Da Riksforsamlingen møttes på Eidsvoll i 1814, var Christian Magnus Falsen en ledende skikkelse i Selvstendighetspartiet. Han regnes som en av de viktigste arkitektene bak den norske grunnloven.

Wilhelm Frimann Koren Christie var Stortingets første president. Han ledet forhandlingene med svenskene høsten 1814, og skal ha mye av æren for at den norske grunnloven ble bevart i unionen med Sverige. 

Johan Sverdrup – «parlamentarismens far» kjempet for at «all makt» skulle samles til debatt i Stortinget, og det førte til parlamentarismens første gjennombrudd i 1884.

Den første kvinnen som tok sete i Stortinget var Anna Georgine Rogstad (1854–1938). Hun var en aktiv kvinnesakskvinne, og var selv med på å drive frem den endringen i stemmerettsreglene som ga henne anledning til å stille til valg i 1909.

I 1921 ble Karen Platou (H) som første kvinne valgt til fast plass på Stortinget. Da hun tok sete i  Stortinget 11. januar 1922, var det en milepæl for kvinners politiske representasjon.