EU/EØS-nytt - 9. juni 2021

Kommisjonen åpner sak mot Tyskland om EU-rettens forrang | Forslag til endring av «grønne» statsstøtteregler | Forslag om felleseuropeisk e-ID | Schengen-reform: grensekontroll skal være «siste utvei» | Mange endringsframlegg til direktivet om minstelønningar | Norsk deltakelse i BEREC nærmer seg løsning

Kommisjonen åpner sak mot Tyskland om EU-rettens forrang

Europakommisjonen åpnet i dag en traktatbruddsak mot Tyskland for overtredelse av de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Saken gjelder en avgjørelse i den tyske forfatningsdomstolen i 2020 som utfordret godkjenningen av Den europeisk sentralbankens (ECB) støtteprogram for kjøp av statsobligasjoner, selv om EU-domstolen allerede hadde slått fast at det var i tråd med EU-retten. Det tyske parlamentet har godkjent ECBs støtteprogram, men Kommisjonen velger likevel å åpne en sak mot Tyskland for å slå fast at EU-domstolen har forrang over nasjonale domstoler. EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet i 2017 en traktatbruddsak mot Island knyttet til at Island ikke sikrer at EØS-lovgivning har forrang framfor nasjonal rett.

Forslag til endring av «grønne» statsstøtteregler

Europakommisjonen foreslår endringer i retningslinjene for statsstøtte på områdene klima, energi og miljøbeskyttelse. Endringene innebærer utvidede muligheter for å gi støtte til teknologiutvikling som kan bidra til å realisere EUs grønne giv, samtidig som det gis insentiver til å fase ut fossilt brennstoff. Prosjekter innen fornybar energi, grønn mobilitet, omstilling til en sirkulær økonomi, energisparing og biodiversitet kan etter de nye reglene dra nytte av offentlige investeringer på opptil 100 prosent. Retningslinjene gir også mulighet for nye støtteelement, som bruk av CO2-differansekontrakter. Slike kontrakter kan være aktuelle for å fremme teknologier som hydrogenproduksjon og karbonfangst og -lagring. Endringsforslaget er på høring, og det er ventet at de nye retningslinjene vil bli vedtatt mot slutten av året.

Forslag om felleseuropeisk e-ID

Europakommisjonen presenterte 3. juni sitt forslag til et rammeverk for en digital «ID-lommebok» (European Digital Identity Wallet), i form av en app som skal kunne brukes av alle EU-borgere og andre som er bosatt i unionen, samt EU-virksomheter, skriver Kommisjonen i pressemeldingen. Det nye initiativet bygger på og endrer eIDAS-forordningen, som er en del av EØS-avtalen, men forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Prosjektet skal gi europeiske borgere en online lagringsplass for sine identifikasjonsdokumenter, og sikre gjensidig anerkjennelse på tvers av medlemslandene. EU-landene vil være forpliktet til å tilby tjenesten, men det vil være frivillig for innbyggerne om de vil ta den i bruk, og den skal basere seg på eksisterende nasjonale ordninger. Forslaget kan potensielt ha dyptgripende implikasjoner for mange aktører i norske næringer, mener Finans Norge. Kommisjonen varsler at et lovforslag om et europeisk personnummer vil bli lagt frem i 2023. Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité mener dette må innføres raskere for å fremme trygdekoordinering og forhindre sosial dumping.

Schengen-reform: grensekontroll skal være «siste utvei»

Europakommisjonens strategi for å styrke Schengen-samarbeidet ble lagt fram forrige uke. Siden 2015 har flere land innført indre grensekontroll med begrunnelse i migrasjon, terrortrusler eller som nå pandemien. Kommisjonen mener økt tillit er viktig for å hindre dette og sikre at grensekontroll skal bli en «siste utvei». Tillit skal bygges opp gjennom ulike tiltak, som bedre tilsyn med landenes kontroll av EUs yttergrenser, økt politisamarbeid og fullt operative IT-systemer. Et forslag til endring av dagens grenseforordning skal legges fram i høst. Her varsler Kommisjonen en myk tilnærming med vekt på tett politisk og teknisk dialog med EU-land som innfører indre grensekontroll.

