Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Haakon Blankenborg.
Haakon Blankenborg (A) [10:04:44]: Eg har eit spørsmål til
statsråden for utviklingssaker.
Eg veit ikkje om statsråden
har fått med seg at nestleiaren i Framstegspartiet, Siv
Jensen, har vore i Afrika. Eg hadde heller ikkje
visst det om ikkje VG tilfeldigvis var i Gulu i Uganda
akkurat same dagen som Siv Jensen var der. Det har naturlegvis
ført til nokre kommentarar, og det eg byggjer på,
er det tvilsame utgangspunktet at det som står i avisa,
er rett. Men der seier Siv Jensen at ho trur det skulle vere «ganske
lett» for Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet å bli
samde om ein felles politikk på dette området,
dvs. utviklingssamarbeid, i ei regjering. No er det mogleg
at Siv Jensen har det same forholdet til utviklingssamarbeid
som statsministeren har til EU – han blir meir positiv
når han er ute og reiser. Men dersom dette er riktig, er
da statsråden samd i at det vil vere mogleg
for dei to partia å samarbeide om utviklingspolitikk?
Presidenten: Da får vi høre
hva statsråden har fått med seg.
Statsråd Hilde Frafjord
Johnsen [10:05:50]: Jeg tror representanten Blankenborgs utgangspunkt
når det gjelder tvil om korrektheten av diverse avisoppslag,
må tas med som et viktig forbehold. Men vi i Kristelig
Folkeparti merket oss selvfølgelig uttalelsene
fra Siv Jensen – de fant sted da Kristelig Folkeparti
hadde sitt landsmøte. Uttalelsene om at det ville kunne
bli mulig med enighet om en felles politikk på dette området,
mener jeg raskt fikk en litt annen vending da vi dagen etter
så viktige representanter for Fremskrittspartiet
uttale seg i motsatt retning, og også da Siv Jensen i senere
avisoppslag og i media sa at stat-til-stat-bistanden
og synet på den stod fast, nemlig at Fremskrittspartiet
var meget kritisk og imot mye av den stat-til-stat-bistanden som
skjer, og til like at man primært burde satse
på frivillige organisasjoner. Dette er i strid med Kristelig
Folkepartis utviklingspolitikk, som går på at
skal vi lykkes i kampen mot fattigdom og løfte millioner
av mennesker ut av fattigdom, må vi også bygge
nasjoner som fungerer, stater og institusjoner som kan levere tjenester
for sin befolkning. I tillegg til dette, som et viktig supplement,
er frivillige organisasjoner og aktører særlig gode
ytere. Vi må med andre ord både drive med
politikk – utviklingspolitikk – på handel,
på gjeld, på investeringer, vi må drive
med reform av bistand og levere mer og bedre bistand både
via stat og via andre kanaler, og så må vi
ta det ansvaret vi har for å løse de
humanitære problemene gjennom viktige innsatser på grasrota.
Denne utviklingspolitikken har Stortinget sluttet seg til. Fremskrittspartiet
var det eneste partiet som ved utenrikskomiteens behandling
avstod fra store deler av innstillingen og hadde et helt annet syn.
Jeg kan ikke se at Siv Jensens uttalelser har endret
på dette.
Haakon Blankenborg (A) [10:07:55]: I og med at statsråden ikkje
trudde på det Siv Jensen sa, går eg vidare på del
2 av observasjonane, som gjeld innhaldet i utviklingspolitikken.
Siv Jensen seier også i den same
avisa at ein må stille «langt større
krav til de som mottar bistand enn hva tilfellet er i dag. Kravet
må være at man innfører demokrati og
menneskerettigheter». Dette gjeld spesielt Uganda.
Viss det er riktig at det ikkje blir lagt vekt på demokrati
og menneskerettar i utviklingspolitikken, slik som dette skulle tyde
på, er det utviklingsministeren som ikkje har
gjort jobben sin, for det er det som både storting og
regjering har sagt at ein skal gjere. Da vil eg også gjerne
ha eit synspunkt på situasjonen i Uganda og på norsk utviklingssamarbeid
med Uganda.
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [10:08:46]: Innsatsen i forhold til demokrati og menneskerettigheter
og kravene i så måte er helt klare og utvetydige
i norsk utviklingspolitikk. Det omfatter også Uganda,
og vi følger utviklingen der meget nøye. Situasjonen
er den at man ønsker innføring av flerpartisystem.
Dette har også skjedd etter betydelig
påvirkning og press fra internasjonale givere. Det vil
bli avholdt en folkeavstemning om dette. Vi fra giversiden setter
vel et visst spørsmålstegn ved om dette er nødvendig
i henhold til den ugandiske grunnloven. Vi mener også at
det er grunn til uro over deler av utviklingen av styresettet i
Uganda. Et betydelig internasjonalt press utøves nå overfor
president Museveni både for å finne
en løsning på problemene i Nord-Uganda, der Norge også bidrar
på fredsprosessiden, og i forhold til styresettproblemene
i landet. Tiden vil vise om vi lykkes, men vi er nå i
en veldig kritisk fase, og Norge følger utviklingen steg
for steg og påvirker fra Kampala og fra Oslo.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål
i denne runden – først Marit Nybakk.
Marit Nybakk (A) [10:10:02]: Jeg registrerer at det fortsatt er langt mellom
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
når det gjelder bistand. Noe annet var vel kanskje heller ikke å vente.
Utgangspunktet for representanten Blankenborgs spørsmål
var den tragiske konflikten i Uganda med de menneskelige lidelser
som følger i kjølvannet av denne konflikten. Uganda
er et av de land i Afrika som virkelig trenger bistand og støtte,
men først og fremst trenger de fred, menneskerettigheter,
menneskeverd osv. Da Norge tok sete i Sikkerhetsrådet
i FN i 2001 for to år, la vi vekt på konfliktløsning,
konfliktforebygging, og vi la vekt på Afrika. De tre tingene
henger veldig nøye sammen. Hva vil Regjeringen
nå gjøre for å skaffe Afrika og også eventuelt
Uganda flere fredsbevarende styrker, for de trenger både
fred, konfliktløsning, konfliktforebygging og utvikling?
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [10:11:07]: La meg først si at vi mener
at også denne regjeringen har fulgt opp de ambisjonene
vi hadde i Sikkerhetsrådet. Vi har også i
forhold til Nord-Uganda inntatt en særlig aktiv holdning,
og Norge har spilt en rolle og spiller en rolle der akkurat
for øyeblikket i de påløpende bestrebelsene
for å få til en løsning mellom
LRA, altså Kony, og den ugandiske regjeringen. Det må også tas
med i vurderingen av den ugandiske regjeringens levering i forhold
til styresett, mener vi, hvorvidt denne prosessen vil
lykkes eller ikke.
Tilsvarende utøver vi et betydelig
engasjement i andre deler av Afrika, og det er når
Sikkerhetsrådet selv bestemmer at de vil gi mandat til
en FN-styrke, at Norge kan vurdere hvorvidt vi skal bidra.
Siden denne regjeringen kom inn, er det først og fremst
i forhold til den store og omfattende innsatsen i Sudan dette er
tilfellet. Der vil Norge stille opp med styrker, og der
har vi, så langt vi kan forstå, også Stortingets
tilslutning til de 30 observatørene som vi kommer til å sende
fra norsk side.
Presidenten: Bjørn Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV)
[10:12:21]: Representanten Blankenborg spurte om forholdet mellom
Regjeringa og det partiet, Framstegspartiet, som er det parlamentariske grunnlaget
for denne regjeringa her i salen. Eg må jo seie at erfaringa
frå SVs side med Framstegspartiet og utviklingspolitikk
har vore positiv på enkelte område.
Framstegspartiet var f.eks. med på å få Regjeringa
med på å lage ein handlingsplan for miljø og å be
Regjeringa greie ut om sletting av gjeld osv. Så vi har
sett ein del konkrete, positive resultat av Framstegspartiets politikk.
Men det store problemet
gjeld volumet på bistand, altså kor mykje skal
vi gje, og kor mykje skal vi omfordele til dei fattige. Kva gjer
statsråden for å få Framstegspartiet,
det parlamentariske grunnlaget, med på å støtte
opp om kanskje det viktigaste i bistandspolitikken, nemleg volumet?
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [10:13:13]: La meg si meg enig i representanten Jacobsens
vurdering, at det har skjedd en utvikling også i
Fremskrittspartiet når det
gjelder utviklingspolitikken, og at vi på enkelte områder
har sett positive signaler og tegn. Vi så noen
eksempler i innstillingen. Vi har også sett noen
eksempler på det tidligere.
Likevel er det både når
det gjelder volum, og når det gjelder innretning i forhold
til betydningen av å styrke statlige institusjoners evne
til å bekjempe fattigdom for sine fattige – de
to områdene – fremdeles en betydelig avstand.
Vi vil fastholde at her er det en klar forskjell i politikken. Det
er først når vi får levert også i
forhold til volum, at vi kan sikre at vi kan løfte
millioner av mennesker ut av fattigdom. Samtidig har vi også opplevd
at Fremskrittspartiet i forbindelse
med budsjettforhandlinger har vært med på en betydelig økning
i bistanden. Dette skjedde for to år siden, bl.a. Det viser
at det også er en form for pragmatisme som finner
sted når man skal finne løsninger i Stortinget.
Men det forteller ingen ting om mulig regjeringssamarbeid. Der står
Kristelig Folkeparti fast på det synet
vi alltid har stått på.
Presidenten: Da kommer siste oppfølgingsspørsmål, fra
Morten Høglund, som vel i denne sammenheng representerer
det firmaet som var hovedspørsmålets gjenstand, Jensen & partners.
Morten Høglund (FrP) [10:14:39]: Jeg vil jo få lov å takke
for oppmerksomheten knyttet til vår utviklingspolitikk.
Det er ikke hver dag vi opplever det i denne sal.
Kristelig Folkeparti gjør
et poeng av å markere avstand til Fremskrittspartiet
i utviklingspolitikken. Det kan sikkert begge partier
være tjent med. Men allikevel, stat til stat-bistand gjøres
nesten til et prinsipp. Jeg trodde det var fattigdomsbekjempelsen
som var hovedpunktet.
I det siste svaret, til representanten Bjørn
Jacobsen, poengterte statsråden nettopp en viss
form for pragmatisme. Kan jeg be om den samme pragmatisme fra Regjeringens side,
at man er villig til å sette seg ned og evaluere
resultatene av stat-til-stat-bistand – hva er det viktigste? – og at også Fremskrittspartiet
kan være en partner i et fremtidig utviklingspolitisk
samarbeid?
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [10:15:34]: Vi gjør fra Kristelig Folkepartis side ikke
noe poeng av i seg selv å markere avstand til Fremskrittspartiet
og det utviklingspolitiske området.
Vi konstaterer at det er forskjellige syn, og det er det jeg også har
gjort i mine svar i denne debatten.
Vi gjør heller ikke stat-til-stat-bistanden
til et prinsipp i norsk bistand. Vi bare konstaterer at
dersom man skal løfte 20, 30, 35 mill. mennesker ut av
fattigdom i et land, gi utdanning for alle, nytter det ikke bare
med tusenvis av enkeltprosjekter fra frivillige organisasjoner,
da må vi ha et utdanningssystem og en utdanningssektor
som kan levere denne tjenesten til hele folket. Og da
er stat-til-stat-bistand nødvendig. Det er kampen mot fattigdom
og det å få til resultater for så mange
som mulig av verdens fattige som er det viktige her. Det er derfor
vi har den innretningen vi har på vår utviklingspolitikk.
Så skal vi selvfølgelig evaluere
resultatene. Jeg tror det knapt er noe område i statlig
sektor som har blitt så grundig evaluert som alt vi gjør
på utviklingssiden og innen norsk bistand, og
det skal vi fortsette å gjøre, for dette er svært
viktig.
– Og vi er pragmatiske. Vi samarbeider
fra sak til sak.
Presidenten: Det eneste man ikke har lov å være
pragmatisk i forhold til, er taletiden!
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:16:59]: Jeg vil få lov til å stille
et spørsmål til arbeids- og sosialministeren.
Vi har i en artikkelserie i Aftenposten blitt
gjort oppmerksom på til dels omfattende trygdejuks, enten
av nordmenn bosatt i utlandet eller andre
som mottar stønad fra Norge, og da særlig knyttet
opp mot uførestønad. Dette har bl.a. medført
at arbeids- og sosialministeren har bestemt at det skal
etableres et trygdekontor i Spania, noe som Fremskrittspartiet
synes er veldig positivt, med tanke på at det faktisk også foregår
omfattende trygdemisbruk blant nordmenn i det landet.
Hovedspørsmålet mitt går
ut på følgende: Én ting er et greit samfunn
som Spania, der vi har gode samarbeidsrelasjoner, men
vi har også Marokko og en del andre stater, der
det kanskje ikke er fullt så gjennomsiktig. Spørsmålet mitt
til arbeids- og sosialministeren er derfor: Hva gjøres overfor
disse landene, med det trygdemisbruket som skjer der?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:18:03]: Det er helt riktig at trygdeetaten har et
offensivt arbeid i gang for å bekjempe trygdemisbruk på alle
nivåer, også utenfor landets grenser.
Initiativet til å styrke dette omfattende arbeidet ble
tatt for flere år siden. Det er organisert trygdemisbruksteam
over hele landet. Ressursinnsatsen på dette feltet
er også forsterket, og det har gitt gode
resultater.
