Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 13. april 2005 kl. 10

Dato:
President: Jørgen Kosmo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Lena Jensen (SV) [11:45:42]: «De siste års årsberetninger fra utdanningsetaten i Oslo viser at mens elevtallet har steget, har antall lærere blitt kraftig redusert. I 2003 vokste antallet elever med 1 100, samtidig som antall lærerstillinger ble redusert med 154. I 2004 var elevtallsveksten på 1 600 og lærerreduksjonen på 101. Denne utviklingen gir stadig større elevgrupper.

Hvordan mener statsråden målet om tilpasset opplæring kan nås, når det blir stadig færre lærere til rådighet for den enkelte elev i undervisningssituasjonen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:46:16]: Departementet benytter to indikatorer for å se på utviklingen i lærertetthet i skolen, nemlig gjennomsnittlig beregnet gruppestørrelse og antall elever pr. lærerårsverk. Utviklingen i disse indikatorene tyder på at lærertettheten på landsbasis er høy og stabil, men at det er lokale forskjeller. Utviklingen i ressursbruk de senere år må også ses i sammenheng med endringer i avtaleverket, som isolert sett burde lede til en reduksjon i antall lærerårsverk, men ikke en tilsvarende reduksjon i antall lærertimer, fordi hvert årsverk har flere timer. Fra forrige skoleår til i år er likevel lærertettheten i grunnskolen økt ved at antall elever pr. lærerårsverk er redusert fra 12,3 til 12,1.

Oslo kommune bruker store ressurser på skolen. Lærertettheten er i gjennomsnitt 12,3 elever pr. lærerårsverk. Dessuten vet vi at Oslo tilbyr elevene i barneskolen et større samlet timetall som ligger over det minstetimetallet staten pålegger. I tillegg gjennomfører Oslo kommune meget store investeringer i skolebygg. Oslo kommune har nærmere 150 grunnskoler.

Som kjent har Regjeringen iverksatt rutinemessige undersøkelser av skolene i Norge basert på data om ressursbruk. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tilsynsansvaret for skolene i Oslo. Ved gjennomgang av GSI-tallene for grunnskolen fra 2004 fant fylkesmannen grunn til bekymring for gruppestørrelsen ved seks skoler. Tallene for disse skolene er undersøkt nærmere, og gjennomgangen viser at det er behov for nærmere tilsyn ved en eller to av disse skolene. Fylkesmannen følger opp disse enkeltsakene, men uttrykker samtidig at det ikke er noen grunn til bekymring for ressursbruken i grunnskolen i Oslo. Også jeg vil selvfølgelig følge nøye med på utviklingen i ressursbruken, men jeg er enig i at den ikke gir grunn til bekymring så langt. Både GSI-tallene fra høsten 2004 og KOSTRA-tallene fra mars 2005 bekrefter at Norge fortsatt er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på skole. På toppen av dette skal det nå bl.a. investeres i et stort kompetanseløft i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet.

Skolens oppgave er å gi hver enkelt elev en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger og behov. Muligheten til å få dette til er avhengig av noe langt mer enn ressursbruken, og dette er grundig drøftet bl.a. i St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring, som lå til grunn for Regjeringens skolereform.

Gjennom Kunnskapsløftet legges det til rette for en nasjonal satsing på tilpasset opplæring, noe Stortinget har gitt bred tilslutning til. Jeg har også stor tro på økt fleksibilitet og større handlingsrom for skoler og kommuner, og jeg får mange positive tilbakemeldinger på at de rigide klassedelingsreglene er endret. Skolene får nå også mulighet til, i samråd med elever og foreldre, å disponere inntil 25 pst. av timetallet i hvert fag for å styrke den tilpassede undervisningen for hver enkelt elev. Kompetanseutvikling for lærerne er en svært viktig del av satsingen på tilpasset opplæring, og det skal i tillegg satses på forskning og metodeutvikling.

Videre arbeid med læringsmiljøet, verdibevissthet og mobbing er også sentrale elementer i satsingen for en bedre tilpasset opplæring. Det vil bli avsatt 2-3 milliarder kr til kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet, og allerede i 2005 er det avsatt 500 mill. kr til dette – i tillegg til det kommuner og fylker selv bruker. Bedre tilpasset opplæring er et prioritert område for kompetanseutviklingen, og det er skoleeiers ansvar at også PPT omfattes av denne satsingen.

Som sagt vil jeg følge utviklingen i ressurssituasjonen nøye og forsikre meg om at tilsynsapparatet fanger opp brudd på forutsetningene om pedagogisk forsvarlig organisering av elevene. Men jeg er opptatt av at vi med vår høye ressursbruk, både i Oslo og i landet for øvrig, ikke bare kan være opptatt av ressurser når vi peker på behovet for bedre tilpasset opplæring. Jeg har store forventninger til tiltakene i Kunnskapsløftet. Det skal iverksettes en evaluering for å følge innføringen, og denne evalueringen vil gi oss mulighet for å vurdere effekten av tiltakene og eventuelt justere kursen underveis, hvis det er behov for det. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og de nasjonale prøvene vil også være et viktig virkemiddel i så henseende.