Mange endringsframlegg til direktivet om minstelønningar

Europaparlamentet har 918 endringsframlegg til utkastet til direktiv om tilstrekkelege minstelønningar i Europa. Arbeids- og sosialkomiteen drøfta desse 3. juni. Det er brei støtte til intensjonane bak framlegget og dei fleste politiske gruppene støttar også innføring av eit direktiv om minstelønningar. Samstundes er det ein del som framleis meiner det juridiske grunnlaget ikkje er godt nok avklart eller som er urolege for korleis eit direktiv vil påverke arbeidslivsmodellane i mellom anna Danmark og Sverige.

Norsk deltakelse i BEREC nærmer seg løsning

Arbeidet med å sikre Norge en tilfredsstillende deltakelse i BEREC har pågått siden opprettelsen i 2009. BEREC er en sammenslutning av europeiske tilsynsmyndigheter innenfor elektronisk kommunikasjon. En revisjon av EUs ekomregelverk i 2018 åpner for at EØS EFTA-landene kan få full deltakelse uten stemmerett. Nå har Europakommisjonen lagt fram et forslag til nødvendige tilpasningstekster, noe som åpner for at EU-regelverket kan tas inn i EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil få enkelte oppgaver, blant annet knyttet til uttalelser om frekvenspolitikken og grenseoverskridende tvister.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 10. juni 2021 – som forberedelse til møtet har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon utarbeidet bakgrunnsinformasjon. Informasjonspakken er knyttet til sakene på dagsordenen: handelsavtalen med Storbritannia, EU-regelverk om koronasertifikater, vaksiner (WTO/TRIPS), EØS-midlene (Ungarn, forhandlinger om ny periode), norsk formannskap i Østersjørådet, bærekraftig finans/taksonomien.

Fakta om frihandelsavtalen med Storbritannia – fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Brexit, Norge og den nye handelsavtalen – NUPI-seminar 15. juni.

Energinytt uke 22 – fra Norges delegasjon til EU.

EU-nytt: utdanning, forskning og innovasjon – fra Norges delegasjon til EU.

Det slovenske formannskapet – ny nettside. Den inneholder blant annet det slovenske formannskapets prioriteringer når de tar over formannskapet i EU 1. juli.

Resilience and recovery : public opinion one year into the pandemic – en spesialutgave av Eurobarometer gjennomført på oppdrag av Europaparlamentet.

Lärdomar från pandemin kan reformera Europaparlamentet – innlegg av Europaparlamentets president David Sassoli.

Letter: MEPs should block the EU’s “green” investment list – for now – brev fra 91 miljø- og forbrukerorganisasjoner til Europaparlamentet om å utsette behandlingen av den delegerte rettsakten om de to første miljømålene, til de andre delene også er lagt fram.

Villkorsmekanismen – sista halmstrået för EU:s rättsstatsprincip? – analyse fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).

Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet – artikkel av Marte Dahl Reisæter i Lov og rett 4/2021: «analysene viser utfordringer ved ivaretakelse av effektiv rettsbeskyttelse, som også gjør seg gjeldende mer generelt for EØS-avtalens mulighet til å holde følge med fremveksten av spesialiserte EU-byråer».

Rammer for domstolskontroll ved brudd på EØS-rettslige forpliktelser på miljøforvaltningsrettens område – artikkel av Gunnhild Storbekkrønning Solli i Lov og rett 4/2021: «Nyere miljøforvaltningsrett har i stor grad EØS-rettslig opphav. Hvilken betydning har dette for domstolenes kontroll med nasjonale myndigheters overholdelse av regelverket?».

Trygd og reiserestriksjoner : om aktivitets- og samtykkekrav ved rett til arbeidsavklaringspenger og oppholdskrav ved dagpenger – masteroppgave av Sigve Berg Tronsmoen, juridisk fakultet, UiO.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Lars Hallvard Kvarsnes (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth