Carl I Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til barne- og familieministeren:

Har barnevernstjenesten en plikt etter barnevernsloven § 4-21 til å hjelpe biologiske foreldre som er fratatt omsorgen for et barn, til å komme i en slik posisjon at de igjen kan ha omsorgen for barnet, og er i tilfelle denne plikt avhengig av hva barnevernstjenesten mener om plasseringstidens lengde?

Statsråd Grete Berget: Barnevernsloven inneholder flere bestemmelser om det oppfølgingsansvar barnevernstjenesten har når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for et barn.

Fordi barnevernslovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, har barnevernstjenesten et ansvar for å legge forholdene til rette for at barnet kan tilbakeføres til foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Så sant barnet ikke tar skade, skal tilbakeføring finne sted når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.

Plasseringsstedet skal velges ut fra hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og ut fra barnets behov for kontakt med foreldrene. Videre skal barnevernstjenesten allerede ved omsorgsovertakelsen utarbeide og vedta en plan for barnets omsorgssituasjon. Planen skal oppdateres, og senest innen to år etter fylkesnemndas vedtak skal det tas stilling til barnets framtidige omsorgssituasjon. Hensikten med planen er bl.a. at den skal søke å fjerne noe av den usikkerhet mange fosterbarn og foreldre opplever med tanke på hvor barnet skal bo i framtiden.

Barnevernstjenesten har videre et ansvar for å følge nøye med i utviklingen til både barnet og foreldrene, herunder vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse til enhver tid er til stede.

Dersom foreldrene trenger hjelp og oppfølging til å komme i en slik posisjon at de igjen kan ha omsorgen for barnet, har barnevernstjenesten, eventuelt i samarbeid med andre hjelpeinstanser, et ansvar for å bidra til dette. Barnevernstjenesten har dermed en plikt til å hjelpe foreldrene til å komme i en slik posisjon at de igjen kan få omsorgen. Dette gjelder på ethvert tidspunkt barnet er under omsorg.

Hvorvidt et omsorgsvedtak skal oppheves eller ikke, beror på en vurdering av om den situasjonen som nødvendiggjorde omsorgsovertakelsen, har endret seg slik at foreldrene kan gi barnet forsvarlig og varig omsorg. Hvorvidt foreldrene vil makte omsorgen for barnet ved tiltak i hjemmet, vil i denne sammenheng være et sentralt vurderingstema.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for et stort sett positivt svar når det gjelder ansvaret til barnevernstjenesten, å gjøre sitt beste for nettopp å sette foreldrene i den situasjon at de igjen kan få omsorgen for sitt barn.

Dette står imidlertid i motstrid til det som praktiseres i flere tilfeller. I én prinsipiell sak hvor foreldrene via sin advokat tok opp spørsmålet om nettopp å få en plan og legge forholdene til rette for en mulig tilbakeføring, svarer en kommunes barnevernstjeneste følgende: - Samarbeidet må nå i første omgang konsentreres om aktuell situasjon og den realitet at foreldrene er fratatt omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten legger til grunn, som fylkesnemndas vedtak lyder, en langvarig fosterhjemsplassering. Samarbeidet må nå derfor konsentreres om å få til et best mulig innhold i samværene mellom barnet og foreldrene.

Altså - intet arbeid skal gjøres for å gi omsorgen tilbake til de biologiske foreldrene, hvis - så vidt meg bekjent i denne saken - eneste feil i forhold til deres omsorgsevner er at de er blinde. Det betyr en aktiv hjelp fra barnevernstjenesten for nettopp å gjøre dem i stand til å ta omsorgen for sitt barn. Hva er statsrådens kommentar til at det hun selv har sagt, ikke følges opp av barnevernstjenesten i landet, og hva akter hun å gjøre med det?

Statsråd Grete Berget: Det har fra Regjeringens side også i forhold til den nye barnevernsloven vært lagt vekt på at så sant det er mulig, skal barn vokse opp med biologiske foreldre. Det er også grunnen til at vi har lagt veldig stor vekt på hjelpetiltakene, og vi har sett en stor økning i antall saker som baseres på frivillig hjelpetiltak for å komme inn på et tidlig tidspunkt og gi rett hjelp til barnet og foreldrene.

Å gå inn i konkrete saker er umulig for meg fra denne talerstol. Jeg forutsetter, og jeg har tro på, at barnevernstjenesten ute i kommunene følger loven og det regelverket vi har, når de behandler konkrete saker.

Carl I Hagen (Frp): I denne, som i andre slike saker, setter vi stortingsrepresentanter i en slags Kafka-lignende Catch 22-situasjon.

Statsråden uttrykker seg helt utmerket når det gjelder de prinsipielle synspunktene. Hver gang vi kommer med en sak fra virkelighetens verden, hvor barnevernstjenesten gjør det stikk motsatte av statsrådens prinsipielle synspunkter, så svarer statsråden at hun ikke kan gå inn i enkeltsaker. Vi får altså aldri målt statsrådens prinsipielle holdning mot den praktiske virkelighet ute i landets kommuner.

Da er mitt spørsmål: Hvorledes mener statsråden man kan få vurdert om barnevernstjenesten praktiserer barnevernsloven slik Regjeringens og Stortingets intensjoner var, og hvorledes mener hun vi skal få en situasjon hvor det er en reell klagemulighet til høyere myndigheter, der noen får en oppgave med å påse at barnevernstjenesten følger lovgivningen, i stedet for, som i dag, at det er altfor mange eksempler på at den ikke gjør det?

Statsråd Grete Berget: Vi sa da ny barnevernslov ble vedtatt her i Stortinget, at den skulle følges opp med en bred evaluering, og vi er i gang med det. Det er selvsagt at vi også går inn og ser på dette området og hvordan den nye loven har fungert. Da kan en også gå inn på konkrete saker. Men så lenge jeg ikke kjenner til hvilken konkret sak representanten Hagen viser til og kan gå inn i den konkrete saksbehandlingen fra denne talerstol, ber jeg om forståelse for at det er umulig for meg.

Hvis representanten snakker om en konkret sak, som det kan tyde på at han gjør, har vi jo det kommunale barnevernet og fylkesnemnda, og vi har også mulighet til å føre sakene for rettsapparatet. Hvis det nå er den konkrete saken jeg tenker på, som Hagen her omtaler, har også den vært oppe i rettsapparatet til vurdering. Jeg regner med at representanten Hagen ikke mener at jeg skal gå inn å overprøve en slik saksgang.