Lena Jensen (SV) [11:50:03]: Tallene for Oslo er klare. Det er i løpet av to år blitt 2 700 flere elever i Oslo-skolen, og det er blitt 256 færre lærere i Oslo-skolen. Det må nødvendigvis bety at det er blitt mindre tilrettelagt opplæring for hver enkelt elev. For meg står dette fram som en logisk slutning. Det skjer i en høyrestyrt by, men beklageligvis er det slik at veldig mange kommuner rundt i Norge opplever akkurat det samme. Vi har en evaluering, og vi har forskning som viser at vi har en skole i dag som ikke greier å utjevne de sosiale forskjellene vi har i samfunnet. Vi har en skole som ikke greier å gi tilpasset og tilrettelagt opplæring til hver enkelt elev.

Statsråden har sagt tidligere – og jeg er veldig enig i det – at den viktigste ressursen i skolen er læreren. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden bekymret for den utviklingen som skjer i Oslo-skolen?

Statsråd Kristin Clemet [11:51:02]: Min oppfatning er at Oslo-skolen er i ferd med å bli meget god. Jeg tipper at den må være en av de beste skolene i verden, fordi Norge har et av verdens beste utdanningssystemer, og i Oslo-skolen skjer det fantastisk mye positivt.

Akkurat når det gjelder ressursbruken for inneværende år, er den gjennomsnittlige lærertettheten, antall elever pr. lærerårsverk, 12,1 i landet og 12,3 i Oslo. Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen er 13,7 i landet og 14,5 i Oslo. Gjennomsnittlig antall kroner brukt pr. elev er vel 64 000 kr i landet og over 83 000 kr i Oslo. Det er riktignok nokså høyt på grunn av en ny føring av husleieutgifter, men også i fjor lå Oslo over landsgjennomsnittet. Så ressursbruken i landet er omtrent den høyeste i verden, og Oslo har også en meget høy ressursbruk, dels høyere enn landet.

Dessuten må man også ta i betraktning Skolepakke 2 hvis man vil se på utviklingen i ressursbruken i skolen de senere år, for den innebar jo at hver lærer skulle undervise litt mer, og derfor må man også se på lærertimer.

Ja, tilpasset opplæring har vært et ideal i norsk skole siden 1930-tallet. Hvis det bare var ressursbruken som var forklaringen på at vi ikke har fått det til, synes jeg det høres merkelig ut. Vi vet vel fra norsk og internasjonal forskning at det er andre forklaringsfaktorer som er langt viktigere, det dreier seg bl.a. om kompetanse både i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning og alt det vi nå skal gjennomføre i Kunnskapsløftet.

Lena Jensen (SV) [11:52:29]: Det er mange lærere og elever som ikke kjenner seg igjen i det klasserommet statsråd Clemet beskriver, og heller ikke i den utdanningsstatistikken som hun i dag legger fram, og den hun tidligere har lagt fram. Statistikk kan brukes på mange måter, og den trenger ikke måle det som egentlig skal måles. Det vil jeg hevde i forhold til den type utdanningsstatistikk som statsråden har lagt fram.

For det første har vi nå en differensiert struktur. Vi har mange små skoler, udelte og fådelte skoler. I Oslo har man f.eks. veldig mange store skoler i sentrale strøk, og i mange små kommuner har man små, udelte og fådelte skoler. For det andre er deler av spesialundervisningen lagt inn i Clemets tall. Det vil si at en del undervisning som enkeltelever får, og som en hel klasse ikke får, er kommet inn i statistikken. For det tredje er det slik at ser man på fordelingen av gruppestørrelsen, er det 57,3 pst. av elevene som er i grupper med over 17 elever, og nær 20 pst. av elevene er i grupper med over 20 elever.

Er statsråd Clemet enig i at det er behov for å gjennomgå måten man ser på statistikken på?

Statsråd Kristin Clemet [11:53:45]: Jeg må bare presisere at det er ikke noe som heter «Clemets tall». Det vi refererer til i departementet, er offisiell statistikk i Norge, som utarbeides i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå, som holder en høy kvalitet internasjonalt, og Utdanningsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, kommunene osv. Men i tillegg har man i Norge lagt stor vekt på at man også skal ha bred enighet om statistikkgrunnlaget og datagrunnlaget med aktører som f.eks. fagforeningene, særlig Utdanningsforbundet, som er en stor fagforening. For meg er det helt åpenbart at alle slike statistiske miljøer bør arbeide kontinuerlig for å forbedre det statistiske grunnlaget. Men jeg refererer altså til det vi vet. All denne statistikken er i vår tid helt åpen, for vi har etablert et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem der det ligger en masse ressursdata om skolene, så enhver kan gå inn og se på nøyaktig den samme statistikken.

Jeg har aldri lagt skjul på at det er lokale forskjeller i Norge. Vi har mange små skoler og mange store skoler. Gjennomgående kan man si at de minste skolene er dyrere enn de middels store skolene, og at de største skolene er dyrere enn de middels store skolene. (Presidenten klubber.) Det har ikke så veldig mye å si for gjennomsnittet på landsbasis, men det kan ha mye å si for den enkelte kommune. Også innad i Oslo kommune varierer det. Men vi har lokaldemokrati, så derfor er det opp til kommunene hvorledes de vil finansiere sine skoler. Om det skal være et pengene følger eleven-system eller et annet system, er altså opp til Oslo kommune.

Presidenten: På dette tidspunkt vil presidenten minne om at tilleggsspørsmål og svar hver skal være på inntil 1 minutt.

: