Må det norske elsertifikatmarkedet også åpnes opp for utenlandske selskap? EU-domstolens generaladvokat ga 28. januar støtte til at Åland vindkraft har krav på å bli en del av det svenske elsertifikatmarkedet. Generaladvokat Yves Bot konkluderer med at fornybardirektivets artikkel 3 tredje ledd er ugyldig «idet den tillægger medlemsstaterne beføjelse til at forbyde eller begrænse adgangen til deres støtteordninger for producenter, hvis anlæg til produktion af elektricitet fra vedvarende energikilder er beliggende i en anden medlemsstat». Bot viser til at regelen er i strid med fri bevegelse av varer.

Den norske regjeringen sendte i april 2013 et skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter den svenske Energimyndigheten. Regjeringen mener at domstolen bør tolke fornybardirektivets artikkel slik at nasjonale støtteordninger, som den i Sverige, er tillatt og legitime i henhold til reglene om fri flyt. Denne konklusjonen endres ikke av at støtteordningens restriksjon om å kun inkludere nasjonale produsenter ikke eksplisitt fremgår av nasjonal rett, fordi lovtolkningstradisjonen i de skandinaviske landene ikke nødvendiggjør slik eksplisitt regulering.

Dersom generaladvokatens uttalelse blir stående vil det ifølge svt.se bety at alle nasjonale støttesystemer til grønn energi er ulovlige, og at andre lands elprodusenter må få tilgang til de nasjonale støttesystemene. «Det kan minske interessen for å investere i fornybar energi, og det kan bli vanskelig å nå målet i EU om 20 prosent fornybar innen 2020», sier Camilla Rosenberg, jurist i svenske Energimyndigheten. Europolitics viser til at det har vært flere uttalelse den siste tiden som trykker på for å få slutt på nasjonal støtte til fornybar energi.

Generaladvokat Bot mener at ugyldigheten skal få virkning to år etter at dommen er avsagt. Uttalelsen fra generaladvokaten er rådgivende. En endelig uttalelse i EU-domstolen ventes om 3 til 6 måneder. Det er en svensk domstol som har bedt EU-domstolen om en uttalelse, og som i siste instans vil avsi en dom.

EU bør vie mer oppmerksomhet til Arktis mener den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D). Det var overskriften i pressemeldingen fra partigruppens første internasjonale konferanse om Arktis, holdt i Helsinki 26. januar. Videre står det at partigruppen nå inntar førersetet i å adressere utfordringene i Arktis. På konferansen deltok også søsterpartier i EU-land, Island og Canada.

I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.

«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Den svenske regjeringen er for passive med å ta rettslige skritt mot EUs regler. Det mener professor i EU-rett ved Uppsala universitet, Carl Fredrik Bergström.

Hvis et medlemsland, Rådet, Kommisjonen eller Parlamentet mener at en rettsakt er i strid med traktatene, kan det reises ugyldighetssøksmål for EU-domstolen. Ugyldighetssøksmål kan på visse vilkår også reises av personer og foretak som har blitt berørt direkte av en rettsakt vedtatt av EUs institusjoner. (Mer om ugyldighetsspørsmål i EU/EØS håndboken s. 140 og 42.)

Dagens svenske regjering har etter å ha styrt i syv år ennå ikke brukt denne muligheten. Sist gang Sverige gikk til et ugyldighetssøksmål var i 2004, hvor de ønsket et totalforbud mot ugressmiddelet Parakvat og fikk medhold i retten. Fire tidligere forsøk på ugyldighetssøksmål fikk ikke medhold av EU-domstolen, tre av dem var forsøk på å påvirke EUs fiskekvoter.

«Det er jo ti år hvor dette instrumentet ikke har vært brukt. Det finnes EU-lover hvor den svenske regjeringen har signalisert at den ikke er med på notene, men hvor man likevel ikke har forsøkt å bekjempe beslutningene med rettslige midler», kommenterer Bergström.

Han får støtte fra svenske EU-parlamentarikere fra Sosialdemokratene og Miljøpartiet, som nevner fagforeningsrettigheter, den svenske pressestøtten, og fiskeriavtalen mellom EU og Marokko som berører det okkuperte Vest-Sahara, som eksempler på saker som kunne vært prøvd for EU-domstolen.

«Strategien handler å forsøke å påvirke EU med juridiske midler og ikke bare politiske […] En slik rettsprosess er ett viktig verktøy blant flere i en maktkamp. Det er helt åpenbart at det er en av de sakene som Sverige må bli bedre på», sier Bergström.

