Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørn Hernæs til justisministeren, vil bli tatt opp av Børge Brende.

Børge Brende (H): «Statsråden uttrykker overfor media bekymring over de høye advokathonorarene og antyder i den forbindelse tiltak for å skjerpe konkurransen mellom advokater. Samtidig innfører Regjeringen 24 pst. moms på advokattjenester fra 1. juli 2001.

Hvordan forklarer statsråden sammenhengen i disse forslagene?»

Statsråd Hanne Harlem: Da Stortinget vedtok å speilvende hovedregelen om merverdiavgift på tjenester, var advokattjenester en av en lang rekke tjenesteformer som ble vurdert unntatt. Det ble da ikke funnet tilstrekkelig tungtveiende grunner til å gjøre unntak. Og det er derfor for så vidt riktig som representanten Brende indirekte sier, at tjenester som selv uten moms er dyre, blir dyrere med moms.

Rettshjelpsordningen er det mest treffsikre virkemidlet for å støtte dem som trenger det mest. For å kompensere for merverdiavgiften blir inntektsgrensene for fri rettshjelp økt betydelig fra 1. juli, slik at langt flere vil ha krav på fri rettshjelp. Samtidig er det besluttet at det ikke skal beregnes egenandel av merverdiavgiften for dem som får fri rettshjelp. De vil altså ikke merke prisøkningen i det hele tatt.

For privatpersoner som ikke får dekket utgiftene av den offentlige rettshjelpsordningen, vil ikke merverdiavgiften være den største utgiftsposten, men den prisen det beregnes moms av. Den opplever mange som høy.

Som justisminister er jeg opptatt av at menigmann skal ha tilgang til gode og rimelige juridiske tjenester. Jeg arbeider derfor med mulighetene for å sette ned et utvalg som skal se på tiltak for å sikre dette. Det vil være naturlig å se på bl.a. om konkurransen i advokatmarkedet fungerer godt nok, om noe kan gjøres for at det skal bli enklere for privatpersoner å orientere seg i advokatmarkedet, om man bør utvide adgangen for andre enn advokater til å yte juridiske tjenester, og i det hele tatt om man kan bidra til å organisere den juridiske tjenesteytingen slik at den i større grad enn i dag kan dekke vanlige folks behov for enkle juridiske tjenester både bedre og billigere.

Det er altså ikke slik at man bare kan ha én tanke i hodet på en gang, man kan snarere si tvert imot. Det at det innføres moms på advokattjenester, gjør behovet enda større for å se hva man kan gjøre for å sikre seg at grunnprisen – som faktisk er det største elementet i den prisen en bruker av advokattjenester betaler – blir lavest mulig. Selv om jeg aksepterer momsreformen, er det altså ikke slik at jeg ikke er opptatt av folks rettssikkerhet og vil arbeide for bedre tilgjengelighet og billigere advokattjenester for folk flest.

Børge Brende (H): Jeg er helt enig med justisministeren når hun sier at advokattjenester ofte er dyre i dag, og at det er en høy terskel for vanlige folk å benytte seg av advokattjenester. Både i skilsmissesammenhenger og i andre sammenhenger er det fryktelig dyrt.

Men hvis justisministeren mener at tjenestene allerede er dyre, må det være en brist i logikken når hun samtidig mener at det er fornuftig at de skal bli 24 pst. dyrere. Poenget er at med den momsreformen som Regjeringen, sammen med sentrumspartiene, har fått flertall for i Stortinget, blir det langt dyrere for vanlige folk å bruke advokattjenester. De næringsdrivende slipper unna, for de har jo et momsregnskap, slik at de kan trekke dette fra.

Men det justisministeren sier, er at hun nå vil arbeide for å se på mulighetene for å nedsette et utvalg som skal se på dette. Det er jo veldig forpliktende – å nedsette et utvalg når man ikke har noe annet å gjøre! Altså: Ser ikke justisministeren den manglende logikken i å gjøre det dyrere enn det er fra før, når det allerede er for dyrt?