Det er ikke slik at initiativet til å etablere
en enhet i Spania ble tatt som en refleks på Aftenpostens
to artikler i helgen. Det var, og er, et ledd i den systematiske
og planmessige tilnærmingen til et samfunnsproblem som
det er helt nødvendig å arbeide aktivt mot for
at en skal sikre god tillit til våre
velferdsordninger.
Trygdeetaten har fått 10 mill. kr
ekstra i årets budsjett til dette arbeidet.
Det går til nyansettelser, det går til en økt
innsats rettet mot den store gruppen norske trygdemottakere
i Spania, og det går til utvikling av kontrollrapporter,
tekniske løsninger og bedre registersammenligninger
innenfor de rammer som personvernet tillater.
Trygdeetaten skal utvikle
samarbeidsavtaler med andre etater, og den har et utstrakt
samarbeid med utenrikstjenesten og ambassadene
i forhold til kontroll med andre land enn Spania.
Det er med andre ord et omfattende
arbeid i gang, som omfatter de land hvor det er et større
antall pensjonister eller trygdemottakere med ytelser
fra Norge.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:20:04]: Jeg er helt enig i statsrådens betraktninger,
og det er åpenbart at uansett om man er nordmann bosatt
i Spania, i Marokko, i Thailand eller i Pakistan, så skal
man behandles likt. Trygdemisbruk skal slås hardt ned på uansett
hvor man befinner seg.
Spania er jo innenfor EØS-området – det
finnes avtaler, det er rimelig gjennomsiktig, og det er mulig å få på plass gode
samarbeidsavtaler fra land til land om overvåkingsbiten
og etterprøvingen, som det er snakk om. Men statsråden
svarer dessverre ikke på mitt
spørsmål: Hva gjøres bl.a. overfor de
andre landene, der det ikke er like gjennomsiktig?
Artikkelserien i Aftenposten påpeker
dette ganske kraftig og viser til at man kan sjonglere mellom
norsk og marokkansk statsborgerskap, oppgi ulike navn, ufullstendig
adresse, uriktige opplysninger, etc.
Det er viktig at vi setter fokus på dette,
selv om det er rimelig lukkede og vanskelige system å komme
inn i. Så spørsmålet mitt er: Hva gjøres
spesifikt overfor disse gruppene, når vi vet at dette foregår?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:21:13]: Jeg svarte at trygdeetaten har et omfattende
samarbeid med utenrikstjenesten, med andre
lands myndigheter og med andre myndigheter i Norge
for å avdekke og følge opp mulig trygdemisbruk
som foregår ved at man enten ulovlig tar trygdeytelser
ut av landet – det kan jo skje bare på helt
bestemte vilkår – eller
ved former for skjult flytting, eller ved at man i utlandet,
i strid med forutsetningene for å motta f.eks. uføretrygd
fra Norge, arbeider i et omfang som ikke er tillatt.
Det sier seg selv at det er mer krevende å kontrollere
i utlandet enn i Norge. Det betyr at disse formene for misbruk har
fått økt oppmerksomhet gjennom bl.a. det omfattende
samarbeidet som trygdeetaten har innledet, og
forankret i samarbeidsavtalen med de aktuelle
etatene.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først John
I. Alvheim.
John I. Alvheim (FrP) [10:22:31]: Trygdemisbruk i inn- eller utland
er en stygg form for kriminalitet, det er vi alle enige
om. Vi er også enige om at man må bruke
ressurser på å komme dette til livs.
Men dette har et motstykke, og det gjelder alle
dem hjemme i Norge blant våre egne
hjelptrengende som åpenbart ikke får
det de har krav på for omsorg for familiemedlemmer, barn
og unge. Jeg henviser til en reportasje nylig på TV 2,
hvor man avspiser en mor med et multihandikappet barn
med 5 000 kr i måneden til å leve for.
Da nærmer dette seg offentlig kriminalitet.
Mitt spørsmål til sosialministeren
blir: Vil man nå også bruke
ressurser på å følge opp våre egne
her hjemme og sørge for at disse menneskene får
dekket sine utgifter og ikke får økonomiske
problemer i tillegg til den psykiske belastningen
det er å ha denne type barn?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at dette strengt tatt
er et nytt hovedspørsmål og ikke et
tilleggsspørsmål, men statsråden er fri
til å besvare det.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:24:08]: I og med at det kommer fra samme «firma» som
hovedspørsmålet, tillater vel kanskje presidenten
det.
Jeg vil minne om at det har skjedd en betydelig
opptrapping av innsatsen mot misbruk, og antall anmeldelser har økt
kraftig, slik at den kriminalitet som dette utgjør, blir
fulgt opp.
Når det gjelder det andre
spørsmålet, er mitt hovedsvar: Ja. Regjeringen
arbeider nå med en egen strategi for familier med funksjonshemmede
barn, fordi vi ønsker at samfunnet på en
bedre måte skal avlaste, støtte
og samordne seg i forhold til de mange sammensatte
behovene som familier med sterkt funksjonshemmede barn har. Den planen
er like om hjørnet.
I pensjonsreformen foreslår vi nye
pensjonsrettigheter for omsorgsarbeid
for pleietrengende, og vi kommer også til å gjennomgå alle
velferdsordningene i forlengelsen av den arbeids- og velferdsreformen
som Regjeringen har foreslått for Stortinget.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:25:25]: Tilliten til velferdsordningene er, som statsråden
sier, helt avhengig av at misbruk blir avslørt, og også av
at de som trenger ytelser, får det.
SV støtter Regjeringens arbeid for å avsløre
trygdemisbruk både i Norge og i utlandet.
Men det henger jo også sammen med f.eks.hvordan
man tillater at arbeidslivet fungerer i eget
land, om det gis en mulighet til å jobbe svart. Da er det
viktig, hvis man skal sikre seg mot alle slags
former for slikt misbruk, at man sikrer et ryddig arbeidsliv der
svart arbeid og juks blir avslørt.
Da vil jeg spørre sosialministeren,
som også er arbeidsminister, om han ser den klare
sammenhengen det er mellom et arbeid rettet mot å avsløre
misbruk av og juks i trygdesystemet og kampen mot svart arbeid og
sosial dumping. Det henger nemlig veldig nøye
sammen og må gå hånd i hånd
hvis det skal være troverdig.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:26:33]: Det er flere viktige sammenhenger her. Tilliten
til velferdsordningene våre er avhengig av at
folk får sin rett – verken mer eller
mindre. Derfor er kontroll med og oppfølging av trygdeytelsene våre
helt avgjørende for tilliten til velferdssamfunnet.