Departementsråd ved det svenske utenriksdepartementet, Anna Falk, sier til Svenska Dagbladet at manglende ugyldighetssøksmål ikke er et tegn på passivitet. Hun mener det finnes andre former for rettslig handling, for eksempel gjennom uttalelser i saker hvor nasjonale domstoler har bedt om en tolkningsavgjørelse fra EU-domstolen, eller gjennom å intervenere til støtte for en part i en sak, som i saken for økt innsyn i EU, hvor Sverige aktivt har støttet enkeltpersoner som har bedt om innsyn i dokumenter.

Et EØS/EFTA-land kan reise ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av EFTAs overvåkingorgan ESA. Ifølge Europautredningen har Norge tatt 15 saker til EFTA-domstolen i perioden 1994-2011. De fleste er statsstøttesaker, blant annet fritak for el-avgift og saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften. «Norge tapte begge sakene, men på en slik måte at de aktuelle støtteordningene likevel i det alt vesentlige kunne videreføres», står det i utredningen

Europakommisjonens første rapport om korrupsjon i EU-landene viser at integritet i politikken fortsatt er et problem i mange EU-land. For eksempel er det mange politiske partier og folkevalgte forsamlinger som ikke har etiske retningslinjer. Manglende åpenhet om finansiering av politiske partier er stadig et problem, og det er få land som har innført effektive sanksjoner mot ulovlig partifinansiering.

De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.

Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.

Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året. Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.

Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.

Representanter fra de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet bør årlig komme sammen en uke i begynnelsen av januar. Det foreslår nestleder i den sosialdemokratiske gruppen i tyske Bundestag, Axel Schäfer, i et intervju med EurActiv. Han foreslår en løsning som er pragmatisk og som ikke vil kreve traktatsendringer:

• Representantene kommer sammen og danner parti-fraksjoner på tvers av de nasjonale grensene
• Det skal foregå en strukturert meningsutveksling om saker som er til behandling nasjonalt og i EU
• Samlingen skal resultere i ulike initiativ knyttet til EU-relaterte saker. Resolusjonene rettes til Europaparlamentet som tar det videre mot Europakommisjonen.

Schäfer viser til at man på EU-nivå har nådd en grad av regulering som ikke hadde vært tenkelig for noen få år siden, og at det er et behov for et sterkere og mer effektivt samarbeid mellom parlamentene.

Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) foreslo forrige uke et eget eurosone-parlament. Schäuble mener det kan gjøres før en eventuell traktatendring, ved at man lar eurosone-parlamentet bestå av medlemmer fra parlamentene i eurosone-landene. Ifølge EUobserver var Sveriges finansminister Anders Borg skeptisk til ideen, og stilte spørsmål ved om en ny institusjon vil kunne styrke borgernes tillit til EU.

I et utkast til CDUs manifest for valget til Europaparlamentet, skal det være foreslått en mulighet til å forkaste forslag fra Kommisjonen dersom det er flertall for dette blant de nasjonale parlamentene. Det største tyske partiet ønsker også å trekke mer av lovgivningen tilbake til de enkelte landene.

Europakommisjonens forslag om en ny forordning som skal styrke de største bankenes motstandsevne har fått kritikk fra flere hold. Svenska Bankföreningen krever at regjeringen stanser Kommisjonens forslag eller forhandler fram et unntak for svenske storbanker. Tyskland og Frankrike er også skeptiske siden begge landene allerede har innført egen lovgivning, og som av flere blir sett på som mindre ambisiøs. Storbritannia er imidlertid fornøyd med forslaget, som ifølge regjeringens talsmann har mye til felles med egen bankreform.

EU-kommissær Michel Barnier omtaler forslaget som den siste brikken for å kunne fullføre reformen av det europeiske banksystemet. Den gjelder banker som er «for store til å feile, for dyre å redde og for vanskelige å avvikle». Forslaget, som er merket som EØS-relevant, omfatter blant annet:

• et forbud mot verdipapirhandel for egen regning. Målet er å stanse spekulativ handel med finansielle instrumenter og råvarer som bare er til nytte for bankene, men ikke for kundene og den virkelige økonomien.
• en mulighet for nasjonale tilsyn til å kreve at visse handelsaktiviteter (på aksje- og eiendomsmarkedet) som er forbundet med høy risiko skal skilles ut i egne datterselskap. Kommisjonen presiserer at bankene kan unngå dette, hvis de overfor tilsynsmyndighetene kan vise til at risikoen begrenses med andre midler.

Forslaget bygger på Liikanen-rapporten fra 2012, men legger opp til at de nasjonale tilsynene har et visst handlingsrom. Imidlertid vil det være Den europeiske sentralbanken (ECB) som har myndighet overfor bankene i de landene som vil delta i Single Supervisory Mechanism (SSM). Også EU-land utenfor euro-området kan velge å knytte seg til SSM.

