Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Peter Christian
Frølich (H) [10:17:12 ] (ordfører for saken): Finnmarksdomstolen
er opprettet på bakgrunn av finnmarksloven. Den skal løse saker
mellom private og Finnmarkseiendommen om eiendomsrett. Det er i
lovens ånd at den private part i slike saker skal ha et sterkt vern og
sterke rettigheter.
Bakgrunnen for denne proposisjonen
er at det har vært uklarhet knyttet til omfanget av hva som skal
dekkes av saksomkostninger. Dagens formulering i loven er tvetydig.
Den kan enten tolkes i retning av å være veldig snever, eller den
kan tolkes i retning av å være veldig vid. Derfor har det vært nødvendig
med en balansert presisering av omfanget.
Det komiteens flertall har landet
på å støtte, er at nødvendige kostnader dekkes. Man skal også få
dekket kostnader for å undersøke om man i det hele tatt har en god
og rimelig sak, dvs. at den private part fortsatt er veldig sterkt vernet
av loven i dette tilfellet.
Det er bare rett og rimelig at vi
setter noen grenser også for dekning av saksomkostninger. Enten
man befinner seg i nord eller sør i dette landet, er det sånn at
rettsordninger som i ytterste konsekvens kan virke prosessdrivende
og konfliktskapende eller konfliktforlengende, bør unngås. Vi så
da denne domstolen trådte i kraft, at kostnadsanslagene for dekning
av saksomkostninger ble brutt veldig tidlig. Deretter kom det anmodning
om tilleggsbevilgning, og så ble også tilleggsbevilgningene brukt.
Det ble etter hvert ganske tydelig at man måtte gjøre en justering
av regelverket.
I det opprinnelige høringsforslaget
lå det på bordet et forslag som tok et ganske markert steg unna
det som er dagens rettstilstand. Det kom høringsinnspill, departementet
lyttet, spesielt til samiske miljøer, og forslaget som ble oversendt
Stortinget og justiskomiteen, mener jeg er veldig balansert og godt.
Jeg er glad for at justiskomiteens flertall støtter det som ligger
på bordet.
Lise Wiik (A) [10:19:49 ] : Proposisjonen
omhandler endringer i loven § 43 som i dag sier at staten skal dekke partenes
saksomkostninger i alle saker for Utmarksdomstolen mellom Finnmarkseiendommen
og andre parter. Departementet går nå inn for å justere statens
plikt til å dekke saksomkostninger i nevnte saker. Komiteens flertall
mener at det er viktig at adgangen til å få dekket saksomkostninger
ikke er for vid, fordi det kan fungere som oppfordring til å reise
sak.
Arbeiderpartiet mener dette er ubegrunnet
frykt. Vi viser til flere høringssvar som hevder at det ikke er
holdepunkter for å mene at den nåværende retten til dekning av saksomkostninger
har virket prosessdrivende og konfliktforlengende. Arbeiderpartiet
vil også vise til at de aller fleste høringsinstansene er imot lovforslaget.
Kun tre høringsinstanser er for. Vi vil også vise til Advokatforeningen
som peker på at gjeldende rett må forstås på bakgrunn av Utmarksdomstolens
avgjørelse om spørsmålet, og at rettstilstanden ikke burde endres.
Advokatforeningen viser til at kostnadene er det klareste hinderet
for at samer kan fremme og få avgjort sine krav, og at risiko for
å bli ilagt saksomkostninger vil være av sentral betydning for om
berørte parter vil forfølge en sak for Utmarksdomstolen. Arbeiderpartiet
ser det som svært uheldig at vi her kan få forskjellsbehandling.
Arbeiderpartiet vil også peke på
at dagens § 43 i finnmarksloven er veldig lik den ordningen man
i sin tid hadde for Utmarksdomstolen for Nordland og Troms, og vi
mener det ville være feil å ha en dårligere ordning for Finnmark.
Arbeiderpartiet vil stemme imot endring av loven § 43.
Statsråd
Anders Anundsen [10:21:59 ] : Forslaget i proposisjonen innebærer
en viss reduksjon i statens dekning av partenes saksomkostninger
for Utmarksdomstolen sammenlignet med hvordan Utmarksdomstolen har forstått
finnmarksloven på dette punkt. Formålet er å hindre at regelen er
så vid at den oppfordrer til grunnløse søksmål. Samtidig er det
viktig at adgangen til å få dekket sakskostnader fortsatt omfatter
alle tilfeller der det er et reelt behov for domstolsavklaring.
