2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at målet
med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om helseforetakene
og de regionale helseforetakene arbeider målrettet og systematisk
for å sikre tilstrekkelig tilgang på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen merker seg at framskrivinger
tyder på et behov for i underkant av 30 pst. flere årsverk i spesialisthelsetjenesten
fram mot 2030 og 40 pst. fram mot 2040. Komiteen viser til at Riksrevisjonen
slår fast at helseforetakene allerede mangler personell i spesialisthelsetjenesten.
Både foretaksmøtet med de regionale helseforetakene til departementet
og undersøkelser fra andre miljøer viser at det er krevende å rekruttere
og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen peker på årsaker som at mange sykepleiere
jobber deltid, at sykefraværet er høyt, og at mange slutter i jobben
etter relativt få år.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonens
undersøkelse viser at helseforetakene ikke legger godt nok til rette
for å mobilisere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Komiteen viser
til at undersøkelsen viser at de enhetene som scorer høyt på positive
indikatorer innen fagkompetanse, læring av uønskede hendelser og
rom for trygt å ta opp kritikkverdige forhold, er enheter som kjennetegnes
ved høyere gjennomsnittlig stillingsprosent, at de lettere dekker
opp vakter med ansatte med god kompetanse ved korttidssykefravær,
har lavere ekstern turnover, færre ansatte som vurderer å bytte
jobb og sjeldnere mislykkes med å rekruttere arbeidskraft. Komiteen understreker
derfor at å løse bemanningsutfordringene er viktig for bedre kvalitet
i pasientbehandlingen.
Komiteen peker på at helseforetakene
etter Stortingets forutsetninger og i krav stilt fra foretaksmøtet skal
ha et styringssystem som sikrer at medarbeiderne har riktig kunnskap
og ferdigheter, utvikle en heltidskultur, redusere bruken av deltid
og jobbe målrettet med å beholde medarbeidere. Komiteen merker seg at bruken
av deltid er blitt redusert siden 2010, men at mange av helseforetakene
mangler en god systematikk for å skape en heltidskultur, og at det
fortsatt er mulig å mobilisere mer arbeidskraft blant de ansatte.
25 pst. av de deltidsansatte i utvalget oppgir at de ønsker å øke stillingsprosenten
sin. Blant de som ikke ønsker økt stillingsprosent, oppgir 71 pst.
at høyt arbeidspress er en viktig grunn til at de jobber deltid.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering av at det er lite tilfredsstillende at så mange ledere
svarer at det ikke er gjennomført en systematisk evaluering av grunnbemanningen,
da det gir et lite oppdatert grunnlag for å vite om grunnbemanningen
er riktig. Komiteen merker
seg at det er store forskjeller mellom de kliniske enhetene når
det gjelder andelen ansatte som svarer at det på siste vakt var
nok personell til å gi pasientene et godt tilbud. Komiteen peker på at stort
arbeidspress på grunn av lav bemanning igjen kan føre til at færre
ønsker heltidsstillinger. Slik blir arbeidskraft i liten grad mobilisert.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
i at for å løse bemanningsutfordringene i fremtiden, må helseforetakene
skape en heltidskultur og beholde sine ansatte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
peker på at styringsstrukturene i helseforetakene må sikre tilstrekkelig
grunnbemanning i alle enheter og systematisk legge til rette for
flere heltidsstillinger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant
Ulf Leirstein peker på at styringsstrukturene i helseforetakene
må sikre systematisk evaluering av grunnbemanningen i alle enheter
og systematisk legge til rette for flere heltidsstillinger.
Komiteen merker
seg at de regionale helseforetakene og helseforetakene ikke legger
godt nok til rette for å sikre nok rekruttering av sykepleiere,
jordmødre og spesialsykepleiere. Komiteen mener det ikke er
tilfredsstillende at mange helseforetak ikke har planer eller oversikter
som på en systematisk måte kartlegger behovet for spesialsykepleiere
og jordmødre på mellomlang sikt, altså 3 til 5 år. Komiteen viser til at bemanningsmodeller
kan brukes som strategiske verktøy for å kartlegge det langsiktige
behovet.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet fastsetter
kandidatmåltall for de helsefaglige utdanningene for å regulere
utdanningskapasiteten, blant annet på bakgrunn av innspill fra de
regionale helseforetakene. Undersøkelsen viser at alle de regionale
helseforetakene i perioden 2016–2018 har hatt en felles forståelse for
og gitt innspill om at utdanningskapasiteten for intensivsykepleiere
og operasjonssykepleiere bør økes, men innspillene fra de regionale
helseforetakene tallfester imidlertid ikke hvor mye utdanningskapasiteten bør
økes. Innspillene fra de regionale helseforetakene er videre ulike
i form og innhold. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering av at denne ulikheten og manglende tallfestingen
gjør at innspillene ikke har den presisjonen og systematikken som
er nødvendig for å være et godt grunnlag for kandidatmåltallene.
Komiteen merker seg at undersøkelsen
viser at kvaliteten på den nasjonale statistikken kan bedres, og forutsetter
at Riksrevisjonens anbefaling om å skaffe pålitelig informasjon
om antall uteksaminerte følges opp.
Komiteen understreker at det
må opprettes nok praksisplasser for å øke utdanningskapasiteten,
og merker seg at helseforetakene har utfordringer med å opprette
nok plasser. Et bedre samarbeid mellom de regionale helseforetakene
og utdanningsinstitusjonene er etter komiteens syn nødvendig.
Komiteen viser videre til
at Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange helseforetak ikke
prioriterer utdanningsstillinger på grunn av kortsiktige økonomiske
prioriteringer, og at dette kan forsterke mangelen på kritisk kompetanse
for driften på sikt. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonens
undersøkelse viser en sammenheng mellom enhetenes bemanningsutfordringer
og hvordan de ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandling.
I enheter med utfordringer med å rekruttere eller å beholde sykepleiere, jordmødre
og spesialsykepleiere er de ansattes opplevde kvalitet i pasientbehandling
dårligere. Komiteen merker
seg at dette også kan tyde på at avdelinger som satser på etterutdanning
og faglig oppdatering, er enheter som beholder ansatte og er attraktive
steder å jobbe fulltid. Ansattes opplevde kvalitet i pasientbehandlingen
er ikke et objektivt mål for den faktiske kvaliteten i behandlingen,
men komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering av at de ansattes egenvurderinger likevel
gir en klar indikasjon på at bemanningsutfordringer kan ha betydning
for kvaliteten på helsetilbudet som gis. Komiteen ser derfor på funnene
med bekymring.
Komiteen merker seg at selv
om helseforetakene har eller vil få store utfordringer med å rekruttere,
mobilisere og beholde kompetanse, viser undersøkelsen at det er
få helseforetak i alle fire regioner som kan dokumentere at de har
utarbeidet planer som viser hvordan de skal løse disse utfordringene. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering av at dette er kritikkverdig, og forutsetter
at systematiske planer for å møte bemanningsutfordringene innføres
i alle helseforetak.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering av at mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser
for tjenestilbudet til pasientene. Komiteen støtter Riksrevisjonens
anbefalinger.