Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til Representantforslag 172 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene
Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold, der det bes om en stortingsmelding
med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt
sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre. Forslagsstillerne
viser til behovet for oppfølging av NOU 2016:17 På lik linje – åtte
løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.
I forslaget vises det til at regjeringen har igangsatt et arbeid
med en sektoroverskridende strategiplan for likestilling av mennesker
med nedsatt funksjonsevne. Forslagsstillerne mener det vil være
hensiktsmessig at også Stortinget involveres i en helhetlig gjennomgang
av tematikken, og at en stortingsmelding kan være en egnet måte
å legge til rette for Stortingets deltakelse på. Komiteen viser til at regjeringens
strategiplan vil gjelde alle med nedsatt funksjonsevne, mens det
konkrete forslaget i saken gjelder særskilt stortingsmelding om
utviklingshemmede.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev til komiteen av 12. april 2018. I brevet viser statsråden
til at strategiplanen skal inneholde politiske mål, rammer og prioriteringer,
mens den skal følges av en handlingsplan med en oversikt over pågående
og planlagte tiltak for likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statsråden
viser videre til at regjeringen ikke ser det som hensiktsmessig
å følge opp NOU 2016:17 med en ny stortingsmelding, men at Stortinget
skal bli involvert i arbeidet med strategiplanen på egnet måte.
Komiteen viser videre til Dokument
nr. 15:1516 (2017–2018) til barne- og likestillingsministeren med spørsmål
om hvordan regjeringen vil sikre god involvering av og innflytelse
fra funksjonshemmedes organisasjoner i utarbeidelsen av regjeringens
helhetlig strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i statsrådens svar av 22. mai 2018 vises til avholdte
og planlagte møter med organisasjonene. Det vises også til et ønske
om god politisk forankring av arbeidet underveis, slik at alle berørte statsråder
føler eierskap til produktet. Det går derfor, i henhold til svarbrevet,
litt tid mellom hver gang det er hensiktsmessig å møte organisasjonene.
Statsråden viser videre til at det den 15. juni 2018 er planlagt
et møte med organisasjonene, der de får møte politisk ledelse i flere
departementer, og der tema er strategiplanen.
Disse medlemmer viser til sektoransvarsprinsippet
og viktigheten av at organisasjonene også har faste kontaktpunkter
med de ulike sektordepartementene, som legger mye av premissene
for innholdet i strategiplanen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for tett involvering av funksjonshemmedes
organisasjoner i alle ledd i prosessen under utarbeidelsen av regjeringens
helhetlige strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne,
herunder faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer.»
Komiteen viser
til Stortingets behandling 25. februar 2014 av Meld. St. 45 (2012–2013)
Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming, fremlagt
23. juni 2013, jf. Innst. 127 S (2013–2014), der Stortinget fattet
følgende enstemmige vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete
tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemning
sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet
til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettssikkerhet,
økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål
innfris.»
Komiteen viser til NOU 2016:17
På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter
for personer med utviklingshemming, som oppfølging av Stortingets
vedtak. Utvalgets innstilling var på høring med frist 2. mars 2017. Komiteen viser
særlig til høringsuttalelsen fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede,
der følgende understrekes:
«Vi er svært fornøyd
med at utvalget har gjort en så grundig gjennomgang av hele livssituasjonen
til personer med utviklingshemning. Utvalgets gjennomgang av dagens
situasjon bekrefter langt på vei vår opplevelse av situasjonen for
våre medlemmer. Vi er derfor svært glad for at utvalget har lagt
stor vekt på Norges forpliktelser etter internasjonale konvensjoner
i sine vurderinger. Det er dessverre slik at mange oppfatter personer
med utviklingshemning som en egen gruppe som har helt egne rettigheter
og plikter. Vi mener derfor det er ekstra viktig at det løftes frem
at rettighetene er de samme uansett funksjonsevne, og at alle skal
ha en reell mulighet til å nyte disse rettighetene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært en
prioritert oppgave for regjeringen. Flertallet viser i så måte
til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
som et viktig satsingsområde og et viktig bidrag til likeverd, likestilling
og samfunnsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Flertallet viser til at det
i Jeløyerklæringen er nedfelt en visjon om et samfunn der alle kan
delta, og der alle skal gis mulighet til å bidra i samfunnet, med særlig
vekt på å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne
i arbeidsliv og dagligliv.
Flertallet viser til at Rettighetsutvalget,
som ble oppnevnt høsten 2014, leverte sin utredning NOU 2016:17
På lik linje høsten 2016. Rettighetsutvalget ble opprettet som et
resultat av Stortingets behandling av Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet
og likeverd, jf. Innst. 127 S (2013–2014). I rapporten foreslås
det åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker
med utviklingshemming, herunder selvbestemmelse og rettsikkerhet,
likeverdig og inkluderende opplæring, arbeid for alle, god helse
og omsorg, eget hjem, kompetanse og kunnskap, koordinerte tjenester
og målrettet styring.
