2.2 Skattelistene
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det
er viktig å ha kunnskap om de sosioøkonomiske sammenhenger og se
virkningene av skattesystemet i samfunnet. Informasjon om inntekts-
og skatteforhold er viktig for den kritiske debatten om både skattemessige
forhold og fordeling i samfunnet. Hensynene som taler for full offentlighet
rundt skattelistene, er balansert mot andre samfunnsmessige interesser,
som personvern og enkeltpersoners sikkerhet. Selv om det er en styrke
for demokratiet og offentlig debatt med åpne skattelister, er også hensynet
til personvern og vern av den private sfære en like stor forutsetning
for et demokrati. Retten til vern av personlige opplysninger er
også omfattet av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som
ved motstrid i annen lovgivning skal gå foran.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at forslagsstillerne påpeker at det er en svakhet
ved skattelistene at de ikke alltid gir korrekt uttrykk for de skattepliktiges
virkelige formue og inntekt. Men formålet med skattelistene er å
vise resultatet av skattefastsettingen, og listene skal gi riktig
utrykk for hva den enkelte betaler i skatt. Dermed er det unødvendig
å utvide listene med mer detaljert informasjon og gjøre disse mer
tilgjengelige for bruk.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, registrerer at det i svaret
fra statsråden pekes på at inkorporeringen av EUs personvernforordning
(GDPR) i personvernopplysningsloven i 2018 kan vanskeliggjøre anonyme
søk i skattelistene.
Dette flertallet ønsker å fremheve
viktigheten av at økt åpenhet rundt skattelistene må balanseres med
hensynet til personvern.
Dette flertallet mener det
er viktig at gjeldende regelverk gjennomgås med mål om å sikre mest
mulig åpenhet rundt skattelistene ved at privatpersoner kan foreta
anonyme søk, samtidig som personvernhensynet blir ivaretatt.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til
at åpenhet og transparens er avgjørende for tilliten til skattesystemet.
Samtidig er det viktig at denne åpenheten balanseres med andre samfunnshensyn,
som for eksempel personvern.
Et femte flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at disse partiene over lang tid har vært
opptatt av å sikre mest mulig åpenhet rundt skattelistene. I Innst.
430 L (2010–2011) står det blant annet:
«[...] Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener offentliggjøring
av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet[...].
Hensynet til åpenhet må likevel balanseres mot andre samfunnsmessige
interesser.»
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte senere imot forslaget
fra regjeringen Solberg i Prop. 94 LS (2013–2014) om å fjerne muligheten
til å søke anonymt i skattelistene.
Dette flertallet peker på at
det ble gjennomført 16,5 millioner søk i skattelistene i 2012, mens
det i 2021 ble gjennomført 1,6 millioner søk. Denne nedgangen vitner
om betydelig redusert bruk, noe som utfordrer prinsippet om åpenhet
rundt skattelistene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at bakgrunnen for innstrammingen av innsyn i skattelistene var
misbruk av informasjon, identitetstyveri og målretting av annen
form for kriminalitet, som ran, trusler, tyverier og bedragerier. Det
viktigste for å kunne se på fordelingsvirkningene av skattesystemet
ikke er informasjon om den enkelte skattyter, men informasjon på
aggregert nivå med eksempelvis postnummer, fødselsår og kjønn.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at pressen kan få utlevert de fullstendige
skattelistene og dermed kan foreta anonyme skattesøk. Tilgangen
gjør det også mulig å gjennomføre egne analyser og fremstillinger
og opparbeide seg et arkiv over tidligere års skattelister. Redaksjoner
som ikke oppfyller visse krav, frilansere og organisasjoner får imidlertid
ikke skattelistene utlevert. Den tekniske løsningen gjør at det
kreves en del ressurser for å nyttiggjøre seg av skattelistene,
og utleveringen koster penger. Dette er beskrankninger som gir dårligere
tilgang til nyoppstartede medier, mindre redaksjoner, enkeltjournalister og
organisasjoner som arbeider med skattespørsmål, men som ikke er
tradisjonelle mediebedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bedre tilgangen til skattelistene for blant andre
frilansjournalister og organisasjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at noe av det første det nye borgerlige flertallet vedtok etter
valget i 2013, var å fjerne adgangen til å søke i skattelistene
uten å gi personen man søkte på, opplysning om at man hadde søkt,
en innstramming som Norsk Presseforbund advarte om at kunne bety
«kroken på døra for mye undersøkende journalistikk». I sitt høringssvar
den gang innstrammingen ble foreslått, skrev Norsk Presseforbund,
Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag:
«Når det gjelder
forslaget om tilgjengeliggjøring av opplysninger om hvem som har
søkt i skattelistene, er dette noe som bryter med en lang tradisjon
om at innsyn i skattelister kan gjøres uten noen form for registrering
el. Vi er generelt skeptiske til dette først og fremst fordi vi
mener åpenhet om skattelister er et gode for samfunnet. Spesielt
er vi skeptiske fordi det kan gå ut over frilansere og små redaksjoner
som ikke har midler til å kjøpe seg tilgang til skattelistene. For
dem kan det være uheldig med varslede skattesøk, for eksempel i
en tidlig fase i research.»
