Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Prop. 81 L (2021–2022) Endringer i forvaltningsloven (skyldkrav ved
administrativ foretakssanksjon og habilitetsreglenes anvendelse
for statsråder).
Komiteen viser til at det i
proposisjonen fremmes forslag til endringer i forvaltningslovens
regler om administrativ foretakssanksjon og forvaltningslovens regler
om habilitet. Komiteen peker
på at proposisjonen følger opp enkelte av forslagene i advokat Knut Høiviks
enpersonsutredning om foretaksstraff og korrupsjon avgitt 26. mai
2021, samt forslag fra forvaltningslovutvalget i NOU 2019:5 og en
anbefaling fra GRECO (Group of States Against Corruption) – Europarådets
ekspertgruppe mot korrupsjon.
Komiteen viser til at departementet
følger opp forslaget om å endre forvaltningsloven § 46 slik at det innføres
en hovedregel om at det gjelder et krav om uaktsomhet for å ilegge
administrativ foretakssanksjon. Hovedregelen vil gjelde med mindre
noe annet følger av bestemmelser i særlovgivningen. Komiteen merker seg
at departementet anslår at endringen vil ha begrenset betydning
i praksis, og at det fortsatt ikke vil være aktuelt med foretakssanksjon
ved hendelige uhell og force majeure.
Komiteen viser videre til at
bakgrunnen for forslaget blant annet er Høyesteretts dom avsagt
den 15. april 2021 (HR-2021-797-A). I dommen var spørsmålet om det
objektive straffansvaret for foretak var forenelig med straffebegrepet
i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2
og artikkel 7, slik det er fastlagt i Den europeiske menneskerettsdomstols
(EMDs) storkammerdom 28. juni 2018 «G.I.E.M. S.r.l. med flere mot
Italia» (EMD-2006-1828). Saken gjaldt foretaksstraff etter straffeloven
§ 27, men antas å ha betydning for tolkningen av forvaltningsloven
§ 46 om administrativ foretakssanksjon, ettersom slike sanksjoner
regnes som straff etter EMK. Komiteen viser til Høyesteretts
dom avsnittene 21–24 og departementets vurdering av dommen i Prop.
81 L (2021–2022) punkt 5.5.
Komiteen merker seg at departementet
mener at et generelt krav om uaktsomhet ikke bør ha karakter av å
være en minimumsregel, og at det fortsatt bør være adgang til å
fastsette regler om administrativ foretakssanksjon på «tilnærmet
objektivt grunnlag etter en konkret vurdering av behovet og forholdet
til EMK», jf. Prop. 81 L (2021–2022) side 28. Komiteen peker på at Høyesteretts
dom gjaldt foretaksstraff etter straffeloven, og at det ikke er
gitt at den EMK-rettslige vurderingen slår ut helt likt for administrativ
foretakssanksjon etter forvaltningsloven.
Komiteen merker seg at det
i bestemmelser om objektivt ansvar ved administrativ foretakssanksjon
i særlovgivningen må foretas en konkret vurdering av behovet for
slike regler på det aktuelle området. Det må dessuten alltid vurderes
om slikt ansvar ligger innenfor rammene av EMK artikkel 6 nr. 2
og artikkel 7. Komiteen understreker
at disse forholdene må tas i betraktning ved innføring av nye hjemler
og ved forvaltningens praktisering av eksisterende hjemler, og viser
til Prop. 81 L (2021–2022) kapittel 7.4.
Komiteen merker seg videre
at departementet foreslår at uaktsomhetsansvaret i forvaltningsloven § 46
skal kunne oppfylles av anonyme og kumulative feil, og legger til
grunn at EMK artikkel 7 ikke er til hinder for å ilegge foretak
ansvar for slike feil. Komiteen er
enig med departementet i at det å omfatte anonyme og kumulative
feil er godt egnet til å motvirke former for ansvarspulverisering,
og at det er sentralt for å oppnå den preventive effekten som er
hovedbegrunnelsen for ordningen med administrativ foretakssanksjon.
Komiteen viser til at departementet
følger opp forvaltningslovutvalgets forslag om at habilitetsreglene skal
komme til anvendelse på statsråder i egenskap av å være regjeringsmedlemmer.
Forslaget er begrunnet i hensynet til tilliten til det politiske
systemet. Konkret innebærer forslaget at forvaltningsloven § 10
andre setning oppheves. Komiteen viser
til at begrunnelsen for unntaket for regjeringsmedlemmer ikke lenger
er like aktuell etter at forvaltningsloven § 8 ble endret i 1977, og
at risikoen for at Kongen i statsråd blir beslutningsudyktig, er
for liten til å begrunne en videreføring av unntaket. Dessuten kan
hensynet til å sikre at regjeringen forblir et effektivt beslutningsorgan,
trekkes inn i habilitetsvurderingen etter forvaltningsloven § 6
andre ledd. Komiteen understreker
at habilitetsreglene ikke bør anvendes så strengt at de lammer eller
vesentlig fordreier beslutningssystemet i forvaltningen, og viser
for øvrig til departementets vurdering i Prop. 81 L (2021–2022) kapittel
8.5.