene har med interesseorganisasjoner og andre aktører er for dårlig og kommer på et tidspunkt hvor man ikke lenger kan påvirke beslutninger. Utredningen foreslår at det opprettes EU-beredningsgrupper for viktige EU-saker, slik at synspunkter kan hentes inn fortløpende i beslutningsprosessen. I tillegg bør regjeringen opprette e-samråd for å innhente synspunkter, og en ny dokumentserie, EU-promemorior, hvor all saker som kan føre til lovendring eller nye svenske lover omtales.

Bedre informasjonstilgang
Dette gjelder informasjon om EU, EUs-beslutningsprosesser og hvordan beslutninger påvirker Sverige. I tillegg er det viktig med løpende informasjon om det politiske innholdet i saker til behandling og resultatet av disse. Informasjonen må komme tidlig i prosessen og være lett å forstå for den allment interesserte borger. Det foreslås at regjeringen oppretter en EU-portal hvor man kan følge en sak fra forslag til vedtak. Riksdagens EU-upplysning, som skal gi allsidig og upartisk informasjon til borgere, bør få økte ressurser. Det vises til at EU-upplysningen har vært nedprioritert de siste årene.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Storbritannien og EU - oversiktlig nettside fra Folketingets EU-oplysning.

Schengensamarbejdet og Grækenland - EU-note fra Folketingets EU-oplysning: «kan et medlemsland suspenderes fra deltagelse i Schengensamarbejdet? Hvilken rolle spiller Kommissionen i denne proces? Hvad er alternativerne, og hvilke konsekvenser kan det have at suspendere Schengen-samarbejdet i kortere eller længere tid?»

The Economic Cost of Rolling Back Schengen - notat fra tenketanken France Stratégie: «In the near term, there will be a negative impact for short-stay tourists, cross-border workers, tourists from outside Schengen visiting several countries in the area and freight carriers. […] In the longer run, widespread permanent border controls would decrease trade between Schengen countries by a factor 10% to 20%. […] Overall, the Schengen Area’s GDP would be reduced by 0.8 points, equivalent to more than 100 billion euros».

Europe at the crossroads - artikkel av sentralbanksjefene i Frankrike og Tyskland i Le Monde og Süddeutschen Zeitung, 8. februar. De ønsker strukturelle reformer og en tettere integrasjon i eurosonen: «It is up to politicians to design the new framework, but they could build on, for example, the following factors: an efficient and less fragmented European administration, to build a common Treasury for the euro area in conjunction with an independent fiscal council; and a stronger political body for policy decisions, under parliamentary control».

TTIP and the EU Member States - rapport World Trade Institute (WTI), skrevet på oppdrag fra American Chamber of Commerce to the European Union (AmCham EU): «Reducing barriers to transatlantic trade and aligning EU-US regulatory practices could result in a permanent boost to Member State incomes as well as significant export growth and a range of consumer benefits».

Major changes in European public opinion towards the EU since 1973 - rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «The main findings on the evolution of public opinion in the last 40 years - from 1973 to 2014 - show that it has gone up and down, notably in response to financial, economic and social crises».

En demografisk beskrivelse av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og deres familier - rapport fra SSB, skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: «Nesten 140 000 personer innvandret til Norge mellom 2004 og 2014 for å jobbe – nesten halvparten av dem fra Polen. Tre av fire arbeidsinnvandrere er menn, men kvinner har utgjort en større andel de siste årene».

Partiskhet i europeiske media - undersøkelse fra YouGov som viser andelen som opplever media i sitt land som høyre- eller venstrevridde. Undersøkelsen omfatter de nordiske landene, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Briter og finner opplever sine medier som mest høyrevridde, mens dansker opplever de som mest balanserte. Nordmenn opplever media som venstrevridd når de dekker temaene migrasjon og kriminalitet.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Maria Bakke (utredningsseksjonen).