Til Stortinget
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) sitter for tiden
ca. 5 000 barn i norske asylmottak. Mottakene skal være
midlertidige botilbud og er ikke lagt tilrette for eller ment å være
et bosted som barn og foreldre skal bo i over lang tid. Imidlertid
viser det seg at mange barn og deres familier blir sittende i mange år på asylmottak,
også etter at de har fått endelig avslag på sine
søknader. Årsakene til at noen barn blir sittende
i mange år i mottak, er at norske myndigheter ikke greier å effektuere
sine vedtak om at familiene skal sendes ut av landet, enten fordi
familiene er definert som "ikke returnerbare" eller fordi foreldrene
av ulike grunner ikke frivillig ønsker å reise
fra Norge. Uavhengig av grunn har norske myndigheter et ansvar for å sikre
barn de rettigheter som er nedfelt i norsk lov, blant annet gjennom
implementeringen av FNs konvensjon for barns rettigheter.
Både Danmark og Sverige har regler om foreldelse av
vedtak og mulighet for å søke på nytt.
I Sverige foreldes et avslag på søknad om asyl
dersom det ikke har blitt iverksatt innen fire år etter
at det ble rettskraftig. Grunnen til dette regelverket er blant
annet for å skåne utlendinger fra å måtte
leve i flere år under trussel om uttransportering. Det
gis ikke automatisk oppholdstillatelse etter foreldelse, men kreves
at vedkommende søker på nytt, for deretter å bli
gitt individuell behandling. Dersom søker har unndratt
seg effektuering eller på annen måte selv har
bidratt til at ventetiden har blitt så lang, kan den nye
søknaden avslås og vedtak om utvisning og uttransportering
fattes. I tillegg må unndragelse være den avgjørende årsaken
til at vedtaket ikke har kunnet iverksettes. Estimater fra svenske
myndigheter tilsier at dette dreier seg om ca. 100 saker, men man
har ikke noen egen statistikk på denne type saker.
Å leve med en slik uavklart situasjon rammer barn og
unge sterkt, noe som også er synliggjort av en del av de
barna som nå selv sitter i norske asylmottak. Omlag 62
av dem har sittet i en slik usikker situasjon i mottak i tre år
eller lengre, og de gir noen klare meldinger om hva dette gjør
med livet deres og manglende forutsigbarhet.
UDI har i en rapport om lengeværende i mottak tatt opp
problematikken som her beskrives, gjennomgått nåværende
praksis og kommet med forslag til endringer/forbedringer.
Regelverket bør endres for å gi lengeboende
i asylmottak muligheten til å få sakene sine vurdert
på nytt, med utgangspunkt i at sterke menneskelige hensyn
i mange tilfeller vil tilsi at barn og deres familier bør
innvilges opphold på humanitært grunnlag dersom
de har oppholdt seg som asylsøkere i Norge i over tre år.
Dette vil også gjelde andre som av forskjellige grunner
ikke lar seg returnere til hjemlandet.
Det bør av den grunn utarbeides regelverk i Norge mer
i tråd med det man har både i Danmark og Sverige,
i et forsøk på å skape mer forutsigbare
forhold i de sakene hvor de det angår har vært
her så lenge at de defineres som "lengeværende".
Humanitære og menneskerettslige hensyn må avveies
mot den restriktive linje norsk flyktninge- og asylpolitikk føres
etter, og opp mot hensynet til det enkelte menneskets faktiske livssituasjon,
når situasjonen har vært problematisk i en årrekke.
I tillegg vil det også reises spørsmål
i forhold til menneskerettigheter, sett opp mot tidsmomentet, og
det at den norske menneskerettighetslovens § 3
sier at bestemmelsene i de tre sentrale menneskerettighetskonvensjonene
"skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning".
I forhold til den gruppen av mennesker som her kan defineres som"lengeværende", vil
både EMK artikkel 3 (… utsatt for umenneskelig eller
nedverdigende behandling ...) og artikkel 8 (retten til
et privatliv og et familieliv) være aktuelle å bruke.
Bestemmelsene tar for seg retten til utfoldelse gjennom respekt
for den enkeltes menneskeverd.
Det bør fremgå tydelig av norske regler at
saker som ikke er behandlet innen en viss frist, foreldes og at
det ved ny søknad, særlig der hvor barn er involvert,
er en sterk presumpsjon for at oppholdstillatelse innvilges. Det
bør alltid legges barnefaglig kompetanse til grunn i slike
saker.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til ordning for foreldelse av avslag om opphold for barnefamilier
som har bodd lenge i asylmottak, med mulighet til å søke
på nytt.
2. Stortinget ber Regjeringen gi de barnefamiliene som pr.
i dag har vært i norske mottak i tre år eller lenger,
mulighet til å omfattes av en slik ordning, og å få sakene
sine grundig behandlet på nytt med en sterk presumpsjon
om at oppholdstillatelse innvilges.
12. mars 2004