For det andre er jeg enig med representanten
Karin Andersen i at det er en sammenheng mellom kampen mot
trygdemisbruk og kampen mot svart arbeid. Av og til er trygdemisbruket
svart arbeid. Derfor samarbeider de offentlige etatene som har ansvaret
for dette – og det sorterer under flere statsråder – stadig
tettere. Taxi-aksjonen i Oslo er et eksempel
på det, hvor trygdemyndigheter, arbeidstilsyn, skattemyndigheter
osv. går inn mot risikoområder og avslører
og følger opp misbruk. Det å bekjempe svart arbeid
er også en veldig viktig del av det å etablere
og styrke grunntilliten til våre samfunnsordninger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Heikki Holmås (SV) [10:27:47]: I forkant av EU-utvidelsen var vi mange som
var opptatt av å ønske utenlandske
arbeidstakere velkommen til Norge, samtidig som vi insisterte på at
de skulle ha krav på norsk lønn og norske
arbeidsvilkår. Det har vært ganske vellykket.
Det kommer mange utenlandske arbeidere og søker
arbeid, og mange av dem lønnes skikkelig.
Men det var én ting vi advarte mot,
og som Regjeringen satt helt passiv og ikke ville gjøre
noe med, og det var at utenlandske EU-firmaer
kommer til Norge og driver sosial
dumping. De tilbyr ellers sine ansatte mye lavere lønn og
dårligere arbeidsvilkår enn vi har i Norge. Denne
uken har NRK meldt om at Arbeidstilsynet har hatt rassiaer i byggebransjen
og stenger svært mange byggeplasser med utenlandske
underentreprenører. Samtidig kommer det rapporter om utlendinger
som jobber for langt under norsk lønn. Derfor synes jeg
det er grunn til å spørre statsråden:
Er statsråden egentlig enig med SV i at alle
som jobber i Norge, skal ha norske lønns- og
arbeidsvilkår? Og hvis han er det, hvorfor har han ikke
gjort noe som helst for å sørge for at utenlandske
firmaer som jobber i Norge, lønner sine
folk etter norske lønns- og arbeidsvilkår?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:29:01]: Det er visst ikke bare
i pressen at premissene blir feilaktige; det blir de også her
i stortingssalen.
Det er Regjeringens klare forutsetning at vi
på det norske arbeidsmarkedet skal ha verdige
og ryddige forhold. Derfor har Regjeringen foreslått, og
Stortinget vedtatt, en overgangsordning i forbindelse med EØS-utvidelsen
som innebærer at borgere fra nye EU-land skal ha en oppholdstillatelse
i Norge som er knyttet til at de også har et
arbeid med norske lønns- og arbeidsvilkår.
Derfor har vi fra tidligere av en lov om allmenngjøring
av tariffavtaler som har vist seg anvendelig ved at Tariffnemnda
har gjort den gjeldende i Norge på en del anlegg
innenfor petroleumsindustrien.
Vi har, sammen med partene i arbeidslivet,
et våkent øye når det gjelder utviklingen
på dette området, fordi vi ikke ønsker
en utvikling i retning av at vi får uverdige arbeidsforhold
i Norge. Lønn er partenes ansvar. Allmenngjøringsloven
er et redskap for partene til å kreve norske tariffavtaler
gjennomført innenfor ulike deler av
arbeidslivet, og den blir brukt. Den er blitt brukt i petroleumssektoren,
og den er nå aktivert i byggesektoren, hvor en sak er under
behandling i nemnda.
Det jeg har lyst til å si, er at Regjeringen,
i tråd med det vi har lovt i Stortinget, nå gjennomgår
erfaringene med overgangsordningene og allmenngjøringsloven,
og vi gjør det i nært samarbeid
med partene. Vi har nedsatt en ekspertgruppe som følger
dette nøye, hvor partene er representert. Vi skal drøfte
dette med partene i Arbeidslivspolitisk råd i juni, og
i St.prp. nr. 1 vil jeg melde tilbake til Stortinget om resultatet
av denne gjennomgangen.
Heikki Holmås (SV) [10:31:08]: Jeg vil bare korrigere statsråden lite
grann. Det var faktisk vi og Arbeiderpartiet
som tok initiativet til disse overgangsordningene, men Regjeringen
kom med proposisjonen etterpå, og det var vi veldig glade
for.
Med all respekt, jeg mener at svaret
viser en statsråd som ikke følger opp
og legger makt bak sine krav i forhold til ønsket
om å sørge for at alle som jobber i
Norge, skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.
Statsråden har, så vidt jeg vet, ikke
tatt noen initiativer for å sørge for
at allmenngjøringsavtalene skal gjelde flere bransjer,
for det er jo nettopp på dette området
den sosiale dumpingen skjer. Den skjer i arbeidslivet. Problemet
er jo at norske, seriøse selskaper drives til konkurs og
til å si opp ansatte fordi de utkonkurreres gjennom unfair
konkurranse fra utenlandske
selskaper, altså EU-selskaper, som avlønner folk
lavere.
Da spør jeg igjen, helt konkret: Hva
vil statsråden gjøre for at seriøse selskaper ikke
skal utsettes for unfair konkurranse
fra selskaper som dumper lønninger og svekker arbeidsvilkår?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:32:18]: Jeg vil klart tilbakevise det representanten
Holmås nå sier om at statsråden ikke
aktivt følger opp de ordninger vi har for å motvirke
uryddige og uverdige forhold på det norske arbeidsmarkedet.
Vi har forsterket tilsynsmyndighetenes ressurser på dette
området. Jeg kan opplyse om at vi i
revidert nasjonalbudsjett på fredag kommer med en ytterligere
styrking av tilsynsmyndighetene i forhold til nettopp
disse oppgavene. Vi gjennomgår nå erfaringene med
de ordningene Stortinget selv har vedtatt. Allmenngjøringsloven
er ikke slik at det er myndighetene som skal inn og diktere
lønnsnivået i arbeidslivet. Det er partene som
har ansvaret for lønnsnivået. Partene har allmenngjøringsloven
som et verktøy, og de bruker den. Det vi gjør
sammen med partene nå, er å gjennomgå erfaringene
med allmenngjøringsloven, bl.a. med dokumentasjonskravet,
som det har vært reist kritikk mot, og spørsmålet
om tvisteløsningsordninger når det blir konflikter
om oppfølgingen av en allmenngjort tariffavtale. Det har
vi en nær dialog med partene om, og vi kommer tilbake
til Stortinget med konkrete forslag dersom prosessen tilsier det.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV) [10:33:32]: Det er de som stiller svakest på arbeidsmarkedet,
som kommer til å rammes hardest av hardere vilkår
og lønnsdumping. Det er et myndighetsansvar å sikre
at det ikke skjer.
Det meldes på NRK at en kontroversiell
nettportal hvor det er meningen at arbeidsløse skal underby
hverandre i lønn, skal åpne
i Norge i august. Etter budrunder hvor poenget
er å by lavest i lønn, blir det opp til arbeidsgiveren å velge
den de vil ha, ut fra lønnskrav og kvalifikasjoner.
Det har vært en slik portal f.eks. i Tyskland, og den har
bidratt til at lønningene i enkelte bransjer
har sunket med 15 pst.
