Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden
Stortingsrepresentanter i salen, oktober 1965. Foran sitter Norges første kvinnelige justisminister, Elisabeth  Schweigaard Selmer.

Stortingsrepresentanter i salen, oktober 1965. Foran sitter Norges første kvinnelige justisminister, Elisabeth Schweigaard Selmer. Foto: Johan Brun / Norsk Folkemuseum.

Kvinner i politiske maktposisjoner

Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. Ved stortingsvalget i 2021 ble 76 kvinner valgt inn på Stortinget. Dette gir en kvinneandel på oppunder 45 %, noe som er det høyeste noensinne. 

Den første kvinnen som møtte på Stortinget var Anna Rogstad. Hun ble innkalt som vararepresentant for Frisinnede Venstre i 1911. Noen år tidligere, i 1907, hadde kvinner som oppfylte visse krav, fått rett til å stemme ved stortingsvalg. Dermed kunne de også velges til Stortinget. Slik hang det sammen at Rogstad kunne møte på Stortinget to år før allmenn stemmerett for kvinner ble enstemmig vedtatt i 1913. Deretter gikk det 11 år før arkitekten Karen Platou fra Høyre ble første, fast innvalgte kvinnelige representant.

Les mer om kampen for kvinners stemmerett. 

Etter 1945 økte i kvinneandelen på Stortinget gradvis, men det var først på 1970-tallet at utviklingen skjøt fart. I etterkrigstiden kom kvinnene gradvis inn i viktige parlamentariske verv. Fra midten av 1970-tallet inntok kvinner også lederposisjoner i partiene på Stortinget.

Sist oppdatert: 30.01.2023 17:19
: