Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:48:23]: Takk! Jeg er glad for at jeg får stille spørsmål 11 og ikke spørsmål 10.

«Gjennom media hevdes det at det foreligger planer om å slå sammen oslosykehusene, og at det i den forbindelse vurderes å endre inndelingen av helseregionene.

Vil slike vesentlige endringer bli lagt fram for Stortinget før beslutning tas?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:48:53]: Jeg har i forslaget til statsbudsjett for 2005, som nå er til behandling i Stortinget, gitt en orientering om at det pågår et utredningsarbeid for bedre koordinering av spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet, og at departementet tar sikte på å legge frem sine vurderinger av disse spørsmålene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2005.

Utredningen om samordning av sykehusene i hovedstadsområdet er i tråd med den prosessen som er skissert i forslaget til statsbudsjett, sendt på høring til ulike interessentgrupper, og fristen for å avgi skriftlige høringsuttalelser er satt til i dag, 1. desember. Det har også vært avholdt fire høringsmøter med ulike aktører.

Utredningen skisserer flere mulige løsninger for organisering av sykehusene i hovedstadsområdet. Et av alternativene som representanten Bjarne Håkon Hanssen spør om, er en sammenslåing av de to regionale helseforetakene Helse Sør og Helse Øst. Gjennom høringsmøtene og i de skriftlige innspillene som er kommet til nå, er det fra flere av høringsinstansene gitt uttrykk for at dette er en god løsning, mens andre ser betenkeligheter med en slik region for Sørøstlandet.

Min endelige vurdering av hvordan dette best kan ivaretas fremover, og om dette kan innebære endringer i regiongrenser, vil jeg altså komme tilbake til når saken legges frem for Stortinget i revidert til orientering. Dette innebærer at dagens avtalebaserte samarbeidsmodell mellom Helse Sør og Helse Øst vil bli videreført i en eller annen form.

Samtidig vil jeg, i større grad enn det som har vært gjort til nå, ta i bruk styringsvirkemidler jeg har som eier av de regionale helseforetakene, for å løse de samordningsproblemene som har oppstått i hovedstadsområdet, men som også ses i andre regionale helseforetak.

Det fremstår for meg som tilstrekkelig dokumentert at den modellen som ble valgt for organisering av Helse-Norge, har noen svakheter på viktige områder. Samordningen må bli bedre enn det den har vært til nå, slik at de samlede ressursene utnyttes bedre, og at vi for fremtiden unngår dobbeltinvesteringer i bygninger, kostbart medisinsk utstyr, teknisk utstyr, IKT-løsninger osv. Jeg vil i foretaksmøtet i begynnelsen av januar komme med klare eierkrav til på hvilke områder dette skal skje. Alle de nye tiltakene har det til felles at de setter pasientene i sentrum – hvor selvfølgelig det enn kan høres ut. Det å ta ut synergier er et mål for å bedre helsetjenesten for den enkelte pasient og selvfølgelig ikke et mål i seg selv.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:51:39]: Jeg takker for svaret. Det er et svar som jeg er godt fornøyd med. Jeg har aldri hatt noe ønske om å uttrykke at ikke helseministeren har styringsmuligheter i Helse-Norge, tvert imot. Formålet med helsereformen var nettopp at Helse-Norge måtte få en sjef. Det var en ansvarsreform, og sjefen er helseministeren. Hvis helseministeren er misfornøyd med utviklingen av Helse-Norge, har helseministeren alle muligheter til å gripe fatt i det. Jeg husker godt at statsråd Høybråten i sin tid som helseminister f.eks. fant det formålstjenlig å gripe inn og stoppe et forslag om nedlegging av en fødestue på Gjøvik. Det syntes jeg var en klok beslutning av statsråd Høybråten. Det viser jo at helseministeren absolutt har muligheter.

I sitt svar sier statsråden at Stortinget vil bli orientert i revidert. Vil vi bli mer enn orientert? Vil vi bli involvert i beslutningen?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:52:50]: For å ta det siste først: Stortinget har gjennom lov bestemt hvem som trekker grensene for de regionale helseforetakene. Men det står selvfølgelig Stortinget fritt til enhver tid å fatte vedtak, selv om man har delegert myndighet til andre.

Når det gjelder hvilke styringsmuligheter man har, må man allikevel ta til etterretning det faktum at man valgte en organisasjonsmodell uten å ha en konsernmodell, der man i realiteten har en sjef på toppen som driver instruksjon på hva man skal gjøre. Hele helseforetakslovgivningen bygger på nettopp det representanten Hanssen sa, at man kan stoppe tiltak – nedlegging av fødestuer, nedlegging av lokalsykehus. Men det å drive et konsern av denne størrelse utelukkende ved å si hva man ikke skal gjøre, tror jeg over tid vil være vanskelig.

Jeg ser at helseforetakslovgivningen allikevel gir eieren i foretaksmøte mange muligheter, definitivt. De kommer jeg til å nytte, og de må nyttes. Ellers tror jeg denne reformen vil ende i fjellveggen. For det er for meg lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon på at ressursallokeringen på ingen måte er optimal. Det er bare å bla i styreprotokollene til de regionale helseforetakene for de tre siste årene, så ser man hva man har holdt på med. Det å intervjue styreledere gir en god indikasjon på hva man mener om eksempelvis investeringer, hvis man hadde kunnet se de andre helseforetakene i kortene.

Vi har behov for å se ting i sammenheng, men jeg er enig med representanten i at mulighetene er der hvis man vil bruke foretaksmøtet.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:54:27]: Det er i og for seg interessant at helseministeren ikke er fornøyd med hvordan ressursene i Helse-Norge har vært styrt de tre siste årene. Men det får jeg bare ta til etterretning.

Det viktige for meg er å understreke at her har helseministeren styringsmuligheter som han kan bruke. Hvis det er sånn at helseministeren er misfornøyd med organiseringen av arbeidsfordelingen mellom sykehusene i Oslo, har helseministeren muligheter til å bruke sin makt til å iverksette tiltak, og det skal jeg støtte helseministeren i, dersom han velger å bruke den muligheten.

Så er jeg selvfølgelig klar over at i spørsmålet om regioninndeling kan helseministeren fatte egen beslutning. Men spørsmålet er om det er klokt å gjøre det, og om det ikke nå er klokt å involvere Stortinget i en så ny reform, slik at det kan bygges videre på den brede enigheten som har vært om helsereformen. Min anbefaling går klart i den retning.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:38]: Min vurdering er at det er meget klokt å involvere Stortinget. Derfor har også Regjeringen i to dokumenter til Stortinget sagt at til tross for at Stortinget har delegert dette til Kongen i statsråd, vil en finne det høyst formålstjenlig og fornuftig at organiseringen av den største tjenesteleverandøren i Norge finner sin løsning i Stortinget, for nettopp å forankre dette bredt.

Jeg tror det vil være klokt å ta innover seg, uansett hva man måtte ha ment for tre år siden om hvordan dette burde gjøres, at de ting man avdekker i ettertid som fremstår som imperfeksjoner i måten å styre det på, må man gjøre noe med, uten at man dermed har sagt at man endevender alt som finnes. Det er helt åpenbart at det er slik, særlig når det gjelder investeringer, som er en langsiktig affære, at fornuften, eventuelt ufornuften, av det man har gjort, ofte viser seg i ettertid. Nå er vi i ettertid, og det vi ikke så på dag én, ser vi på dag tusen. Det er der vi er nå.

Presidenten: Da har Steinar Bastesen kommet, og vi går tilbake til spørsmål 10.