Disse medlemmer viser
til at skattelistene i dag kun oppgir tre opplysninger: Den beregnede
skatten, netto inntekt etter fradrag som rentefradrag og skjermingsfradrag
samt ligningsformue fratrukket ulike verdsettingsrabatter.
Særlig for rike personer
med stor aksjeformue i form av unoterte aksjer og store skjermingsfradrag
vil avviket mellom beløpene som framkommer i skattelistene, og den
faktiske situasjonen kunne være svært stort. Den vanlige tolkningen
blant lekfolk, og etter disse medlemmers mening
trolig det etterlatte inntrykket av de årlige medieoppslagene, er
likevel at skattelistene gir et brukbart bilde av reell inntekt
og formue.
Disse medlemmer mener derfor
at skattelistene bør utvides slik at de i større grad reflekterer
personers reelle inntekt og formue. En slik utvidelse kunne for eksempel
vært å opplyse om bruttoinntekt før fradrag og netto formue målt
etter markedsverdi, ikke medregnet verdsettelsesrabatter som i dag.
Disse tallene reflekterer i større grad skatteyternes reelle inntekt
og formue og er opplysningene publikum etterspør.
Disse medlemmer understreker
at en slik utvidelse av innholdet i skattelistene og dermed grunnlaget for
skattefastsettelsen fortsatt vil ha mangler, blant annet på grunn
av at måten man i dag verdsetter verdien av unoterte aksjer og dyre
boliger på, fører til avvik sammenlignet med markedsfastsetting,
og at det er viktig at regjeringen fortsetter sitt arbeid med å
utvikle og forbedre verdsettelsesregler og ulikhetsstatistikken.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å inkludere brutto
inntekt før fradrag og netto formue før verdsettelsesrabatter i
skattelistene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede mulighetene for å sikre økt åpenhet om og
bedre tilgang til skattelistene for publikum. Utredningen bør ses
i lys av utviklingen på personvernområdet siden tilgangen ble innskrenket
i 2014.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet bidro
til at Stortinget ved lovvedtak i 2014 fikk fjernet muligheten for anonyme
skattesøk, blant annet etter råd fra Datatilsynet. Dette representerte
en vesentlig styrking av personvernet i Norge, og antall søk falt
med 90 pst. Disse
medlemmer viser til at det videre, etter 2014, har skjedd
en helt nødvendig innstramming i lover og regelverk både i Norge
og internasjonalt for å ivareta personvernet. Dette er ikke minst
nødvendiggjort av muligheten den teknologiske utviklingen har gitt
til å bryte personvernhensyn, også med økt kriminalitet som mulig
resultat.
Disse medlemmer viser til at
forslagene om å gå tilbake til en ordning med anonyme søk i folks
privatøkonomi ikke har noen saklig grunn i kontrollhensyn. All saklig
nødvendig informasjon om den enkeltes inntekts- og skatteforhold
ivaretas langt bedre av kompetente myndigheter enn av nysgjerrige
enkeltpersoner. Behovet for statistikk på aggregert nivå for å belyse
sosioøkonomiske forhold mv. er ikke avhengig av innsyn på personnivå
for allmennheten.
Disse medlemmer mener videre
at offentliggjøringen av lister over hvem som har høyest inntekt
og formue fordelt på postnummer, uten tvil er et uproporsjonalt
tiltak som bryter med grunnleggende personvernprinsipper. Det er
over 5 000 aktive postnummer i Norge, og på mediers postnummersøk
er «topp 25» per postnummer for de tre kategoriene inntekt, skatt
og formue tilgjengelig. Disse
medlemmer vil videre påpeke at norske nettavisers offentliggjøring
av slike private opplysninger er tilgjengelig for alle verdens opp
mot 5 milliarder internettbrukere og representerer en utfordring
knyttet til kriminelles målretting av svindel og annen kriminalitet. Disse medlemmer mener
at det eneste riktige hadde vært å avslutte den særnorske offentliggjøringen
av skattelistene og kriminalisere deling av ligningstall. Disse medlemmer påpeker
at det samtidig er viktig med fortsatt unntak for bankenes og kredittopplysningsbyråenes
legitime behov knyttet til kredittsjekk og bekjempelse av hvitvasking,
men dette må selvsagt gjøres på en slik måte at denne adgangen ikke
kan misbrukes av mediene gjennom oppslag på enkeltpersoner. Konsekvensen
av forslagene i saken fjerner alle personvernhensyn og legger den
enkeltes økonomi ut til allmenn beskuelse, helt uten saklig grunn.
