Bakgrunn
Som nasjon står Norge
i en særstilling der nøkkelindustri i over hundre år er bygd på
lave energikostnader takket være fornybar energi fra vannkraft.
Vannkraften gir oss både arbeidsplasser og muligheten til å produsere
eksportvarer med et mye lavere klimaavtrykk enn mange andre steder
i verden. En økt krafteksport med tilhørende import av høyere strømpriser
kan imidlertid true både nåværende og framtidige miljøvennlige industriarbeidsplasser.
I Norges vassdrags-
og energidirektorats (NVE) rapport for 2. kvartal 2021 meldes det
om at «kraftprisene sør i landet har vært rekordhøye for årstiden».
Direktøren i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE forklarer prisstigningen
slik:
«Årsaken til de høye
kraftprisene i Sør-Norge er sammensatt. En viktig årsak er de økte
kraftprisene i Europa. Norge og Norden er tett knyttet til det europeiske
kraftmarkedet og kraftprisene der påvirker derfor de norske kraftprisene.»
Samtidig har man
en situasjon der fyllingsgraden i norske magasiner er lav. Statnett
har denne høsten advart kraftbransjen mot en stram kraftsituasjon,
der deler av prisområdene går fra grønt til gult nivå. Mange magasiner
har hatt sitt laveste nivå på 20 år.
Parallelt tilrettelegges
det for stadig mer krafteksport. I vår førte åpningen av strømkabelen
NordLink til Tyskland til markant høyere strømpriser i Sør-Norge. Denne
kabelen kan teoretisk eksportere over ti pst. av Sør-Norges totale
kraftproduksjon per dag til Tyskland, med sin kapasitet på 1 400
MW. 1. oktober satte staten gjennom Statnett i gang prøvedrift på
den nye eksportkabelen North Sea Link. Den strekker seg 1 700 kilometer
fra Suldal i Rogaland til Blyth i England. Denne kabelen har kapasitet
til å eksportere 10 TWh i løpet av et år. Dette tilsvarer nesten
fem ganger strømforbruket til hele Trondheim by på et år, eller
godt over dobbelt så mye som Hydros aluminiumsfabrikk i Sunndal
bruker på å produsere 330 000 tonn aluminium i løpet av et år.
Søknaden om utbyggingen
av kabelen NorthConnect ligger fremdeles på vent i Olje- og energidepartementet.
Kabelen skal koble Norge tettere til strømmarkedet i Skottland,
der prisene ligger betydelig over de norske. Stortinget har vedtatt
at Statnett skal eie alle utenlandsforbindelser, men regjeringen
Solberg vil ikke avvise den private søknaden, og den kan nå godkjennes av
statsråden når som helst. Forslagsstillerne mener at søknaden må
avvises.
Utvekslingskapasiteten
mot andre land er mer enn god nok for å sikre strøm i tørrår. Den
tettere koblingen mot strømnettet i Europa og eksporten av mer norsk kraft
gir oss høyere strømpriser og større usikkerhet for norsk industri.
Kombinasjonen av sterkere markedsretting, tilrettelegging for storstilt
krafteksport og synkende forsyningsgrad gir grunn til bekymring.
EØS-avtalens artikkel
112 åpner for at det er mulig å ta grep dersom det oppstår alvorlige
økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter. Når
forsyningssikkerheten blir kritisk, slik man ser med den stramme
situasjonen for fyllingsgraden i magasinene, mener forslagsstillerne
det er grunn til å bremse krafteksporten. Når det gjelder Storbritannia,
har regjeringen Solberg inngått en avtale om handel med elektrisitet
og samarbeid om overføringsforbindelser. I denne avtalen ligger
det få muligheter til å regulere strømeksporten, men det finnes
noen unntak. Forslagsstillerne mener at denne avtalen bør reforhandles,
med sikte på en ny avtale som gir Norge mulighet til å regulere
strømeksporten for å sikre norsk industri.