Jeg er derfor fornøyd med at komitéflertallet
støtter regjeringens forslag. Etter forslaget vil statens plikt
til å dekke sakskostnader nyanseres ut fra hvem som har fått medhold
i Finnmarkskommisjonens rapporter, og hvem som reiser sak. Forslaget
legger opp til en omfattende dekning av sakskostnader for private
parter. Sakskostnadene vil dekkes i samtlige saker der Finnmarkseiendommen
har motsatt seg en konklusjon fra Finnmarkskommisjonen om at den
private part har rettigheter til grunnen. Sakskostnader vil dekkes
i alle andre saker der Finnmarkseiendommen reiser sak. I tillegg
skal den private parts kostnader dekkes dersom det er grunn til
å tro at søksmålet fra den private part kan føre frem. Utover dette
kan den private parts kostnader dekkes etter en konkret vurdering.
Den private part kan få avklart på forhånd om kostnadene vil dekkes,
og staten dekker dessuten kostnadene ved avklaringen. Finnmarkseiendommen
vil få dekket sine sakskostnader når den private reiser sak, men
ikke ellers.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets komitémedlemmer har innvendinger til lovforslaget,
dels gjengitt fra talerstolen nå nylig. Det kan virke som om disse
medlemmene bare har lest høringsnotatet og høringsinnspillene og
ikke det faktiske forslaget i proposisjonen. Regjeringen gjorde
vesentlige endringer på bakgrunn av innsigelsene som kom i høringsrunden.
Jeg har merket meg at komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet bemerket at
Finnmarkseiendommen «vil kunne bringe alle sine tapte saker inn
for Utmarksdomstolen uten økonomisk risiko». Det ville vært tilfellet
dersom forslaget som ble sendt på høring, ble foreslått i proposisjonen.
Etter lovforslaget som ligger i proposisjonen, hvor vi har tatt
høyde for de innkomne høringsuttalelsene, er situasjonen en helt
annen. Hvis Finnmarkseiendommen selv går til sak, har den selv ansvaret
for egne kostnader, slik det vanligvis er etter tvisteloven.
At det er gjort omfattende endringer
for å komme høringsinnspillene i møte, underbygges av at Sametingets svært
kritiske høringssvar nå har bidratt til at man med dette forslaget
er enig i regjeringens forslag i proposisjonen.
Som komitéflertallet nevner, representerer
lovforslaget en videreføring av samarbeidet om finnmarksloven og ikke
et brudd med kompromisset den gang. Lovendringen vil bidra til at
de midler som er bevilget til rettighetskartleggingen i Finnmark,
kan benyttes på en fornuftig måte. Fremdriften i kartleggingsarbeidet
blir også bedre. I denne forbindelse vil jeg vise til statsråd Listhaugs
svar på mine vegne på spørsmål 13 i Stortingets spørretime den 9.
november fra representanten Kåre Simensen.
Det er truffet tre tiltak for å
løse utfordringen knyttet til rettighetskartleggingen. Det ene var
lovforslaget i Prop. 155 L for 2015–2016 om en viss justering av
sakskostnadsregelen i finnmarksloven. Det andre var at det i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett i 2016 ble besluttet at slike saksomkostninger
ikke lenger skal dekkes over Utmarksdomstolens budsjett, men som
regelstyrte utgifter over kapitlet for fri rettshjelp. På den måten
ble en meget variabel utgiftspost som vanskeliggjorde planleggingen
av fremdriften, trukket ut av tildelingen til rettighetskartleggingen.
Det tredje tiltaket er at det under Stortingets budsjettbehandling
i år kan klargjøres hvilket beløp som egentlig er tildelt rettighetskartleggingen
i Finnmark. Jeg viser til budsjettproposisjonen der det fremgår
at 16 mill. kr er tildelt rettighetskartleggingen i Finnmark under
kap. 410 Domstolene.
Kort oppsummert: Jeg er glad for
at komiteen støtter regjeringens forslag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.