Flertallet viser til at en
vurdering av Rettighetsutvalgets anbefalinger er nedfelt som tiltak
i Jeløyerklæringen, og at regjeringen har besluttet å følge opp
utvalgets anbefalinger ved å utarbeide en strategiplan for likestilling
av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne vil beskrive politiske
mål, rammer og prioriteringer og hvordan staten skal innrette sin
virksomhet for å oppnå likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne,
i tillegg til å gi en samlet oversikt over pågående statlige tiltak
og beskrive nye tiltak. Flertallet mener
dette vil gi et tilstrekkelig grunnlag for oppfølgingen av Rettighetsutvalgets
rapport og ivareta utviklingshemmedes rettigheter på en god måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslagsstillerne i forslagets overskrift henviser til rettigheter
og likeverd samt tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene
til mennesker med utviklingshemming særskilt. Det samme gjelder
i selve forslaget om en stortingsmelding med forslag til tiltak
for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter
på lik linje med andre. I teksten om bakgrunnen for forslaget vises
det imidlertid til regjeringens igangsatte arbeid med en sektoroverskridende
strategiplan for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne,
med tilhørende handlingsdel for igangsatte og nye tiltak, med en
anmodning om at Stortinget involveres i dette arbeidet, og at en
stortingsmelding kan være en egnet måte å legge til rette for Stortingets
deltakelse på.
Disse medlemmer viser til at
en stortingsmelding om tiltak for utviklingshemmede bare vil være
delvis dekkende for den personkretsen regjeringens strategiplan
er ment å dekke.
Disse medlemmer viser til at
komiteen har valgt ikke å avholde høring i saken. Disse medlemmer forstår at
FFO, NHF og NFU går inn for at det legges frem en stortingsmelding
som forslått.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak
for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter
på lik linje med andre.»
Disse medlemmer viser
til Rettighetsutvalgets innstilling. Utvalget vektla åtte løft for
å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming,
som de mener i hovedsak kan iverksettes innenfor eksisterende kostnadsrammer. Disse medlemmer vil
særlig understreke utvalgets påvisning av at utviklingshemmede i
liten grad har tilgang til arbeidslivet. Kun 25 pst. av utviklingshemmede
i yrkesaktiv alder er i arbeid, og av disse deltar nær sagt alle
i arbeidsmarkedstiltak. De aller fleste har en form for varig tilrettelagt
arbeid, og over 90 pst. arbeider i skjermede virksomheter. De fleste
som ikke er i arbeid, deltar i kommunale dagsentre, og noen har
verken tilbud om arbeid eller dagaktivitet.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett for 2018, som ville
bidratt til å inkludere flere i arbeidslivet gjennom en sterkere satsing
på arbeidsmarkedstiltak, herunder en økning i antallet varig tilrettelagte
arbeidsplasser (VTA-plasser) gjennom en forpliktende opptrappingsplan. Disse medlemmer viser
videre til organisasjonenes ønske om å beholde VTA i statlig regi
og Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis
forslag om dette. Disse
medlemmer understreker også viktigheten av god oppfølging
av personer med varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett
til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med
andre.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede
retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett
til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av
befolkningen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning
for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell
utforming av eksisterende skolebygg.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal
ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet
for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse
til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder,
på linje med alle andre.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det leggesvekt på å sikre god koordinering
av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom
løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune
og stat.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres
på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig
tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske
målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»
Disse medlemmer vil
understreke at deltakelse i meningsfylte fritidsaktiviteter er viktig
for alle, herunder også tros- og livssynsutøvelse. Disse medlemmer viser til at
det finnes gode eksempler på aktiviteter, for eksempel i idrettslag
og i regi av kirken, og at det må være et mål at ingen utestenges
fra aktivitet på grunn av manglende tilrettelegging, som for eksempel
manglende bistand for å komme seg til og fra ulike aktiviteter.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til
å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
også til Dokument nr. 15:1427 (2017–2018) med spørsmål fra stortingsrepresentant
Olaug V. Bollestad om innstramminger i utviklingshemmede ungdommers
rett til muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole, og til
statsrådens svar, der hun bekrefter at en innstramming har skjedd,
og der hun i stedet henviser til kommunenes ansvar for å gi et tilbud
til disse elevene. Disse
medlemmer mener at dette er nok et eksempel på at regjeringen
overfører tiltak og ansvar til kommunene, uten at finansiering følger
med.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes
muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»
Disse medlemmer viser
videre til Stortingets behandling av Dokument 3:6 (2017–2018) Riksrevisjonens
undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk, jf. Innst.
312 S (2017–2018), der kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har
følgende merknad:
«Fleirtalet syner
til organisasjonar, som til dømes Norsk Forbund for Utviklingshemmede,
som meiner verjemålsreforma er ei fare for rettstryggleiken og menneskerettane
her til lands. Det er særs viktig at desse innspela blir tekne på
alvor, og at ein får eit verjemål som alle partar kan ha tillit
til.»
Disse medlemmer viser til at
en samlet kontroll- og konstitusjonskomité også bemerker:
«For å sikre selvbestemmelse
må avgjørelser så langt det er mulig støtte opp under den vergetrengendes
vilje og preferanser.»
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås
og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes
medbestemmelse og rettssikkerhet.»