Samme dag la Kommisjonen også fram et forslag som gjør virksomheten til skyggebanker mer gjennomsiktig. Skyggebanker er den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Hensikten med forslaget er å hindre at banker forsøker å omgå bestemmelsene ved å flytte deler av aktivitetene til skyggebanksektoren.

Europakommisjonen har sendt nye retningslinjer til EU-land som har regler som hindrer borgere i å stemme ved nasjonale eller regionale valg, fordi de bor i et annet EU-land. Fem medlemsland har slike ordninger for øyeblikket (Danmark, Irland, Kypros, Malta og Storbritannia).

EU-traktatene gir medlemslandene rett til selv å bestemme hvem som får stemmerett ved nasjonale valg, men ifølge Kommisjonen kan et slikt tap av stemmerett ha en negativ innvirkning på retten til fri bevegelse i EU. Det er også i strid med den grunnleggende forutsetningen for unionsborgerskapet, som er å gi borgerne ytterligere rettigheter og ikke å frata dem rettigheter.

«Stemmerett er en av borgernes grunnleggende politiske rettigheter. Den er en del av demokratiets vesen. Å frata borgerne deres stemmerett, når de flytter til et annet EU-land, er faktisk ensbetydende med å straffe dem for å ha brukt retten til fri bevegelighet. En slik praksis risikerer å gjøre dem til annenrangs borgere», sier EU-kommissær Viviane Reding.

De fem landene har ulik praksis. Danske borgere må registrere en intensjon om å returnere til landet innen to år for å kunne stemme, reglene er nedfelt i grunnloven og kan bli vanskelige å endre. Viviane Reding sier hun har mottatt et «konstruktivt svar» fra danske myndigheter. Malta er det eneste landet som ikke har svart Kommisjonen, ifølge Europolitics.

Et nytt direktiv skal også gjøre det lettere for EU-borgere som bor i et annet EU-land å stille som kandidater til europaparlamentsvalget i 2014, og er et av flere tiltak fra Kommisjonen for å øke valgdeltakelsen. Medlemslandene har hatt frist til 28. januar med å implementere de nye bestemmelsene.

 

 

Seminar om Europeisk IKT-politikk - Kommunal- og moderniseringsdepartementet arrangerer seminar 6. februar. Kva kan Noreg læra av EUs Digitale agenda og kva kan Europa læra av Noreg? Seminaret vil bli streama her.

Towards an Active Role for the EU in the Arctic? - artikkel av Kathrin Keil og Andreas Raspotnik frå tenketanken The Arctic Institute: «the article aims to have a close look at potential EU ‘gateways’ to the Arctic [...] The former aspect looks at the historical, institutional, and legal links between the EU and the three Arctic actors Norway, Iceland, and Greenland. The latter examines concrete steps of cooperation between the EU and these countries in selected, Arctic-relevant policy areas».

CCS : policyfocus - flere artikler i siste nummer av The Parliament (side 43-50). Blant annet et intervju med saksorfører i Europaparlamentet Chris Davies: EU must look beyond short term fixes to reduse CO2 emission.

Norsk transport : veien videre - rapport frå Fafo (2014:3): «Hva kjennetegner utviklingstrekk og nåsituasjon i de bransjene hvor Norsk Transportarbeiderforbund sine medlemmer jobber? Rapporten analyserer hva som har drevet utviklingen siden murens fall og hvilke problemstillinger medlemmene opplever at de står overfor i dag. Videre speides det framover mot 2020 – i lys av teknologiske, miljømessige, strukturelle og politiske endringskrefter».

Parliamentary Questions in Selected Legislative Chambers - rapport fra Europaparlamentets Policy Department. Inneholder oversikt over spørreinstituttet i nasjonale parlamenter i ulike EU-land pluss Norge: typer spørsmål, begrensninger, statistikk m.m.

Multi-speed Europe? : differentiated integration in the external relations of the European Union - rapport fra The Finnish Institute of International Affairs: «Thus far there is rather limited evidence that the level of differentiation is increasing in the EU’s external relations due to the ongoing developments related to the EU’s financial and economic crisis».

Differentiated Integration in the EU – From the inside looking out - ebok frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «analyses the various means by which differentiation is shaped in the realm of EU external action. The contributors offer a kaleidoscopic view of legal constructs and policy aspects of differentiation in EU external action, namely the Common Foreign and Security Policy (CFSP), Common Security and Defence Policy (CSDP) and the external dimension of the Area of Freedom, Security and Justice (AFSJ)».