Regjeringen har hittil gått imot et
forslag som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
har fremmet om at det i hvert fall skal være
godkjenning, registrering og kontroll av byråer som driver
med formidling og utleie av arbeidskraft i Norge. Da må jeg
spørre statsråden: Er det statsrådens
mål at lønningene
i Norge også skal senkes, når
man har gått imot en ordning som kunne sikre
ordnede forhold i bransjen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:34:43]: Regjeringen er for ordnede
forhold på arbeidsmarkedet, også når det
gjelder formidling av arbeidskraft. La meg minne om at det var et
bredt flertall i Stortinget som i sin tid gikk inn for å oppheve
det statlige monopolet innen arbeidsformidling.
Når det gjelder den konkrete nettportalen,
kjenner jeg den like mye og like lite
som andre avislesere i dag, og skal være
forsiktig med å gå inn og bedømme den.
Men det jeg kan si helt klart, er at den neppe vil få noen
stor betydning i Norge, all den tid den jo må rette seg
inn mot uorganiserte arbeidsledige og uorganiserte arbeidsgivere. Vi
vil imidlertid gjennom Arbeidstilsynet se på hva dette er,
og på hvordan det forholder seg i forhold til norsk lovgivning
og regelverk.
For øvrig vil Regjeringen, i tråd
med det jeg sa i mitt hovedsvar til representanten
Holmås, ha en offensiv oppfølging av de rammer
og regler vi er enige om at vi skal ha på dette området.
Presidenten: Ola D. Gløtvold – til oppfølgingsspørsmål.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:35:58]: Statsråden er opptatt av ryddige
forhold. Han snakker da mest om privat sektor og produksjonslivet
der. Men også innenfor offentlig
sektor er en del av det som nå skjer, bekymringsfullt. Vi
ser at det er en økende ledighet, spesielt blant
kvinner, innenfor helse- og omsorgsarbeid. Dette
kan ha nær sammenheng med svak økonomi i kommunene
og i helseforetakene. Det skaper et dobbelt press for
at også disse sektorene og arenaene nå skal
ta inn utenlandsk arbeidskraft som kan lønnes lavere.
Ser statsråden en fare her,
og frykter han at dette kan bety at det blir enda
mindre attraktivt å rekruttere
og utdanne seg til arbeid i helse- og omsorgssektoren, fordi vi også her
kan få en sosial dumping
som gjør den utrygg som arbeidsarena for norske
arbeidstakere og fagpersonell?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:36:54]: La meg først si at når det
gjelder sysselsettingen i pleie- og omsorgsyrkene og innen
undervisning, er den betydelig høyere i dag enn
den var da denne regjeringen overtok. Det er over 30 000 flere sysselsatte
nå.
For det andre nærer jeg ikke
den store bekymringen for at sosial dumping
skal bli et problem i offentlig sektor, for offentlig
sektor er bundet av de offentlige tariffavtaler og det regelverk
som gjelder spesielt for offentlig sektor. Jeg tror det
er en ubegrunnet frykt, men det er helt klart at også offentlige
arbeidsgivere må forholde seg til de rammer og retningslinjer
som er trukket opp av myndighetene, og de pålegg tilsynsmyndighetene
gir dem om å følge disse rammer og retningslinjer.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen – til
siste oppfølgingsspørsmål i denne runden.
Sigvald Oppebøen Hansen
(A) [10:37:51]: Me ser at auka arbeidsinnvandring
skaper frykt for aukande arbeidsløyse, og at nivået
på løns- og arbeidsvilkåra i Noreg blir
trua. Det er bekymringsfullt dersom debatten om arbeidsinnvandring
blir vinkla slik at det forsterkar framandfrykt og skaper
fiendtlege haldningar til innvandrarar.
For Arbeidarpartiet er det eit overordna politisk
mål å kjempe mot sosial dumping.
Ingen arbeidstakar, same kva bakgrunn ein har, skal bli
utnytta av arbeidsgjevar for å auke fortenesta.
Derfor er det heilt avgjerande at me stoppar dei arbeidsgjevarane
som kynisk utnyttar utanlandsk arbeidskraft og dermed bidreg til å undergrave
seriøse verksemder og gjeldande løns- og arbeidsvilkår.
Sosial dumping
er ikkje berre ein trussel mot arbeidstakarane, men det
er òg ein trussel mot seriøse verksemder og deira
konkurransemoglegheiter. Statsråden hevdar no fleire gonger
at Regjeringa handlar i forhold til desse spørsmåla.
Arbeidarpartiet meiner at det skjer svært lite. Kvifor
er Regjeringa så passiv i desse spørsmåla?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:38:57]: At Regjeringen er passiv i disse spørsmålene,
blir ikke mer sant selv om det gjentas flere ganger. Det
jeg har vist til, er at Regjeringen aktivt bruker de virkemidlene
som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med overgangsordninger
når det gjelder individuell arbeidsinnvandring, og at allmenngjøringsloven
faktisk fungerer etter sin hensikt på det tjenesteytende
området.
Det er heller ikke slik at vi som
en følge av EU-utvidelsen registrerer en dramatisk virkning
på det norske arbeidsmarkedet eller
på norske sosiale ordninger, slik man får
inntrykk av. Jeg er helt enig i premissene i spørsmålet til
representanten Oppebøen Hansen, men jeg kan ikke være
enig i at det at vi aktivt overvåker situasjonen sammen
med partene, at vi har invitert partene i arbeidslivet
og andre meningsberettigede til en evaluering
av hvordan dette fungerer, og at jeg varsler at jeg vil komme tilbake
til Stortinget med resultatene av det, er et uttrykk for passivitet.
Det vil jeg ikke akseptere.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:40:21]: Eg har eit spørsmål til
samferdsleministeren.
I fleire fylke har lovnader om framdrift av
vegprosjekt skapt optimisme med omsyn til at handsaminga skal skje i
denne stortingsperioden. Men etter ei tid kjem det kontrabeskjed,
at framdrifta ikkje er reell, og då skaper det frustrasjon
blant folk.
Eg kan nemne eksempel frå eitt
fylke, Hordaland: Bergensprogrammet, Jondaltunnelen og Hardangerbrua
er prosjekt som ein tidlegare har lovt skulle komme i denne perioden.
Lat meg ta Hardangerbrua som eit typisk eksempel: På eit
folkemøte så seint som i april i år lovde
representantar frå regjeringspartia, og viste til statsråden,
at saka skulle komme i vårsesjonen. Rett etterpå blir
det lyst ut anbodskonkurranse om ekstern kvalitetssikring på Hardangerbrua,
med frist 1. august 2005. Det er openbert at lovnadene frå folkemøtet
er gitt mot betre vitande.
Forstår statsråden at det
fører til frustrasjon og irritasjon
blant folk?