Disse medlemmer viser til at
på det meste var det over 17 millioner anonyme søk i skattelistene,
og man kan igjen oppleve at skattelistene blir gjenstand for tabloid
moro og underholdning og en arena for snoking og misunnelse. I sin
kamp for å ta de rikeste vil Rødt ha dette tilbake. Forslagsstillerne
ser åpenbart helt bort fra en undersøkelse utført av Synovate som
viste at de som helst ville ha åpne skattelister fjernet, ikke var
de rikeste, men de som tjener minst. For mange var det en ubehagelig
opplevelse å være lavtlønnet når naboer hadde fri, anonym tilgang
til tallene, og slik risikere at familien ble hengt ut som fattige
og barn mobbet på skolen. Inntekt og formue er en privatsak som
først og fremst er mellom Skatteetaten og den enkelte skattyter.
Om flertallet på Stortinget nå skulle støtte Rødts forslag, ville
det være et stort tilbakeskritt for personvernet til den enkelte
innbygger i Norge.
Disse medlemmer viser også
til sine merknader i Innst. 567 S (2020–2021) til Representantforslag 235
S (2020–2021) fra representanter fra Fremskrittspartiet om et mer
investeringsvennlig Norge, hvor følgende forslag ble fremmet:
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med et kriminalitetsdempende
forslag om kriminalisering av medienes offentliggjøring av postnummerbaserte
oppslag i skattelistene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Innst. 261
L (2013–2014), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti gikk imot innstrammingene som ble gjennomført.
Disse medlemmer viser til
at siden disse endringene ble gjennomført, har søkene i skattelistene
falt dramatisk, og mener at dette fallet har bidratt til at vi i dag
har mindre transparens om økonomiske forhold i Norge. Disse medlemmer mener
at det ikke er dokumentert hold i påstander om at begrensningen
av innsyn av skattelistene i seg selv skal ha bidratt til å redusere
ulike former for kriminalitet basert på friere tilgang til disse
opplysningene, da det ikke er påvist noen slik direkte sammenheng. Disse medlemmer kan heller
ikke se at disse påstandene er tillagt vekt i forarbeidene til lovendringene
som er gjort om skattelistene. Disse medlemmer er også grunnleggende
uenig med Fremskrittspartiet, som synes å sette likhetstegn mellom
fall i antall søk i skattelistene og en styrking av personvernet. Disse medlemmer er
enig i at personopplysninger ikke bør offentliggjøres uten grunn, men
åpenhet om viktige økonomiske forhold er vesentlig av hensyn til
ytringsfrihet og retten på informasjon, og i denne saken er disse
hensynene langt mer tungtveiende enn det å minimere omfanget av
åpne personopplysninger.
Disse medlemmer understreker
at visse skranker for søk bør bevares for å unngå misbruk av innholdet
i skattelistene, herunder at det fortsatt bør kreves innlogging
for å lese skattelistene.
Disse medlemmer viser til
at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt i Innst. 567 S (2020–2021) fremmet et forslag med
samme intensjon som Rødts forslag i denne saken:
«Stortinget ber
regjeringen sikre større åpenhet rundt fordeling av verdiskapingen
i Norge blant annet ved å fjerne adgangen til hvem som søker i skattelistene.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en lovendring for å fjerne tilgangen til
opplysninger om søk foretatt på egen person i skattelistene.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige
lovendringer som sikrer at skattelistene fra tidligere år blir tilgjengelige
for publikum over en lengre periode enn i dag.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til en gjennomgang gjort av Finansavisen i
2021, som viste at ligningsformuen til en rekke av landets rikeste
utgjorde så lite som noen få prosent av den reelle formuesverdien
slik den årlig anslås av bladet Kapital. Kapitals topp 400-lister
gir et nyttig korrektiv til informasjonen som framkommer i skattelistene,
men dette medlem mener
det burde være et mål at denne informasjonen var friere tilgjengelig,
også for andre i norsk samfunnselite utenom de 400 rikeste.
Dette medlem viser til statsrådens
svarbrev av 9. februar 2023, der han skriver:
«Det er riktig at
skattelistene ikke alltid gir uttrykk for hva som er de skattepliktiges
virkelige formue og inntekt, men listene gir uttrykk for hva den
enkelte betaler i skatt. Formålet med skattelistene er å vise resultatet
av skattefastsettingen.»
Dette medlem mener dette er
en for enkel beskrivelse av hva som er formålet med skattelistene,
og viser til Finansdepartementets «Høringsnotat om innstramminger
i reglene om offentlige skattelister», datert 24. januar 2014,
der de peker på en bredere forståelse av hva som er hensikten med
åpne skattelister:
«Slik offentliggjøring
har tradisjonelt blitt ansett som viktig for den offentlige debatten
om hvordan skattesystemet fungerer, og for at folk skal ha tillit
til at skattesystemet er rettferdig.»
Dette medlem mener at innholdet
i dagens skattelister ikke kan sies å bidra i særlig grad til den
offentlige debatten om hvordan skattesystemet faktisk fungerer,
eller til å opplyse offentligheten om hvor rik og mektig landets
økonomiske elite faktisk er. At mange av de som det er allment kjent
at er blant landets rikeste personer, hvert år står oppført med
«0» i inntekt, eller med en ligningsformue som bare utgjør en liten
prosentandel av personens reelle formue, bidrar etter dette medlems mening
snarere til å skape mistillit til at skattesystemet er rettferdig.