Statsråd Hanne Harlem: For å ta det siste først: Jeg er enig i at den formuleringen ikke var helt heldig. Grunnen til at jeg sa at vi ville se på «mulighetene for å sette ned et utvalg», er at vi ikke endelig har besluttet i hvilken form dette arbeidet skal pågå. Derfor ville jeg ikke si «sette ned et utvalg» nå, for akkurat formen på det er noe vi arbeider med. Men at det arbeidet skal igangsettes, og at det må gjøres et arbeid for å finne tiltak som er fornuftige og kan virke, er ikke noe vi bare kan ta ut av hatten. Hadde vi kunnet det, hadde vi gjort det for lenge siden.

Når det gjelder det andre temaet, om det er en brist i logikken, gjør jo momsen at det man kjøper, blir dyrere, uansett hvordan man vrir og vender på det. Hele momsreformen er basert på at man i størst mulig grad skal likebehandle bruken av moms på både varer og tjenester, fordi det på mange områder har vært en meningsløs forskjellsbehandling av ulike typer tjenester og varer. Det er mange nødvendige og viktige varer og tjenester som i dag er momsbelagt, og det er mange andre tjenester enn advokattjenester som blir momsbelagt. Dette er en av mange måter staten skaffer inntekter på, for å sikre inntekter for velferdssamfunnet, og det er den grunnleggende begrunnelsen for momsreformen.

Børge Brende (H): Nå var jo momssystemet meningsløst fra før, og det blir ikke mindre meningsløst når man nå får halv moms på cola og potetgull fra 1. juli og 24 pst. moms på treningstimer. Men det er nå så – la det ligge. Det er ikke et tema her.

Jeg må si at jeg faktisk hadde forventet at vi med Hanne Harlem som justisminister skulle få et friskt pust inn i Justisdepartementet. Men jeg er jo glad for at statsråden tar selvkritikk på den mest byråkratiske formuleringen jeg har hørt på lenge – at man skal arbeide for å se på mulighetene for å nedsette et utvalg. Vanligvis har man i hvert fall handlekraft nok til å nedsette et utvalg hvis saken er vanskelig nok. Poenget her er at det er jo handling man er ute etter. Altså: Det blir 24 pst. dyrere å bruke advokat fra sommeren. Det rammer spesielt de som er svake, og selv om man da også skal justere inntektsgrensene for dem som får fri rettshjelp, er jo allerede de satsene veldig lave. Poenget er at fra 1. juli vil de som bruker advokattjenester – og det er i en vanskelig situasjon mange trenger dem, f.eks. ved skilsmisse og vanskelige familieforhold, eller noe som vedrører eiendommer e.l. som forsikringsselskapene ikke dekker – måtte betale 250- 300 mill. kr mer. Det blir 24 pst. dyrere, og det er kanskje allerede et underforbruk av en del av disse tjenestene.

Så sier justisministeren at hun muligens skal se på muligheten for å nedsette et utvalg. Det er veldig lite handlekraftig. Kan ikke justisministeren nå si at hun vil gå tilbake til finansministeren, se på virkningene av den økte momsen på advokattjenester og komme med noe mer håndfast?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg har allerede tatt selvkritikk for at den formuleringen var for byråkratisk, men jeg forstår representanten Brendes behov for å gni det inn med salt og sukker – eller hva jeg skal kalle det.

Jeg har ikke tenkt å gå tilbake og si at vi ikke skal innføre momsreformen på advokattjenester. Det har Stortinget vedtatt, og det forholder jeg meg til. Vi har vedtatt å øke inntektsgrensene for fri rettshjelp, og det betyr faktisk at noe sånt som 20-30 pst. av befolkningen kommer under disse inntektsgrensene. Vi øker dem veldig kraftig, slik at hvis man først har inntekt under grensen, vil man altså få fri rettshjelp og komme helt unna virkningen av momsreformen på advokattjenester. Dette er faktisk å beskytte de svakeste.

Så erkjenner jeg at det er andre grupper utover det som også kan være interessert i billigere advokattjenester. Det er jeg opptatt av å gjøre noe med, ved bl.a. å se på advokatmarkedet. Jeg tror det er mye å hente der, men da er vi nødt til å finne de gode virkemidlene. Derfor setter jeg i gang et arbeid for det.