Statsråd Torild Skogsholm [10:41:28]: Det er vel ikke uvanlig at mange
partier engasjerer seg i forhold til en lang rekke prosjekter
i den tiden vi nå er inne i. Det er helt riktig
at det har vært gitt uttrykk for at vi tar sikte på å legge
fram flere saker i vårsesjonen, saker som vi faktisk fortsatt
har som mål å legge fram. Nå er det en
kjent sak at ingen statsråd eller noen
medarbeidere rundt statsråden kan garantere noe i forhold
til Stortingets behandling, men jeg tar altså sikte på å få lagt
fram for Stortinget flere saker som har vært nevnt, i vårsesjonen – som
kjent varer den helt til et nytt storting trer sammen.
Nå ble Hardangerbrua nevnt spesielt,
og det ble vist til at det nå er satt i gang et arbeid
med kvalitetssikring. Det er en prosess som Stortinget har gitt
sitt samtykke til, så jeg har den senere tid vært
litt forundret over at det er satt spørsmålstegn
ved dette. Dette skal vi gjøre, bl.a. for at Stortinget
skal ha et godt beslutningsgrunnlag når saken legges fram.
Det tempoet vi har i forhold til framleggelse
av denne saken, er meget høyt. Jeg tror vi knapt har hatt
et så høyt tempo som vi har hatt i arbeidet
knyttet til de sakene som ble nevnt – Hardangerbrua spesielt.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:43:17]: Utgangspunktet mitt var verken omfanget av eller
innhaldet i utgreiingsarbeidet i dei forskjellige sakene. Utgangspunktet
mitt er at det blir gitt lovnader om eit tidspunkt, når
det openbert ikkje er mogleg å halde
desse lovnadene. Når det blir lovt i april at saka
om Hardangerbrua skal komme i vår, er det ganske
umogleg når det blir lagt ut anbodsdokument med svarfrist
i august. Statsråden er vel òg klar over kva tid Stortinget
går frå kvarandre. Sjølv om stortingsperioden ikkje
er slutt før 1. oktober, er det jo uvanleg at det blir lagt
fram saker som ein forventar skal bli behandla, i sommarhalvåret.
Så folk er frustrerte over at sakene kjem for seint til å bli
behandla før Stortinget går frå kvarandre
før sommaren.
Statsråd Torild Skogsholm [10:44:20]: Når representanten her sier
at det åpenbart ikke er mulig å legge fram
saken i vårsesjonen, som unektelig varer fram til nytt storting
trer sammen, vet representanten mer enn meg. Jeg har fortsatt som
mål å legge fram flere saker i vårsesjonen.
Jeg har, som sagt, aldri gitt uttrykk for når
Stortinget skulle behandle dette, for det har jeg ikke
fullmakt til å si noe om.
Jeg reagerer fortsatt litt på at vi
tillegges oppfatninger og prosesser som vi aldri har presentert.
Jeg har fortsatt et sterkt ønske – og
mål – om å få lagt fram flere
saker i denne sesjonen, uten at jeg selvfølgelig kan garantere
at Stortinget behandler dem.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Rune
Skjælaaen.
Rune J. Skjælaaen
(Sp) [10:45:23]: Jeg undrer meg litt over den kommunikasjonen
som er mellom regjeringspartiene her i Stortinget og Regjeringen.
Petter Løvik fra Høyre, leder i samferdselskomiteen,
lovet at partiet skulle få Hardangerbrua fram
for Stortinget før ferien. Det sa han den 4. april på et
svært, flott folkemøte i Eidfjord. Terje
Breivik fra Venstre ville avlive myten om at partiet hans
var imot bygging av brua, og garanterte på vegne av samferdselsminister
Torild Skogsholm at Regjeringen ville fremme forsalg i Stortinget
om bygging av Hardangerbrua.
Spørsmålet mitt er: Handler
dette om dårlig kommunikasjon mellom regjeringspartiene
her i Stortinget og Regjeringen, eller er det slik at
regjeringspartiene og Venstre, ved generalsekretæren, snakker
folk etter munnen og gir lovnader på folkemøter? Alle
gikk hjem og var sikre på at nå var
faktisk Hardangerbrua sikret – man gir altså inntrykk
av en framdrift i en sak som overhodet ikke slår til.
Statsråd Torild Skogsholm [10:46:33]: Jeg stiller meg fortsatt litt undrende til
problemstillingen. Stortinget er kjent med de prosessene som man
skal gjennomføre i forbindelse med denne typen prosjekter.
Det har vært foreslått fra Regjeringen, og Stortinget
har sluttet seg til det.
Jeg har tidligere vært på høringer
i Stortinget hvor behovet for å ha et solid grunnlag før
Stortinget foretar beslutninger, har vært understreket.
Det er det vi følger opp når vi kvalitetssikrer
dette nå. Når flere representanter kjenner til
at prosjektet er sendt ut på kvalitetssikring nå, er
det ganske innlysende at vi må ha et høyt
tempo for å klare å få fremmet saken
i denne stortingssesjonen. Jeg har fortsatt som mål at
vi skal klare å få fremmet ulike saker, som her
har vært nevnt, i løpet av sesjonen. Hva andre stortingsrepresentanter
har sagt om saken, kan jeg ikke uttale meg om.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt – til
oppfølgingsspørsmål.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
(A) [10:47:40]: No har det ikkje kome
nokre nye reglar om kvalitetssikring frå 4. april
til no som skulle tilseia at ein ikkje kan få saka
i vår. Eg må verkeleg seia at eg stiller meg undrande
til framdrifta i dei sakene som representanten Ringstad nemnde,
men òg i andre saker. Bergensprogrammet var me
heilt sikre på at me skulle få. Det same
gjeld Hardangerbrua og Jondalstunnelen. Det er fleire prosjekt i
Rogaland me ventar på, og eg lurar på kva det
er som skjer. Er statsråden og Regjeringa på veg
ut? Slappar dei av? Me har i tillegg i Stortinget hatt kapasitet
til å behandla fleire saker. Dei sakene me har fått
i vår frå Samferdsledepartementet, er relativt
små og få. Me har hatt større kapasitet til å behandla
saker. Då undrar det meg at statsråden ikkje passar
på å få fram saker, slik at me får
bruka denne stortingsperioden på ein aktiv måte,
på eit felt som er så viktig for folk rundt om
i dette landet. Kva er det som skjer?
Statsråd Torild Skogsholm [10:48:40]: Jeg registrerer at valgkampen er i full gang,
og det er vel lov.
Det er slik at når en sak enten ligger
lokalt eller i Vegdirektoratet, kan ikke departement eller
regjering fremme saken før den er ferdig forberedt. Jeg
vet veldig godt at representanten kjenner godt til de prosessene
som skal gås opp før en sak presenteres for Stortinget.
Det er vel ingen som mener at vi skal ta imot en sak i
departementet og uten å gå igjennom saken presentere
den for Stortinget.
