Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til Stortingets vedtak i Innst. S. nr.
210 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:50 (2003-2004). Vedtaket gikk
ut på at barn og barnefamilier som hadde vært
3 år eller mer i asylmottak, hvorav minst 1 år
etter at det var fattet et endelig avslag på asylsøknaden,
skulle få vurdert saken på nytt med fokus på barnas
situasjon. Dette var ikke et amnesti, men det ble sagt at sakene
skulle gis en sjenerøs vurdering. Det ble presisert at
dette skulle være et engangstilfelle. Det var en forutsetning
at nødvendige tiltak skulle iverksettes, slik at det ikke
på et senere tidspunkt ble behov for et tilsvarende vedtak.
Utlendingsdirektoratets (UDI) statistikk pr. 1. februar
2006, viser at det bodde 419 barn i asylmottak som fikk opprettet
asylsak for mer enn tre år siden. 78 av disse barna har
fått oppholdstillatelse, og venter på bosetting
i en kommune. Av de resterende barna har 204 fått avslag
på klagesak i Utlendingsnemnda (UNE). 96 barn har saken
til ordinær klagebehandling i UNE.
Uavhengig av årsakene til lang oppholdstid i mottak
har norske myndigheter et særskilt ansvar for å sikre
barn de rettigheter som er nedfelt i norsk lov, blant annet gjennom
implementeringen av FNs konvensjon for barns rettigheter. Å leve
med en mangeårig uavklart situasjon rammer barn og unge
sterkt. Barn i mottak blir frarøvet muligheten til å ha
en god barndom, når asylprosessen tar lang tid. Deres barndom
er "satt på vent". De vet ikke hvordan fremtiden deres
skal se ut, og de vet ikke hvilket land de skal bo i. Det er vanskelig å gi
god skolegang og en god oppfølging av helseproblemer. Noen
opplever det vanskelig å leve sammen med mange voksne som
er i en psykisk svært presset situasjon. Det kan også være vanskelig å knytte
seg til venner fordi de ikke vet om de må reise.
Mottakene skal være midlertidige botilbud, og er ikke
lagt til rette for eller ment å være et bosted
som barn og foreldre skal bo i over lang tid. Imidlertid viser det
seg at mange barn og deres familier blir sittende i flere år
på asylmottak, også etter at de har fått
endelig avslag på sine søknader. Det er viktig å finne gode,
varige løsninger som gjør at man ikke trenger midlertidige
akuttordninger. Forslagsstillerne ser det som ønskelig
at Regjeringen i den pågående prosessen inviterer
til en bred og konstruktiv dialog med de politiske partiene, fagmiljø og
organisasjoner, slik at man sammen kan bidra til å skape
et system for bedre å ivareta disse barna i fremtiden.
Forslagsstillerne vil understreke behovet for å kutte
ned på saksbehandlingstiden. Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen skriver i sitt svarbrev av 23. mars 2006 på skriftlig
spørsmål fra Bjørg Tørresdal
(KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren (Dokument nr. 15, spørsmål
nr. 604 (2005-2006)) at:
"…det er viktig å ha en kortest mulig saksbehandlingstid
som likevel er forsvarlig og individuell. I tillegg må avslag
følges opp med raske returer, og innvilgelser med raskere
bosetting. En tverrdepartemental, hurtigarbeidende arbeidsgruppe
skal vurdere ulike tiltak for å få ned oppholdstiden
for barn og barnefamilier i mottak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Justisdepartementet og Utenriksdepartementet samarbeider også om
et returprosjekt som skal gå bredt inn i returproblematikken
både politi- og utlendingsmyndighetene står overfor
på ulike nivåer."
Forslagsstillerne har tiltro til Regjeringens arbeid med å få effektive
tiltak som vil redusere omfanget av saker der barn blir boende lenge
i asylmottak, slik at det ikke blir behov for et nytt tilsvarende
vedtak.
De barn som i dag har vært mer enn tre år i
asylmottak, bør få muligheten til å få sakene
sine vurdert på nytt, med utgangspunkt i barnas situasjon.
Humanitære og menneskerettslige hensyn må avveies
mot den restriktive linje norsk flyktning- og asylpolitikk føres
etter, og opp mot hensynet til det enkelte menneskets faktiske livssituasjon,
når situasjonen har vært problematisk i en årrekke.
Det er viktig å sørge for at et nytt engangsvedtak ikke
fører til at foreldre spekulerer i lang saksbehandlingstid,
og bruker barna sine som ankerfeste i Norge, for selv å få opphold.
Vi trenger derfor varige tiltak for å unngå dette.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen som et engangstilfelle gi de barnefamiliene
som pr. i dag har vært i norske mottak i tre år
eller lenger, mulighet til å få sakene sine grundig
behandlet på nytt, med sterk presumpsjon om at oppholdstillatelse
innvilges.
5. april 2006