Jeg vil tro at det vil være
et storting til stede etter valget, slik at gode
saker som er underveis, vil et nytt storting behandle raskt.
Presidenten: Presidenten kan bekrefte antagelsen om at det
vil være et storting også etter
valget, med mindre det skjer helt uforutsette ting.
Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:49:48]: Det er helt åpenbart at det er veldig
viktig at vi som politikere er etterrettelige når vi er
med på å love penger til oppstart av prosjekter.
Problemstillingen når det gjelder de samferdselsprosjektene
som bl.a. har vært nevnt her, er at man legger opp til
så omfattende utredninger at det i seg selv forsinker prosessen
og gjør at disse tingene tar veldig lang tid. Sakene kommer
dermed sent til Stortinget. Det er helt åpenbart. Nå er
vi snart midt i mai. Da er spørsmålet hva statsråden
egentlig forventer at Stortinget skal rekke å ta en seriøs
behandling på. For å få kjørt
disse prosjektene litt raskere fram til behandling i framtiden, vil
spørsmålet til statsråden være
om hun nå vil sørge for at det legges opp til
mindre omfattende utredninger. Vi snakker her om store
konsekvensutredninger for å få det i gang. Da
er spørsmålet: Vil statsråden ta et initiativ, slik
at vi raskere kan få kjørt prosjekter inn for
Stortinget, vedtatt og igangsatt dem, til nytte for det norske
folk og næringslivet?
Statsråd Torild Skogsholm [10:50:50]: Jeg vil minne om at mange av de utredningene
vi snakker om, er gjennomført før de kommer til
oss. Vi snakker nå om kvalitetssikringer som vi er nødt
til å gjennomføre. Jeg vil minne om de høringene
som har vært gjennomført nettopp på grunn
av at Stortinget har ment at det har vært for dårlig
beslutningsgrunnlag man har forholdt seg til. Det har vært
kostnadsoverskridelser som har vært store. Derfor synes
jeg at det er et viktig poeng at når vi legger fram saker,
skal vi ha et godt grunnlag. Så vil jeg også minne om
at når det gjelder de kvalitetssikringsprosessene vi har lagt
opp til, skal det både være
forutsigbart hvor lang tid det skal ta, og det skal gå raskt.
Det kommer til å være min intensjon
i arbeidet framover også.
Jeg registrerer jo at akkurat i denne vårsesjonen
dukker disse spørsmålene opp, men jeg tar det
som en iver i forhold til at vi ønsker å få gjennomført
mange prosjekter, som er viktige for folk rundt om i landet.
Presidenten: Steinar Bastesen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:51:49]: Statsråden sa at påbegynnelsen
av et vegprosjekt kunne skape en god del optimisme i samfunnet.
Ja, det er jeg helt enig i. Men vi har mange vegprosjekter som avsluttes
i løse lufta eller i fjellveggen. Det skaper ikke
mye optimisme.
Hardangerbruas ferdigstillelse er også viktig.
Er det ikke på tide at statsråden
setter krav til sitt embetsverk for å gjøre ferdig
saken, slik at den kan bli behandlet? Når kan vi forvente
at påbegynte vegprosjekter blir ferdige?
Statsråd Torild Skogsholm [10:52:37]: Jeg kan forsikre om at vi jobber meget intenst
med å få gjennomført de prosjektene vi
starter opp. Vi har en politikk på at vi ikke
avslutter vedtatte prosjekter, men at vi faktisk fullfører
dem.
Når det dukker opp mange prosjekter
som ulike representanter ønsker å få lagt
fram, er det kanskje ikke unaturlig at de dukker opp nå.
Vi gjør det vi kan for å få lagt fram enhver
sak så raskt som mulig. Det er viktig for folk rundt om,
og for næringslivet, ikke minst, at vi har gode
transportløsninger. Denne regjeringen har lagt stor vekt
på at vi skal ha en god standard på transportløsningene – de
skal være effektive, de skal være sikre
og de skal være miljøvennlige.
Presidenten: Presidenten tar sikte på at vi skal
få plass til to hovedspørsmål til, men
vi må da være vesentlig mer restriktive når
det gjelder adgangen til tilleggsspørsmål.
Vi går altså videre til neste
hovedspørsmål.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
(A) [10:53:50]: Eg vil gjerne få stilla samferdsleministeren
eit spørsmål til.
Eg føreset at samferdsleministeren
ikkje berre tek imot saker, men faktisk òg styrer
den etaten ho leier, og sjølv kan ta initiativ
til å få saker fram. Eg føreset at statsråden òg
kjenner til at det er store problem bl.a. på vegsektoren i
Noreg. Det er etterslep på vedlikehald, det er dispensasjon
i eit par fylke, og regionar melder at dei ikkje når
dei oppsette måla. Det er kvar veke stengde vegar,
seinast no i Hardanger. Det er kvar dag folk som er redde for å senda barna
ut på vegane fordi dei er redde for ras, og det er kvar dag
folk som sit i kø – samtidig klarte ikkje
Statens vegvesen å bruka opp ca. 750 mill. kr i fjor. For
det kunne me ha fått 7,5 km brei firefelts motorveg, me
kunne fått rassikring tilsvarande fire års
budsjett, og me kunne fått utbetra E6 nord for Alta
to gonger.
Då spør eg statsråden:
Korleis kan dette skje, at samtidig som me har så store
behov for å bruka vegmidlar, får me ikkje
eingong brukt opp dei me løyver?
Statsråd Torild Skogsholm [10:54:56]: Det er riktig at det er midler som ikke
var brukt i løpet av fjoråret, men som er bundet
opp i prosjekter som er i full gang – enten er de allerede
satt i gang, eller de settes i gang nå. Så det det
er snakk om her, er et tidslegg. Det er ikke penger som er
til disposisjon, det er prosjekter som er underveis, og det er gjerne
svært viktige prosjekter. Det er helt riktig at f.eks.
rassikring er viktig. Derfor har denne regjeringen valgt å øke
innsatsen innenfor rassikring
i denne perioden i forhold til det som var gjort i forrige
periode.
Det at folk skal føle seg
trygge i hverdagen, betyr veldig mye, enten man bor i by eller
man bor i områder hvor det går
ras. Derfor har vi lagt stor vekt på i hele vår
politikk at når vi planlegger prosjekter, når
det bygges nye prosjekter eller det skal utbedres eksisterende
vegløsninger, tar vi ekstra hensyn til sikkerheten
i utformingen av løsningene.
Vi har et etterslep i forhold til vedlikehold.
Derfor har denne regjeringen valgt å øke bevilgningene
til post 23 på drift og vedlikehold innenfor
vegsektoren; det er viktig å få opp nivået
i forhold til trafikksikkerheten hvor man enn måtte
bo i dette landet. Det vi da har sett, er at vi har fått opp
aktiviteten innenfor flere områder
som gjelder trafikksikkerhet. Vi ser at det er brukt mindre
til asfalt, noe som har skapt bekymring i en del fylker. Det har
jeg tenkt å følge opp ved at vi tar en gjennomgang
av bruken av midler til asfalt, samtidig som vi har en effektivisering som
gjør at vi får gjort mye mer for de samme midlene enn
det vi fikk gjort før.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
(A) [10:56:55]: Eg takkar statsråden for svaret,
som i beste fall pendla litt innom det som var mi hovudproblemstilling.
Me har altså pengar me ikkje
har fått brukt, og me har masse udekte behov. Det vart
det ikkje svart på. Eg vil minna statsråden
på at då Vegvesenet vart omorganisert, gjekk SV,
Arbeidarpartiet og Senterpartiet inn for ein
divisjonsmodell. Me ville at Vegvesenet skulle ha att nokre oppgåver
sjølv, som ikkje skulle ut på anbod, og
me ville at det skulle gå over mykje lengre tid – det var òg
Vegvesenet si eiga anbefaling. Kan ikkje statsråden
no innrømma at det er på grunn av at me har gått
for fort fram med denne konkurranseutsetjinga, at me sit med pengar
igjen på bok, og så får me altså ikkje
utbetra dei vegane som skulle utbetrast med dei pengane? Eg vil
gjerne spørja statsråden – for å vera
framtidsretta: Vil ho revurdera dette, og kan ho garantera at me
i år og neste år, når me skal auka
vegløyvingane med 1milliard kr, har eit apparat som gjer
det mogleg å følgja opp dette?
Statsråd Torild Skogsholm [10:57:59]: Jeg kjenner meg ikke helt igjen
i beskrivelsen av situasjonen. Det er riktig at det er penger som ikke
ble brukt i fjor, men de er i bruk nå. Det er også grunn
til å understreke at det er ingen ønskelig situasjon
at det skal være slik fra det ene året til det
andre. Det er allerede satt i gang aktiviteter for at det ikke
skal være tilfellet når vi går
inn i et nytt år.
Jeg vil også understreke
at nettopp konkurranseutsettingen har gitt oss en stor
effektivitetsgevinst, en effektivitetsgevinst som betyr at vi får
gjennomført mye mer enn før. Da snakker vi om
en netto effektivitetsgevinst på flere hundre
millioner. For 2005 snakker vi om en netto effektivitetsgevinst
på ca. 300 mill. kr, og for 2007 om en netto effektivitetsgevinst
på 850 mill. kr. Det betyr at vi kan holde et aktivitetsnivå innenfor
vegsektoren som er betydelig større enn i dag, og det er
viktig.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål
i dagens muntlige spørretime.
Morten Høglund (FrP) [10:59:15]: Jeg vil få stille et spørsmål
til utviklingsministeren, og få lov til å komme litt
tilbake til Uganda.
Storbritannia har nylig kunngjort
kutt i stat-til-stat-bistanden til Uganda på grunn av manglende
demokratiske reformer og en generell bekymring for utviklingen i
landet, og man forsøker gjennom kutt i bistanden å legge
et press.
Deler statsråden Storbritannias bekymring
for den demokratiske utviklingen, og vil statsråden følge
opp med å holde tilbake deler av den norske bistanden
til Uganda for å bidra til et koordinert
internasjonalt press overfor myndighetene i Uganda?
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [10:59:59]: Norge er i en veldig tett konsultasjonsprosess
med de mest sentrale giverne i Uganda, bl.a. Storbritannia, Nederland, Sverige
og Danmark. Det er de mest sentrale som er knyttet til bevilgningene
til det såkalt sosiale fondet under det ugandiske statsbudsjettet – noen også med
direkte budsjettstøtte.
Vi er nå i en prosess knyttet til
neste budsjettår, og vi er i innspurten av disse konsultasjonene.
På grunn av prosessen i forhold til egne bevilgninger
kom britene først ut, men intet gjøres i denne
prosessen nå som ikke er koordinert mellom
de mest sentrale giverne. Vi vurderer derfor løpende situasjonen
i forhold til grunnlovsprosessen i parlamentet, som nå pågår.
Vi vurderer president Musevenis egne signaler i forhold
til styresett og kamp mot korrupsjon. Vi vurderer nå hvordan
de leverer i forhold til fredsprosessen
i Nord-Uganda, der Norge er meget sentral. Og sist, men ikke
minst: Vi vurderer hvordan de leverer i forhold til finansforvaltning.
Disse spørsmålene legger
vi nå til grunn for vurderingen av norsk bistand. Vi utelukker ikke
at det kan få konsekvenser når det gjelder nivå,
men konklusjonen trekkes ikke ennå. Det skal
gjøres i fellesskap med de andre giverne.
Morten Høglund (FrP) [11:01:30]: Jeg vil takke for svaret.
Storbritannia holdt også i
fjor tilbake midler på grunn av bekymring over manglende
reformer. Så vidt jeg vet, fulgte ikke Norge
opp dette den gang. Hvis det kan komme noe positivt ut av den vurderingen
man nå holder på med, er det fint. Men kan statsråden
si noe mer om hvordan hun vurderer den demokratiske situasjonen
i Uganda? Hun sier at man foretar en løpende
vurdering. Men hva er hennes synspunkter på menneskerettighetssituasjonen,
på den demokratiske utviklingen? Peker den i riktig retning, eller
er det her grunn til alvorlig bekymring?
Statsråd Hilde Frafjord
Johnson [11:02:19]: Uganda har vært blant de såkalt
reformorienterte landene. President Museveni har vært blant
dem som har levert best når det gjelder kampen mot hiv/aids – reversere epidemien – når
det gjelder utdanning, og når det gjelder å forbedre
det styresettet som var helt elendig da han overtok.
Vi har sett en utvikling de siste årene
som peker i en mer bekymringsfull retning. Vi vet ennå ikke
hvorvidt de beslutningene som mange tror kommer til å bli
fattet, vil bli det – bl.a. hvorvidt president Museveni
vil ta en tredje presidentperiode. Beslutningen fra hans side
er ikke offentlig kjent, og den er ikke fattet,
så vidt vi vet. Men det er lagt et grunnlag for dette i
grunnlovsprosessen i parlamentet. Vi har gitt klart og utvetydig
uttrykk for vår misnøye med det, både
sammen med andre givere og fra norsk side alene,
i samtale med presidenten og også i brev til «stortingspresidenten» – noe
det ikke heter i Uganda, men tilsvarende – og
til finansministeren.
Vi er, som jeg sa, i tett dialog
nå. Situasjonen er bekymringsfull, men vi vet ennå ikke
om det går i en retning vi kan være
foruroliget over. Den konklusjonen kan vi først trekke
senere.
Presidenten: Da er siste ord falt i dagens muntlige spørretime,
og vi går over til den ordinære spørretimen.